Regjeringa sin avgjørelse om å fjerne fritaket for CO2-avgift for fiskefartøy i utenriksfart, har ført til massive kanselleringer fra fiskeflåten hos Bunker Oil.
Selskapet har bunkringsanlegg over store deler av kysten, og siden regelendringen tok til å gjelde har ikke telefonen stått stille, kunne Nett No fortelle torsdag.
– Dette fører nå til massiv flukt fra norske havner. Fritaket gjorde det mulig for fiskefartøy å bunkre i Norge, nå blir kostnaden dessverre for stor, forteller driftsdirektør Maren Kleven Fox hos Bunker Oil.
Situasjonen gjør at selskapet vurderer starte permitteringer av ansatte fra august og å legge ned sine anlegg i Finnmark.
Vil heller vurdere å utvide kompensasjonsordning
Nett No har spurt om finansdepartementet vil vurdere å reversere forskriftsendringen i lys av konsekvensene.
Statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) svarer at de i stedet vil vurdere om kompensasjonsordningen for fiskeflåten skal utvides, til også å gjelde fiske og fangst i fjerne farvann.
– Det er et sentralt prinsipp i Norges klimapolitikk at alle klimagassutslipp prises i tråd med forurenser-betaler-prinsippet. Dette gjelder også fiskeflåten, svarer Micaelsen i en e-post via kommunikasjonsavdelingen i departementet.
Statssekretæren peker på at det tidligere er varslet at fritaket gradvis vil avvikles, og at en opptrapping av CO2-avgiften skal gi insentiver til en grønn omstilling i næringa.
Han viser videre til at drivstoff som omsettes til fiske og fangst i fjerne farvann, registreres som utslipp i det norske utslippsregnskapet og inngår i Norges klimaforpliktelser.
– De har ikke gjort hjemmeleksa
Maren Kleven Fox i Bunker Oil har lest svarene fra departementet – og er ikke imponert.
– Dette er billig argumentasjon fra departementet sin side. De har ikke gjort hjemmeleksa og utredet konsekvensene av dette forslaget, sier hun til Nett No.
- Under kan du lese hele svarene fra departementet og Bunker Oil sine kommentarer.
– Forurenser-betaler-prinsippet faller her. Når flåten bunkrer i utlandet betales ikke en krone for forbrenningen av drivstoff i våre farvann, påpeker Kleven Fox.
Hun mener videre at det er urimelig at norske fartøy skal betale for forurensningen, når utenlandske fartøy ikke gjør det.
– Bidrar til større klimautslipp totalt
Bunker Oil-direktøren er ikke enig i at CO2-avgiften gir motivasjon for omstilling – rett og slett fordi fiskeflåten mangler reelle alternativer som gir lavere utslipp.
– Dermed blir dette en ren særnorsk avgift som rammer næringslivet uten å bidra til klimaet, sier Kleven Fox.
Hun viser til høringssvaret fra miljøorganisasjonen Zero i saka, som mente endringen gjør Norges klimapolitikk lite troverdig.
– Flåten sendes nå ut for å bunkre. Dette grønnvasker Norge på papiret, men bidrar til større klimautslipp totalt, legger hun til.
– Setter verdiskapning langs kysten vår i fare
På grunn av fritaket fiskeriet har hatt fra CO2-avgifta, har fiskebåtene tidligere kunnet seile til Shetland etter å ha bunkret i Norge – og starte fisketuren derfra.
Siden 1. juli har ikke Bunker Oil hatt en eneste større bunkring til fiskeflåten. Kundene forteller at de fyller drivstoff på Shetland, Færøyene, eller til havs fra tankskip
Kleven Fox påpeker at situasjonen både fører til lengre gange til utenrikshavner, høyere utgifter for fiskebåtrederne – og større risiko for utslipp når det bunkres til havs.
– Ringvirkningene kan ramme både fiskemottak og annen leverandørindustri til fiskeflåten. Dette setter verdiskapning langs kysten vår i fare, legger Bunker Oil-direktøren til.
– Vil følge effektene av dette tett
Nett No spurte hvordan departementet ser på konsekvensene for beredskapen ved en eventuell nedleggelse av bunkringsanleggene i Finnmark.
Statssekretær Torgeir Micaelsen påpeker at de er opptatt av at klimapolitikken ikke skal ha uheldige konsekvenser.
– Vi arbeider derfor med å kartlegge effektene som klimapolitikken har på eksempelvis bunkringsinfrastruktur og landingsmuligheter og vil følge effektene av dette tett de neste månedene. Såkalt «karbonlekkasje», at utslippene består, men kun flyttes til et annet «regnskap», er ikke ønskelig, legger Micaelsen til.
Kleven i Bunker Oil mener svaret ikke er godt nok:
– Å sitte på gjerdet å lure på hvordan dette går holder ikke av regjeringen her må de komme på banen fort, sier hun.
- Under kan du lese hele svarene fra departementet og Bunker Oil sine kommentarer.
Flertall for å fjerne avgiften
Det hører med til historia at det samtidig er et flertall på Stortinget for å fjerne avgifta for fiskeflåten.
Høyre-politikerne Monica Molvær og Carl-Henrik Myrseth Moltumyr er blant dem som har reagert på endringen i et innlegg på Nett No.
Fylkeslaget i Møre og Romsdal fikk gjennomslag for dette på nasjonalt nivå i eget parti, og deretter har både Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet kommet til samme konklusjon.
Svarene fra finansdepartementet med kommentarer fra Bunker Oil
Oppsummert fra statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap):
Det er et sentralt prinsipp i Norges klimapolitikk at alle klimagassutslipp prises i tråd med forurenser-betaler-prinsippet. Dette gjelder også fiskeflåten. Regjeringen er samtidig opptatt av faren for såkalte «karbonlekkasje» og vi vil derfor i forbindelse med 2026-budsjettet vurdere om kompensasjonsordningen for fiskeflåten skal utvides til også å gjelde fiske og fangst i fjerne farvann.
Kommentar fra Bunker Oil:
Forurenser-betaler-prinsippet faller her. Når flåten bunkrer i utlandet betales ikke en krone for forbrenningen av drivstoff i våre farvann. Det er også urimelig at norske fartøy skal betale for denne forurensningen når utenlandske fartøy ikke gjør det. Det blir dermed feil å prise dette gjennom bunkring i norske havner.
- Spørsmål fra Nett No: Vil regjeringen vurdere å reversere forskriftsendringen i lys av konsekvensene?
Svar fra finansdepartementet:
Det er et sentralt prinsipp i Norges klimapolitikk at alle klimagassutslipp prises i tråd med forurenser-betaler-prinsippet. Dette gjelder også fiskeflåten. Stortinget har som del av statsbudsjettet for 2025 vedtatt at fiskefartøy skal betale CO2-avgift for sine utslipp. Fiske og fangst i såkalte «fjerne farvann» betaler avgift med redusert sats. En alternativ til CO2-avgift, er kvoter. Utslipp fra fiske og fangst i fjerne farvann er ikke omfattet av EUs kvotesystem, i motsetning til utslipp fra større skip i utenriks fart. Drivstoff som omsettes til fiske og fangst i fjerne farvann, registreres som utslipp i det norske utslippsregnskapet og inngår i Norges klimaforpliktelser. I plandokumentet klimastatus og -plan for 2024. som Stortinget sluttet seg til, ble det varslet at fritaket for fiske og fangst i fjerne farvann skal avvikles gradvis fra 2025 til 2028. En forutsigbar opptrapping av CO2-avgiften gir klare insentiver for utslippsreduksjoner og grønn omstilling i næringen. De fleste av våre naboland har ikke CO2-avgift for fiske og fangst, selv om Island lenge har hatt en CO2-avgift uten kompensasjon. Regjeringen arbeider for dialog med våre naboland om hvordan vi sikre en grønn omstilling i fiskeriene på tvers av økonomiske og forvaltningsmessige soner.
Kommentar fra Bunker Oil:
CO2-avgiften gir ikke insentiver til omstilling fordi det ikke finnes reelle alternativer for fiskeflåten å omstille seg til. Dermed blir dette en ren særnorsk avgift som rammer næringslivet uten å bidra til klima. Hvis finansdepartementet hadde lyttet til høringssvarene ville de også sett at klimaorganisasjonen Zero synes dette gjør Norges klimapolitikk lite troverdig. Flåten sendes nå ut for å bunkre. Dette grønnvasker Norge på papiret, men bidrar til større klimautslipp totalt.
Svar fra finansdepartementet:
I løpet av 2024 begynte mange fiskefartøy å benytte fritaket for utenriks sjøfart ved bunkring i Norge. Antall liter bunkret med fritaket for fiske og fangst i fjerne farvann ble redusert med 100 mill. liter (-63 %) fra 2023 til 2024. Samtidig var det en økning i bunkring med fritaket for utenriks sjøfart med om lag 80 mill. liter (+21 %). Skatteetaten sendte på denne bakgrunn 20. mars 2025 på høring et forslag om å avgrense fritaket for utenriks sjøfart mot fiskefartøy. Departementet fastsatte 23. juni 2025 en forskrift om endring av særavgiftsforskriften i tråd med forslaget som var på høring, og disse vil ha virkning fra 1. juli 2025.
Kommentar fra Bunker Oil:
Dette fører nå til massiv flukt fra norske havner. Fritaket gjorde det mulig for fiskefartøy å bunkre i Norge, nå blir kostnaden dessverre for stor. En tråler som standard bunkrer 500 000 liter, har nå en merkostnad på 800 000 kr ved fiske i fjerne farvann og over 2 000 000 kr ved fiske i nære farvann. Det er ikke bærekraftig, og flåten reiser nå ut for å bunkre. Ringvirkningene kan ramme både fiskemottak og annen leverandørindustri til fiskeflåten. Dette setter verdiskapning langs kysten vår i fare.
- Spørsmål fra Nett No: På hvilken måte vil endringen føre til mindre klimautslipp?
Svar fra finansdepartementet:
Drivstoff som omsettes til fiske og fangst i fjerne farvann, registreres som utslipp i det norske utslippsregnskapet og inngår i Norges klimaforpliktelser. I plandokumentet klimastatus og -plan for 2024. som Stortinget sluttet seg til, ble det varslet at fritaket for fiske og fangst i fjerne farvann skal avvikles gradvis fra 2025 til 2028. En forutsigbar opptrapping av CO2-avgiften gir klare insentiver for utslippsreduksjoner og grønn omstilling i næringen. De fleste av våre naboland har ikke CO2-avgift for fiske og fangst, selv om Island lenge har hatt en CO2-avgift uten kompensasjon. Regjeringen arbeider for dialog med våre naboland om hvordan vi sikre en grønn omstilling i fiskeriene på tvers av økonomiske og forvaltningsmessige soner.
Kommentar fra Bunker Oil:
Gjentar at det finnes ikke alternativer til grønn omstilling for flåten per nå. Verdikjedene til alternative drivstoff er heller ikke bærekraftige. Konsekvensen av innføring av avgiften for fiske blir større klimautslipp pga lenger gange til utenrikshavn, alternativt «high sea»-bunkring utenfor 12 nautiske mil. Trålere i nord har allerede denne uken begynt med «high sea»-bunkring. Dette fører til økte klimautslipp og miljørisiko i forhold til utslipp.
- Spørsmål fra Nett No: Hvordan ser regjeringen på eventuelle konsekvenser for beredskapen ved en nedleggelse av alle Bunker Oil-anlegg i Finnmark?
Svar fra finansdepartementet:
Regjeringen er opptatt av at klimapolitikken ikke skal ha uheldige konsekvenser for andre fiskeri- og beredskapsmessige mål. Vi arbeider derfor med å kartlegge effektene som klimapolitikken har på eksempelvis bunkringsinfrastruktur og landingsmuligheter og vil følge effektene av dette tett de neste månedene. Såkalt «karbonlekkasje», at utslippene består, men kun flyttes til et annet «regnskap», er ikke ønskelig. CO2-avgiften for øvrig del av fisk og fangst, ble innført i 2020 sammen med en midlertidig kompensasjonsordning for fiske- og fangstfartøy. Kompensasjonsordningen er økt flere ganger, og er nå på en halv milliard kroner. Ordningen bidrar til å støtte næringen gjennom den grønne omstillingen og redusere risikoen for karbonlekkasje. Regjeringen vil i forbindelse med 2026-budsjettet vurdere om kompensasjonsordningen for fiskeflåten skal utvides til også å gjelde fiske og fangst i fjerne farvann.
Kommentar fra Bunker Oil:
Vi kan hjelpe regjeringen med denne kartleggingen allerede i dag. Alle bunkringer som var meldt inn før 1.juli og skulle finne sted denne uken er kansellert. Vi har en åpen dialog med kundene og kan fortelle at de oppga Shetland, Færøyene og «high sea»-bunkring fra tankskip som ny levering. Vi har ikke hatt en eneste stor bunkring til fiskeflåten siden 1.juli og heller ikke fått meldt inn nye. Det er dramatisk – vi vurderer også situasjonen fortløpende og hvis dette ikke endrer seg må vi starte nedstenging. Vi er også hovedleverandør til forsvaret, men overlever ikke på de alene. Det meldes at redere allerede har startet «high sea»-bunkring fremfor å komme til norske havner. Å sitte på gjerdet å lure på hvordan dette går holder ikke av regjeringen. Her må de komme på banen fort!
Publisert: 04.07.2025 17:19
Sist oppdatert: 07.07.2025 16:48
