Finn Arne Egeness Surofi årsmøte 2022 foto Ogne
UNØDVENDIG: Hadde tidshorisonten vært lenger og dialogen om økt skatt på oppdrettsnæringa vært tettere kunne man unngått at inversteringer for milliarder ble lagt på is, mener Finn-Arne Egeness. Foto: Ogne Øyehaug
Synspunkt

Grunnrenteskatten må tilpasses

Regjeringa sitt forslag vil gjøre det mer attraktivt å investere utenfor Norges grenser, skriver sjømatanalytiker i Nordea.

16.01.2023

Tilgang på kapital har vært, er og vil fortsatt være svært viktig for å utvikle norsk laksenæring. Likeledes er forutsigbare rammebetingelser av stor betydning for en næring som fortsatt trenger store investeringer. Regjeringens forslag om grunnrenteskatt vil imidlertid gjør det mer attraktivt å investere i lakseproduksjon utenfor Norges grenser.

Laks er viktig for Norge. Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert norsk laks og ørret for 111 milliarder norske kroner i 2022. Til sammenligning var eksportverdien i 2003 på 11 milliarder kroner.

På grunn av en kraftig vekst i etterspørselen, har markedet absorbert stadig mer laks til stadig høyere priser. Norge produserer rundt halvparten av laksen i verden, men norske selskaper er involvert i alle land hvor det produseres laks, enten i form av eierskap eller som leverandører av utstyr og eller tjenester.

Kapitaltilgang
Tilgang på kapital har vært avgjørende for at laksenæringen har utviklet seg raskt, enten det har vært investeringer i settefiskanlegg, postsmoltanlegg, fiskehelse, merder og fôr-flåter, brønnbåter, slakteri, forskning og utvikling, markeds- og produktutvikling og eller produksjon lengre til havs.

Næringen behøver fortsatt mye kapital, særlig for å redusere klimagassutslippene fram mot 2030 og bli klimanøytral innen 2050.

Tre nøkkelord når oppdretterne skal låne penger eller hente kapital i markedet er kontantstrøm, sikkerhetsverdier og forutsigbarhet for disse.

Verdifall
Lakseaksjene falt med rundt 50 milliarder norske kroner på børsen, da nyheten om lakseskatten ble kjent i høst. Verdifallet tilsvarer i stor grad nåverdien av de økte skattene, fordi man flyttet verdien av den framtidige kontantstrømmen fra aksjonærene til staten.

Verdifallet ble også synlig på auksjonen av nytt volum i høst, der majoriteten av de store selskapene trakk seg.

Det ble tildelt 24 644 tonn MTB med et samlet vederlag på 3,8 milliarder kroner. En fjerdedel av volumet sto usolgt (8 243 tonn) og salgsverdien falt kraftig sammenlignet med forrige auksjon i 2020.

Redusert vekst
Den forrige regjeringen ønsket å femdoble produksjonen av laks og ørret i Norge innen 2050 med fokus på bærekraftig vekst.

I etterkant av forslaget om grunnrenteskatt har investeringer for 10-talls milliarder blitt lagt på is i påvente av ytterligere avklaringer.

Det er uheldig og kunne vært unngått dersom dialogen hadde vært tettere og tidshorisonten lengre. Økt risiko vil alt annet likt redusere tilgangen på kapital og øke avkastningskravet for investorene.

Leverandørindustrien til oppdrettsnæringen er en næring som genererer mange norske arbeidsplasser. Redusert vekst i investeringene til produksjon av laks vil også påvirke leverandørnæringen som allerede har fått mange kontrakter kansellert eller utsatt.

Verden trenger mer mat. Norge behøver flere lønnsomme eksportnæringer. Velferds-Norge trenger økte inntekter, men fordi grunnrenteskatten ikke er en ferdig modell, er det uheldig at den innføres før høringsfristen går ut og flere måneder før endelig vedtak, fordi det gir alt annet enn forutsigbare rammebetingelser for en av Norges viktigste eksportnæringer.

Innretning av en grunnrenteskatten må gi rom for videre vekst i produksjonen av laks i Norge, støtte opp om innovasjon og nytenkning og bidra til at næringen har finansielle muskler til å bli netto karbonnøytral innen 2050.

Av sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea

Publisert: 16.01.2023 11:25

Sist oppdatert: 16.01.2023 12:07

Mer om
Annonsørinnhold