Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden – det blir bare verre

Vi må snakke om demografi! Demografien forteller oss om folketallsutviklingen innenfor et gitt geografisk område. Den gir videre info om alders- og kjønnsfordeling, geografisk fordeling, flytting, samt inn- og utvandring.

Vi har gjennom media vært vitne til en omfattende og krevende skoledebatt i Innlandet. Folk er frustrerte, sinte og oppgitte. Det kan virke som om flertallets forslag til ny skolestruktur kom uventet på de aller fleste. De fleste ser endringene i demografien, men noen ganger kan fakta være vanskelig å ta innover seg. Vi som er politikere må slutte å forvirre folk med å fortelle dem at vi kan få gode skoler med brede fagtilbud til beste for eleven og næringslivet, bare vi har skattepenger nok. Gode videregående skoler er avhengige av tilstrekkelig antall elever, kompetente lærere og samarbeid med arbeidslivet for å kunne tilby kvalitet i læringsutbyttet.

For noen måneder siden ble Fylkesstatistikken for Møre og Romsdal presentert. Dette er både interessant og spennende lesning som gir et frempek på hvordan samfunnet vårt utvikler seg. To vesentlige trender er markante også for vårt fylke.

Levealderen øker kraftig og fødselstallene synker. Da jeg ble født på slutten av 50-tallet var forventet levealder i Norge vel 71 år for menn og knapt 75 år for kvinner. Til sammenligning er den i dag vel 81 år for menn og 85 år for kvinner. I samme periode har fødselsraten blitt mer enn halvert.

Befolkningsendringer er et fenomen som både samfunnet og politikken må håndtere i årene som kommer. Vi har strukturer innenfor de aller fleste offentlige oppgaver som vil bli sterkt preget av store endringer fremover. De barna som skal gå videregående skole om 10 år er allerede født. I 2035 vil vi ha ca. 400 færre elever i fylket. Klarer vi da å opprettholde skolestrukturen, og vil vi ha nok kvalifiserte lærere? Vi må dimensjonere tjenesteproduksjonen på rett nivå både av hensyn til inntekter, kostnader, innhold og mangel på kompetanse. Nedlegging av skoler og mangel på fagfolk er forventede konsekvenser av betydelige befolkningsendringer. Denne utviklingen vil påvirke samfunnet vårt i sterk grad fremover.

Derfor må vi snakke mer om demografi. Forskere og fagfolk har lenge advart politikere og andre beslutningstakere om at befolkningsendringene kommer til å skape utfordringer for samfunnet på lang sikt. Realitetene er dessverre ikke slik som Vedum fremstiller det når han skryter av at distriktspolitikken virker fordi vi nå opplever en befolkningsøkning i distriktene. 

Regjeringen har ikke funnet oppskriften for å motvirke sentralisering. Befolkningsøkningen i distriktskommunene henger sammen med et helt annet forhold, nemlig Putins angrepskrig mot Ukraina. Siden 2022 er det kommet over 85.000 ukrainske flyktninger til Norge. De har blitt bosatt i alle landets kommuner. Flyktninger fra Ukraina er ikke et virksomt distriktspolitisk virkemiddel på lengre sikt.

Arbeidskraft er vår viktigste ressurs, en begrenset ressurs vi må nytte godt. Det fordrer at ungdommen må få tilgang til utdanning som dekker samfunnets kompetansebehov. Videregående skoler er grunnmuren i denne kompetansen. Skolen må derfor gi både kvalitet og valgmuligheter. Det kan bli vanskelig med halvtomme klasserom og et begrenset tilbud.

Av fylkestingsrepresentant Bente Bruun (H)