Høye verdier fra makrellfisket

Inntektene fra årets fiske etter makrell passerte 5 milliarder norske kroner og slo alle tidligere rekorder. Markedets evne til å absorbere mye fisk til høye priser forklarer de rekordhøye fangstinntektene. Det er særlig Asia som vil ha norsk makrell.

Makrellen er den viktigste arten i pelagisk sektor. I år fisket norske fartøy makrell for over 5 milliarder kroner. Til sammenligning var den forrige bestenoteringen på 3,8 milliarder. I november var det kun laksen som generte større eksportinntekter enn makrell. Aldri før har norske fartøy fisket makrell for like store verdier, aldri før har prisen vært så høy og aldri før har verdien økt så mye på et år. Hvorfor går det så bra og hva er det største truslene?

Fangstvolum
Årets fangstvolum av makrell ble høyere enn forventet. Årets kvote er på 211 827 tonn, i tillegg har norske fartøy flekset betydelige mengder makrell til 2024 fra både 2023 og 2025. I fjor fisket norske fartøy kun 87 prosent av den disponible kvoten. Derfor kunne flåten flytte 10 prosent av fjorårets kvote til i år. I tillegg gjorde høye priser og god tilgjengelighet at flere begynte på neste års kvote allerede i år. Det forklarer hvorfor norske fiskere landet 250 000 tonn makrell, 40 000 tonn mer enn den opprinnelige kvoten. Fangstvolumet er 10 prosent høyere enn snittet de siste 10 årene.

Prisutvikling
Det er ikke bare fangstvolumet som ble høyt, førstehåndsprisen ble også rekordhøy. Snittprisen på makrell til konsum i Norges Sildesalgslag endte på 21,5 kroner per kilo, til sammenligning var prisen i fjor 17,9 kroner per kilo. Med bakgrunn i prisbildet hittil i år, forventer Nordea en eksportpris på fryst makrell på 26 kroner i 2024. Førstehåndsprisen har vært og er bærekraftig når eksportprisen er over 4 kroner høyere enn prisen til fisker.

Globalt fiskes det rundt 5 millioner tonn med ulike arter av makrell i året. Forbrukere over hele verden har derfor preferanser for makrell. Fordi markedet absorberer så store volum, har små endringer i den norske kvoten begrenset effekt på den globale tilførselen. De siste årene har andelen norske makrellen til de best betalende markedene i Asia, slik som Japan og Sør-Korea, økt på bekostning av Vest-Afrika og Øst-Europa. Samtidig har stadig flere asiatiske markeder importert mer makrell, slik som Taiwan og Thailand. Endringen i varestrømmen har derfor hatt en positiv effekt på prisbildet. Den sterke etterspørselen etter norsk makrell må også sees i sammenheng med utfordringer i fisket etter makrell i Stillehavet, hvor lavere fangstvolum har økt behovet for import.

Japan er vårt største og viktigste makrellmarked. I den japanske dagligvarehandelen har flere produktinnovasjoner stimulert etterspørselen, hvor særlig salget av beinfrie fileter har tiltrukket seg både yngre og eldre forbrukere. Til tross for prisstigningen er makrellen fortsatt en rimelig proteinkilde sammenlignet med mange andre arter i Asia, både i dagligvare- og restaurantmarkedet.

Makrellen har også profitert på en vekst i antall japanske restauranter utenfor Japan, et antall som har tredoblet seg de siste 10 årene til 187 000 restauranter. Siden 2021 har det vært en vekst på 20 prosent. Fleste japanske restauranter utenfor Japans grenser er det i Asia (122 000), mens 16 400 av restaurantene er lokalisert i Europa. Veksten har dratt med seg makrellen til nye markeder. De japanske restaurantene øker i antall fordi forbrukere over hele verden ønsker å spise mer asiatisk mat, samtidig som mange japanske restaurantkjeder har hatt som strategi å vokse utenfor Japan på grunn av redusert vekst innenriks.

Utfordringer
Alt er imidlertid ikke rosenrødt. De siste årene har det samlede fisket etter makrell vært høyere enn anbefalt av det internasjonale rådet for havforskning (ICES), samtidig som energiforbruket for å fiske makrellen har økt. Trepartsavtalen mellom Norge, Storbritannia og Færøyene i sommer var og er et steg i retning av et mer bærekraftig fiske. Soneadgang er viktig for å redusere energiforbruket fordi fangsteffektiviteten har vært bedre i britisk enn i norsk økonomisk sone. Likeledes er bærekraftig forvaltning en forutsetning for at vi kan fiske mest mulig makrell over tid. Det forutsetter at alle kyststatene som fisker makrell kommer til enighet om en avtale som sikrer et samlet fangstvolum på linje med anbefalingen til ICES.

En annen utfordring er mangelen på konkurransedyktige handelsbetingelser med Japan. Fryst rund makrell fra Norge til Japan har en tollsats på 7 prosent. Satsen for filet er 10 prosent. Til sammenligning har våre europeiske konkurrenter 3,9 prosent toll og en gradvis nedtrapping mot en frihandelsavtale fra 2033. Konsekvensen er at fokuset på den norske opprinnelsen vannes ut, fordi kjedene ønsker større fleksibilitet og nyttiggjøre seg gevinsten av lavere tollsatser. Det er særlig den britiske makrellen som vokser i Japan, derfor merkes mye av makrellen med «norsk eller britisk opprinnelse». Resultatet er at forbruker ikke kan skille mellom makrell med norsk og britisk opprinnelse. For den norske verdikjeden er konkurransedyktige handelsbetingelser av stor betydning.

I takt med økte fangstinntekter blir makrellen stadig viktigere. Nordea forventer at fangstinntektene til neste år faller til 2022- og 2023-nivå. Selv om det vil gi et betydelig fall i inntektene, vil fangstinntektene være høye i et historisk perspektiv. Flere produktinnovasjoner og økt salg i restaurantmarkedet vil fortsette å stimulere etterspørselen, men i et bærekraftperspektiv er det avgjørende at kyststatene kommer til enighet om en mer bærekraftig forvaltning av makrellen i løpet av kort tid.