Langt færre vil satse på nye selskaper

Mer enn 99 prosent av norske bedrifter er ikke børsnotert. Disse er derfor avhengige av ekstern kapital, særlig i tidlig fase. Men nettopp disse sliter mest med å få finansering. 

Ifølge aktivitetsrapporten fra Norsk Venturekapitalforening (NVCA) for 2024 har antallet tidligfase-investeringer falt jevnt siden 2021. Samtidig øker antallet nye oppstartsselskaper. 

Resultatet: Investeringsnivået er nå på sitt laveste på 18 år, og alt for få startups får finansering, ifølge foreningen.

Mens det i 2022 ble gjort 222 tidligfase-investeringer, var antallet i fjor redusert til 145.

Kapital og kompetanse 
Oppstartsbedrifter - spesielt innen teknologi - trenger ofte mye kapital raskt, men får begrenset hjelp fra bankene. 

– Slike bedrifter har sjelden sikkerheter å stille med som bankene krever. Derfor fungerer ikke banklån alene som kapitalkilde, sier administrerende direktør Allon Groth i NVCA.  

Groth har tidligere vært leder i kommunikasjon og samfunnskontakt i den statlige finansinstitusjonen Eksfin, men tok over i NVCA i april. 

Han forklarer at investorer ofte går inn tidlig og bidrar både med kapital og kompetanse. Denne forretningsmodellen kalles venturekapital. 

NVCA forener nesten alle de som holder på med venturekapital, vekstkapital og buyouts i Norge. Foreningen har 70 investerende selskaper, som i neste omgang har investert i 450 unoterte selskaper med nærmere 90.000 ansatte i Norge. 

Investeringene bidrar med en verdiskaping tilsvarende 2,6 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt. 

– Utrolig vanskelig å treffe 
Målt på beløp er det norske investeringsmarkedet dominert av få, store oppkjøp av etablerte selskaper, såkalte buyouts. 

I 2024 var det totale investeringsnivået i slike oppkjøp over 60 milliarder kroner. Selskaper i en tidlig fase fikk derimot tilgang til mindre enn 10 milliarder kroner av disse. 

Camilla Andersson er medgründer, daglig leder og styremedlem i det kvinnelige investornettverket WIN. Hun forklarer at investeringer i tidligfase innebærer høy risiko. 

– Det er så utrolig vanskelig å treffe riktig investering når bedrifter er i så tidlig fase, sier Andersen til Nett No. 

Vestlandet faller bak 
Vestlandet har lenge vært den nest største regionen for investeringer etter Østlandet. For første gang siden NVCA startet sine målinger i 2007, har Trøndelag passert Vestlandet med 50 prosent flere nye investeringer i fjor.

– Det har aldri skjedd før, sier Groth. 

Han han ingen enkel forklaring, men peker på at endringen startet med oljekrisen: 

– Det maritime miljøet på Vestlandet knyttet til olje og gass har fått mye investeringer tidligere. Men etter oljeprisfallet i 2014 har volumene falt kraftig. 

Pretio i Ålesund er ett av oppstartsselskapene som i fjor fikk utfordringer med å hente inn nok kapital.

Av 80 millioner kroner som de trengte for å starte opp, fikk de bare 20 millioner. Selskapet produserer kollagen for helsekostmarkedet og protein for kjæledyrmarkedet og havbruksnæringen. 

Også Molde-selskapet Axtech har slitt med innhenting av kapital. Det har gått så langt at de satt prosessen på pause. I år har de begynt på nytt. 

Investerer der de sitter 
Bedrifter på Vestlandet konkurrerer med selskaper i hele Norden om kapital. 

– Det er ikke sånn at en forvalter i Bergen, bare investerer i Bergen. Du finner fond i Stockholm eller Berlin som investerer i Bergen – og motsatt. Det betyr at hver bedrift på Vestlandet konkurrerer om pengene med selskaper i hele Norden, sier han. 

Samtidig er det vanlig at investorer investerer mer i sin egen region. 

– De kjenner sin egen region bedre enn forvaltere som sitter andre steder. Derfor ser vi at forvaltere på Vestlandet investerer en relativt større andel i lokale selskaper. Dette kalles patriotisk kapital, forklarer han. 

Flertallet av forvalterne i NVCA holder til på Østlandet, der også oppstartsmiljøet er størst. 70 prosent av investeringer i tidligfase skjer der. 

Ifølge Groth finnes det noen forvaltere i Bergen, Stavanger og Trondheim som er medlem i NVCA, men ingen i Møre og Romsdal per i dag.

Norge sist i Norden 
Ifølge NVCA-rapporten taper Norge mot sine nordiske naboer. 

I 2007 lå Norge på andreplass. Nå ligger Norge sist i investerte beløp og nest sist i antall investeringer – bak Sverige, Finland og Danmark. Investeringsnivået i Danmark og Sverige ligger mellom to og tre ganger over nivået i Norge.

Groth peker på flere årsaker: Lav oljepris, ustabile rammevilkår, formuesskatt og lavere statlige investeringer enn i Norden og Europa. 

– Samtidig har Finland og Danmark lagt bedre til rette for oppstartsbedrifter og investert tungt i disse, sier han. 

I Finland investerer staten mye i små bedrifter. I Norge har det vært diskusjon om å bruke mer offentlig kapital på den måten, men flertallet har vært imot. 

– Skal vi bygge flere og større teknologiselskaper i Norge, må vi snakke om mer enn skatt, understreker Groth.

Norsk økosystem svekkes 
– Om ikke Norge matcher ambisjonsnivået, rammebetingelsene og kapitalen inn i unoterte investeringer i Norden og EU, vil det på lang sikt svekke økosystemet for teknologi og investeringer i Norge, sier Groth. 

Han mener at konkurransen i Norden og EU vil bare bli tøffere framover.  

– EU lanserte nylig en ny strategi for startups og scaleups (scaleups er mer modne oppstartsselskaper, jour. anm. ). De vil gjøre EU mer konkurransedyktig for teknologiinvesteringer sammenlignet med USA og Kina, og tiltrekke seg mer venturekapital. 

Siden dette er et felles marked, vil et mer attraktivt EU øke gapet – selv om Norge ikke gjør noe «galt», sier han.  

Han understrekker at investeringer i unoterte selskaper er lønnsomme for alle parter, og at Norge bør lære av EU:

– Det er derfor USA har satset så kraftig på det, og hvorfor EU og UK gjør det nå. Vi må følge med på det som skjer i EU og i resten av Norden, og sørge for at vi ikke faller unødvendig bak. 

Håper på Covid-investeringer 
Groth sier at det er vanskelig å forutse hvordan situasjonen vil utvikle seg fremover.  

Ifølge ham har ikke hele avkastningen på investeringene som ble gjort i 2021 og 2022, vist seg ennå. 

– Under koronapandemien var rentene nær null, og det var lettere å hente kapital. Mange forvaltere fikk midler som de fortsatt er i ferd med å investere. 

Om det har lykkes, vises tidligst om tre år. 

Flest penger fra utlandet 
Mest kapital til norske unoterte selskaper kommer fra utenlandske forvaltere. I fjor investerte de over 55 milliarder kroner i norske porteføljeselskaper. 

Norske fondsforvaltere investerte mindre enn 10 milliarder kroner til sammen.  

Groth påpeker at salget av Schibsteds internasjonale rubrikkselskap, Adevinta, til et konsortium ledet av Permira og Blackstone, utgjør en stor andel av investeringsbeløpet fra utenlandske eiere. 

Likevel har andelen utenlandske investorer økt. 

– Kronen er svak, og som utenlandsk eier slipper man formuesskatt. Det gjør Norge attraktivt for utenlandsk kapital, sier Groth.  

Han mener dette ikke nødvendigvis er negativt: 

– Vi trenger all kapital vi kan få. Uten utenlandske investorer ville vi hatt langt mindre å jobbe med.  Men vi må ha sterke norske forvaltere med god lokalkunnskap i hele landet, legger han til.