Synspunkt
Gratulerer med dagen damer- Flytt til Ålesund, og bli her!
I dag er det ganske nøyaktig ett år og fire måneder siden jeg gikk mot strømmen og flyttet tilbake til Ålesund som ung kvinne. Så, hvordan har dette gått? Går det an å flytte «hjem» uten mann og barn? Hva er status på regionens attraktivitet? Kan man som nyutdannet, ung kvinne trives i denne trauste, mannsdominerte regionen- blottet for kultur, skriver Benedicte Elina Hurlen i Næringsforeningen - Ålesundregionen.
30.12.2019
Møre og Romsdal har en utfordring knyttet til det å tiltrekke seg kvinner til å ville bo og jobbe i regionen. Dersom Møre og Romsdal skal være et konkurransedyktig fylke når det kommer til næringsliv og vekstkraftige lokalsamfunn, må vi rekruttere flere kvinner med høy utdannelse og kompetanse til regionen.
Det fremkommer i en rapport fra Otterlei og Nystrand (2017) det faktum at hvor mange menn det er i ledende posisjoner har betydning for rekrutteringen av ledere, og at menn ofte ansetter menn. Til tross for denne ubalansen mellom kvinner og menn har svært få av virksomhetene i regionen tiltak rettet mot å øke andelen kvinnelige ledere, et funn som er overraskende sett i lys av en stadig tilbakevendende diskusjon rundt temaet «flere kvinner til regionen» (Otterlei og Nystrand, 2017).
Jeg har nok vært over snittet heldig som fikk starte min karriere i Næringsforeningen – Ålesundregionen. Vi er i dag et team bestående av 3 kvinner med høyere utdannelse og fokus på karriere. Jeg har en kvinnelig leder med tung erfaring fra privat næringsliv- både som administrerende direktør og innehaver av en rekke styreverv.
Ålesundregionen trenger flere kvinner i styreposisjoner og lederstillinger. En rapport fra Møreforskning viser at det i Møre og Romsdal kun er 15 prosent kvinnelige daglige ledere i aksjeselskap (AS) og at kvinnelige styrerepresentanter i AS utgjør knappe 18 prosent. Andelen kvinnelige ledere i Ålesundregionen utgjør ca. 30 prosent. Et funn fra Møreforskning viser også at det er menn som dominerer ledelsesnivåene under toppleder, og at det fremstår som en systematisk ubalanse mellom kjønn i ledelsesstrukturen. Når man har forskning som viser at avkastningen til børsnoterte selskaper øker i takt med antall kvinner i styret, samtidig som aksjerisikoen reduseres, så sier det seg selv at vi ikke har råd til å fortsette dagens trend.
Jeg har ambisjoner for fremtiden og jeg ønsker å bli leder. Derfor er det for meg svært givende å arbeide i en organisasjon som ser verdien og viktigheten av å øke antall kvinnelige ledere i regionen.
Næringsforeningen har de siste 7 årene arrangert konferansen «Damene først», som har hatt som mål å engasjere og motivere kvinner til karriere og lederskap. Som følge av god oppslutning rundt konferansen «Damene først» satte vi også i gang et treårig prosjekt med samme navn med støtte fra Møre og Romsdal fylke. I forbindelse med dette prosjektet bestilte vi blant annet forskningsrapporten fra Møreforskning (Otterlei og Nystrand, 2017) som jeg henviser til i denne kronikken.
Det er ingen tvil om at interessante jobber og godt kompetansemiljø er viktig for å tiltrekke seg høyt utdannede mennesker. En utfordring for regionen har vært at det er en oppfatning om at næringslivet ikke har tradisjon for å verdsette den type kompetanse som høyere utdanning gir. Man fremstår heller ikke da som en kunnskapsregion, noe som vil være viktig for å tiltrekke seg folk med høyere utdanning.
Videre er næringslivet i regionen kjent for å være nettverksbasert noe som gjør at mange jobber ikke blir lyst ut og da ei heller synlige for de som kommer utenfra (Otterlei og Nystrand, 2017). Som et ledd i å imøtegå denne utfordringen har Næringsforeningen både startet opp talent -og ledernettverket U37 Sunnmøre og Trainee Sunnmøre for å gjøre arbeidsmarkedet i regionen mer tilgjengelig for unge med utdannelse.
Det at Ålesundregionen mangler en del urbane kvaliteter blir også løftet frem som en utfordring i flere studier gjort av Møreforskning. Det understrekes at «kompetansepersonene» krever mer enn kebab og fotballpub og at Ålesund har rykte på seg for å ha mye å tilby «machomannen», men for lite å tilby de som er opptatt av litteratur og scenekunst.
Men er det egentlig slik? Har ikke Ålesundregionen mer å tilby enn kebab og fotballpub?
I Ålesund har vi en av Norges beste konsertscener, vi har festivaler, vi har museer i norgesklassen, en unik arkitektur, restauranter som oser av kvalitet, eget universitet, frivillige organisasjoner i fleng og sist, men ikke minst, er vi omringet av spektakulær natur som folk reiser fra andre siden av jordkloden for å få en bit av. Og alt dette- i tillegg til fotballpuber, andre puber, kebabsjapper og et fotballag som skaper en felles møteplass for hele regionen.
Rapporten fra møreforskning viser til at intervju med hjemflyttere tilsier at mange har vært positivt overrasket over å flytte tilbake til regionen. Alle var enige om at byen var blitt mer attraktiv enn den var da de flyttet ut, og flere innrømmet at de var fordømmende til hva de flyttet hjem til og at de hadde endret mening etter at de kom.
Dette er også min erfaring, Ålesund har blitt noe annet enn det var når jeg flyttet for å studere for 9 år siden. Det har blitt flere kulturarrangementer, det har blitt flere restauranter, det har blitt flere kvinnelige ledere og jammen har det ikke blitt et voksende studentmiljø og en oppblomstring i Næringslivet også. Og disse trauste gubbene sier du? De får stadig utfordret seg litt, og blir gradvis mindre trauste.
Torsdag 21. mars arrangerer vi igjen konferansen «Damene først» i Ålesund. Dette er en møteplass for og av kvinner, hvor vi ønsker å inspirere og motivere kvinner til å bygge karriere og til å gripe de mulighetene som dukker opp.
Håper vi sees!
Det fremkommer i en rapport fra Otterlei og Nystrand (2017) det faktum at hvor mange menn det er i ledende posisjoner har betydning for rekrutteringen av ledere, og at menn ofte ansetter menn. Til tross for denne ubalansen mellom kvinner og menn har svært få av virksomhetene i regionen tiltak rettet mot å øke andelen kvinnelige ledere, et funn som er overraskende sett i lys av en stadig tilbakevendende diskusjon rundt temaet «flere kvinner til regionen» (Otterlei og Nystrand, 2017).
Jeg har nok vært over snittet heldig som fikk starte min karriere i Næringsforeningen – Ålesundregionen. Vi er i dag et team bestående av 3 kvinner med høyere utdannelse og fokus på karriere. Jeg har en kvinnelig leder med tung erfaring fra privat næringsliv- både som administrerende direktør og innehaver av en rekke styreverv.
Ålesundregionen trenger flere kvinner i styreposisjoner og lederstillinger. En rapport fra Møreforskning viser at det i Møre og Romsdal kun er 15 prosent kvinnelige daglige ledere i aksjeselskap (AS) og at kvinnelige styrerepresentanter i AS utgjør knappe 18 prosent. Andelen kvinnelige ledere i Ålesundregionen utgjør ca. 30 prosent. Et funn fra Møreforskning viser også at det er menn som dominerer ledelsesnivåene under toppleder, og at det fremstår som en systematisk ubalanse mellom kjønn i ledelsesstrukturen. Når man har forskning som viser at avkastningen til børsnoterte selskaper øker i takt med antall kvinner i styret, samtidig som aksjerisikoen reduseres, så sier det seg selv at vi ikke har råd til å fortsette dagens trend.
Jeg har ambisjoner for fremtiden og jeg ønsker å bli leder. Derfor er det for meg svært givende å arbeide i en organisasjon som ser verdien og viktigheten av å øke antall kvinnelige ledere i regionen.
Næringsforeningen har de siste 7 årene arrangert konferansen «Damene først», som har hatt som mål å engasjere og motivere kvinner til karriere og lederskap. Som følge av god oppslutning rundt konferansen «Damene først» satte vi også i gang et treårig prosjekt med samme navn med støtte fra Møre og Romsdal fylke. I forbindelse med dette prosjektet bestilte vi blant annet forskningsrapporten fra Møreforskning (Otterlei og Nystrand, 2017) som jeg henviser til i denne kronikken.
Det er ingen tvil om at interessante jobber og godt kompetansemiljø er viktig for å tiltrekke seg høyt utdannede mennesker. En utfordring for regionen har vært at det er en oppfatning om at næringslivet ikke har tradisjon for å verdsette den type kompetanse som høyere utdanning gir. Man fremstår heller ikke da som en kunnskapsregion, noe som vil være viktig for å tiltrekke seg folk med høyere utdanning.
Videre er næringslivet i regionen kjent for å være nettverksbasert noe som gjør at mange jobber ikke blir lyst ut og da ei heller synlige for de som kommer utenfra (Otterlei og Nystrand, 2017). Som et ledd i å imøtegå denne utfordringen har Næringsforeningen både startet opp talent -og ledernettverket U37 Sunnmøre og Trainee Sunnmøre for å gjøre arbeidsmarkedet i regionen mer tilgjengelig for unge med utdannelse.
Det at Ålesundregionen mangler en del urbane kvaliteter blir også løftet frem som en utfordring i flere studier gjort av Møreforskning. Det understrekes at «kompetansepersonene» krever mer enn kebab og fotballpub og at Ålesund har rykte på seg for å ha mye å tilby «machomannen», men for lite å tilby de som er opptatt av litteratur og scenekunst.
Men er det egentlig slik? Har ikke Ålesundregionen mer å tilby enn kebab og fotballpub?
I Ålesund har vi en av Norges beste konsertscener, vi har festivaler, vi har museer i norgesklassen, en unik arkitektur, restauranter som oser av kvalitet, eget universitet, frivillige organisasjoner i fleng og sist, men ikke minst, er vi omringet av spektakulær natur som folk reiser fra andre siden av jordkloden for å få en bit av. Og alt dette- i tillegg til fotballpuber, andre puber, kebabsjapper og et fotballag som skaper en felles møteplass for hele regionen.
Rapporten fra møreforskning viser til at intervju med hjemflyttere tilsier at mange har vært positivt overrasket over å flytte tilbake til regionen. Alle var enige om at byen var blitt mer attraktiv enn den var da de flyttet ut, og flere innrømmet at de var fordømmende til hva de flyttet hjem til og at de hadde endret mening etter at de kom.
Dette er også min erfaring, Ålesund har blitt noe annet enn det var når jeg flyttet for å studere for 9 år siden. Det har blitt flere kulturarrangementer, det har blitt flere restauranter, det har blitt flere kvinnelige ledere og jammen har det ikke blitt et voksende studentmiljø og en oppblomstring i Næringslivet også. Og disse trauste gubbene sier du? De får stadig utfordret seg litt, og blir gradvis mindre trauste.
Torsdag 21. mars arrangerer vi igjen konferansen «Damene først» i Ålesund. Dette er en møteplass for og av kvinner, hvor vi ønsker å inspirere og motivere kvinner til å bygge karriere og til å gripe de mulighetene som dukker opp.
Håper vi sees!
Publisert: 30.12.2019 08:52
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42