Vil serieprodusere roboter for dagligvarebransjen
TESTING: Deler av teamet fra Currence Robotics i arbeid med å teste den selvkjørende trucken med robotarm. Fra venstre: Eugene Petrichenko, Terje Berset, Fredrik Midtbø, Uladzislau Lazouski, Rasmus Tjørstad og Olivier Roulet-Dubonnet. 
Nytt

Vil serieprodusere roboter for dagligvarebransjen

Allerede i år vil H.I. Giørtz ta i bruk den første roboten fra Sula-bedrift med hårete mål.

Marius Rosbach
07.02.2019

Under merkenavnet Currence Robotics har et team med ingeniører og matematikere i selskapet Kurant Utvikling satt seg som mål å utvikle en enkel robotløsning for henting og stabling av dagligvarer.

– Målet vårt er serieproduksjon av roboter på Sunnmøre. Det er ambisiøst, men vi er ganske sikre på at skal klare å selge dette, forteller Torbjørn Krogen til NETT NO.

Den tidligere logistikksjefen i H.I. Giørtz er én av to opprinnelige gründere i selskapet som nylig fikk støtte fra Forskningsrådet. Tidligere seniorforsker ved SINTEF, Olivier Roulet-Dubonnet, er den andre som har vært med fra starten.

– Vi har fått med flinke folk og føler vi har et veldig bra driv på det vi holder på med for tida, sier Krogen.

Rullende robot-truck
Enkelt forklart dreier det seg om en liten selvgående truck med en robotarm som er i stand til å hente varer på lager, transportere dem til et ønsket sted og stable dem.

– Det er gjerne snakk om 5000-6000 varer på et slikt lager. Roboten skal finne den rette varen, gripe den rett og plassere den videre på rett sted, forteller han.

I dag er det i stor grad ansatte som plukker varer fra paller med syltetøy, mel eller vaskemiddel ute på lagrene og får de på plass i butikkene. Tanken med roboten fra Currence Robotics, er at den skal jobbe sammen med mennesker for å redusere belastningen for de ansatte. Samtidig vil den sørge for en raskere og mer effektiv varebehandling. Muligheter til å ha drift større deler av døgnet, kan også være blant fordelene.

nettnohalf

H.I. Giørtz tar i bruk pilotrobot
Gründerne har allerede solgt den første pilotroboten, som i august skal settes i arbeid ved lageret til H.I Giørtz. Familiebedriften har vokst seg store på transport og engroshandel.

– De har vært en kjempeviktig fødselshjelper for oss og bidratt til at vi har kommet så langt som i dag. Her har vi fått lov til å teste ting fortløpende. Samtidig ligger det store muligheter her for Giørtz om vi får til dette, påpeker Krogen.

Ved hjelp av støtten fra forskningsrådet vil de nå ha råd til å hente rådgivere og ekspertise til å videreutvikle seg langt raskere enn de ellers kunne gjort.

– Vi har et tidsvindu nå hvor vi tror det er et attraktivt marked. Nå kan vi komme raskere på banen med et produkt med betydelig høyere kvalitet og stabilitet, enn vi ellers kunne gjort, forklarer gründeren.

Han påpeker at drahjelpa fra Innovasjon Norge og NTNU også har vært avgjørende i arbeidet.

Krever ikke store investeringer
Automatiserte lagerløsninger innebærer i dag ofte betydelige kostnader og investeringer i både utstyr og bygg. Under en dagligvaremesse for noen år siden tok Krogen seg i at han var skuffet over hvor langt – eller rettere sagt kort - utviklingen var kommet.

– Dagens automasjonsløsninger krever ofte voldsomme investeringer og store endringer i lagerets infrastruktur. Vi har tatt utgangspunkt i tilgjengelig teknologi rundt selvgående trucker og utviklet en rimelig robot tilknyttet denne, forteller Krogen.

Målgruppen er i første omgang det skandinaviske dagligvaremarkedet. Om det lykkes, kan det åpne mulighetene for en lansering globalt. Gründerne mener dessuten at roboten deres vil være interessant for flere bransjer.

Vil skape verdier – framfor å kjøpe
Skeptikere vil kanskje frykte at arbeidsplasser går tapt ved at roboter overtar oppgavene på lagrene, men det mener Krogen er en passiv holdning. I stedet mener han slike teknologisatsinger kan bidra til å skape mer framtidsretta arbeidsplasser.

– Alternativet er å vente på at noen andre utvikler teknologien. Men hvorfor skal vi vente på at en fyr i San Francisco finner på noe smart og kjøpe av ham? Vi ønsker heller å skape verdier her lokalt. Et annet poeng er at vi trenger spennende jobber til de flinke ingeniørene som utdannes ved NTNU og andre steder, sier han engasjert.


Alternativet er å vente på at noen andre utvikler teknologien

Publisert: 07.02.2019 05:57

Sist oppdatert: 10.03.2022 23:44