De små og mellomstore bedriftene – ryggraden i norsk økonomi

De siste to årene med pandemi har vært krevende for mange små og mellomstore bedrifter. Mange så frem til gjenåpningen og til lysere tider. Så kom Russlands invasjon av Ukraina, energikrisen i Europa, høypristid, økte renter og økt inflasjon. To uforutsigbare år ble avløst av en om mulig enda mer uforutsigbar tid.

Små og mellomstore bedrifter er spesielle. De har ikke store administrasjoner å skalere opp eller kutte ned på, her må alle mann til pumpene når utfordringer oppstår og når problemer må løses. Det kan selvfølgelig være en utfordring, men det er også det som gjør Norges små og mellomstore bedrifter til eksperter på både tilpassing og omstilling.

Flere opposisjonspartier har trukket frem og kritisert den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener over 750 000 kroner. Vi har forståelse for at ingen bedrifter ønsker økte skatter, men vi mener dette er en god løsning for de mindre bedriftene som i stor grad ikke vil rammes av denne økningen. Budsjetter må nå en gang gå i balanse, og alternativet med å øke selskapsskatten til 23% ville rammet små og mellomstore bedrifter betydelig hardere.

Næringslivet trenger forutsigbarhet i en uforutsigbar tid. Det vil nok alle politikere og næringslivsledere nikke anerkjennende til. Det er også noe regjeringen leverer på. Vi leverte et stramt budsjett, nettopp for å skjerme mindre bedrifter og industri fra ytterligere prispress og raskere renteøkninger.

Når priser på viktige innsatsfaktorer svinger voldsomt blir det vanskeligere å planlegge driften fremover. Det kan for eksempel bli enda mer krevende for en industribedrift å gjøre lånefinansierte investeringer i grønn teknologi med uvisshet om rentens utvikling. Og selskaper i en vekstfase med høy gjeldsgrad vil kunne oppleve at inntektene ikke strekker til for å dekke renteøkningene.

Faktisk viser NHOs egne undersøkelser at norske bedrifters tre største bekymringer er økte innkjøpspriser, høye energipriser og husholdningenes kjøpekraft. Regjeringen leverer en politikk som bidrar til å svare ut disse bekymringene med et stramt budsjett, redusert oljepengebruk, strømstøtteordning til bedriftene, fastprismarked for strøm, og en strømkompensasjon for husholdningene som bidrar til å holde kjøpekraften oppe. Trygg økonomisk styring er den aller viktigste rammebetingelsen regjeringen kan gi næringslivet for 2023, og det leverer vi på.

Men vi ser også fremover, og Norge skal være et enkelt land å starte og drive egen bedrift i. Derfor har vi satt ambisiøse mål for forenklingsarbeidet. Vårt mål og marsjordre til byråkratiet er at næringslivet skal spare 11 milliarder på reduserte offentlige krav og avgifter frem mot 2025. I tillegg gjør vi virkemiddelapparatet mer tilgjengelig, slik at flere små og mellomstore bedrifter kan få hjelp og støtte til utvikling, vekst og verdiskaping.

De små og mellomstore bedriftene er viktige for norsk økonomi, og for Arbeiderpartiet. Rundt om i hele landet arbeider vanlige folk i en liten butikk, et mindre rådgivingsselskap, på tannklinikken eller på verkstedet. De er ryggraden i norsk økonomi, og det vil vi at de også skal være i årene som kommer.