Distriktene er motor for omstilling og verdiskaping
Norge trenger vitale regioner som bidrar til verdiskaping både regionalt og nasjonalt. En kombinasjon av innovative bedrifter og utdannings- og forskningsmiljøer som underbygger næringslivets og samfunnets behov for kunnskap og kompetanse - det er oppskriften, skriver Agnes Gundersen (leder for Møreforsking) sammen med Iselin Marstrander (Nordlandsforskning), Anders Johan Almås (Vestlandsforskning) og Karl Gunnar Sanda (Telemarksforskning).
For å skape et robust samfunn og et blomstrende næringsliv må vi ha evne til omstilling og å tenke nytt. Det krever innsats både fra aktører i næringsliv, forskningssektoren, myndigheter og innbyggere. NOU 2020-12 «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn» ble fremlagt for høring mot slutten av 2020. En sentral konklusjon i den er at distriktene er viktige drivere i verdiskapningen i Norge, og at produktiviteten i næringslivet er høyest i de minst sentrale kommunene.
Tett på
De regionale forskningsinstituttene ble opprettet av regionale offentlige myndigheter på 1970/1980-tallet, og er bevisst plassert utenom de store byene. De spiller en nøkkelrolle i regionale innovasjonssystemer. Instituttene har et annet samfunnsoppdrag enn universiteter og høgskoler. De er fleksible organisasjoner som er spesialtilpasset til å være «på hugget» for å bistå regionalt næringsliv og offentlig sektor med anvendt FoU.
At pådrivere for forskning og utvikling er til stede tett på, og kjenner distriktet og næringene der inngående – det er og vil være viktig for å skape nye næringer og verdier. De regionale forskningsinstituttene spiller en nøkkelrolle i regionale innovasjonssystemer.
Tilgjengelig og relevant
Endringer og utvikling i markeder og i samfunnet skjer raskere og raskere. Næringslivet må ha evne til å omstille seg raskt. Skal bedriftene lykkes med å realisere sine muligheter trenger de rask tilførsel av kunnskap, og gode sparringspartnere.
Det er også viktig at mulighetene for forskningsstøtte matcher deres behov. Utredningen vist til over understreker viktigheten av å bygge kompetansemiljøer i hele Norge og ivareta en differensiert instituttstruktur for norske forskningsmiljøer.
Slik kan næringslivet ha tilgang til kompetanse som er dynamisk og fleksibel. Synergier og samarbeid mellom regionale forskningsinstitutt, universitets- og høyskolesektoren i distriktene kan være fruktbare.
Utvikle sine fortrinn
Regionenes ulike særpreg gjør at de har ulike behov for kunnskapsutvikling. Skal norsk næringsliv hevde seg i en økende internasjonal konkurranse, må vi være gode på å stimulere relevant kunnskapsbygging for de enkelte regionene.
De regionale forskningsinstituttene besitter unik kunnskap og forståelse for det regionale næringslivet og kan på kort varsel svare på enkeltbedrifters eller næringers behov for bistand og ny kunnskap. Deres innsats gir verdifulle resultater for lokalt og regionalt næringsliv.
Møreforsking har for eksempel lenge samarbeid med norske produsenter av marine oljer. Sammen har de utviklet en sensorisk standard for marine oljer, som gjør det lettere å skille ulike kvaliteter til ulik bruk. Dette gir dem et konkurransefortrinn i et voksende internasjonalt marked.
Andre eksempler er Nordlandsforskning som over flere år har bidratt til å utvikle regionalt reiseliv, og Vestlandsforskning som har bidratt til å heve IKT-miljøene i Vestland.
Næring og samfunn
Næringsutviklingen må ses i tett sammenheng med samfunnsutvikling og bo-attraktivitet. For å tiltrekke seg arbeidskraft og bedrifter, må stedet være attraktivt for hele familien med de fasiliteter og incentiver som kreves.
I tillegg er relevant kunnskap nødvendig for å være i stand til å lede samfunnsutviklingen i regionen. Derfor bør man styrke de nye fylkeskommunene som strategiske utviklingsaktører.
Regionenes ulike fortrinn bør spisses, samtidig som de må adressere de store samfunnsutfordringene. De vil ha behov for å tilpasse retning og veivalg for å kunne utnytte og realisere sine fortrinn og muligheter.
De regionale forskningsmiljøene besitter viktig kulturforståelse, relevant kompetanse, innsikt og erfaring som næringsliv og samfunnslivet i distriktene trenger. Det gjør dem til nøkkelspillere i arbeidet med å få til omstilling og vekst i distriktene. De kan samtidig bidra til å knytte lokale aktører til viktige nasjonale og internasjonale nettverk.
De regionale forskningsinstituttene er med i større nettverk der de selv bidrar og får tilgang til eksellent kompetanse. Slik har distriktsaktører til enhver tid tilgang til med kunnskap i verdensklassen. Alt dette er faktorer utløsende for verdiskapning.
Bidrar til lokal samfunnsutvikling
Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk må sees i sammenheng med øvrige virkemidler som har betydning for regional utvikling. Den bidrar blant annet til utviklingen av bærekraftige og attraktive byer og lokalsamfunn. De kan bidra til analyser og gi innspill til regionale innovasjonsstrategier og næringsutvikling. Gjennom forskningssamarbeid kan de regionale forskningsinstituttene ta en aktiv rolle i å stimulere næringslivet til utvikling og innovasjon for samfunnsnytte.
Nye næringer skal vokse frem og eksisterende skal fornye seg. Å realisere næringslivets muligheter i regionene krever kunnskap, nærhet og en effektiv kombinasjon av virkemidler. Forsknings- og innovasjonsinnsatsen bør derfor ivareta regionale behov og prioriteringer. Regionalt forankrede forskningsinstitutter har i sin dynamiske måte å være markedsorientert på en unik evne til raskt å kunne svare på distriktenes behov. Vi skal fortsette å bygge Norge. Tett på – der verdiskapning skjer.
Vi skal fortsette å bygge Norge. Nye næringer skal vokse frem og eksisterende skal fornye seg. Å realisere de næringsmessige mulighetene i regionene krever kunnskap, kompetansemiljø, nærhet og en effektiv kombinasjon av virkemidler. Forsknings- og innovasjonsinnsatsen bør derfor ivareta regionale behov og prioriteringer. Tett på – der verdiskapning skjer.
Publisert: 17.05.2021 16:00
Sist oppdatert: 21.08.2021 14:41