OECD mener at havnæringene vil doble sitt bidrag til global verdiskaping fra 2010 til 2030. SINTEF mener at Norges årlige "havinntekt" i 2050 vil ligge hele 40 prosent over 2010-nivået, til tross for lavere olje- og gassaktivitet. Kanskje det er havet som er den nye oljen?
Havet har alltid vært Norges viktigste arbeidsgiver, og slik vil det forbli i framtiden om vi virkelig vil at det skal bli slik. Vi mener Norge har de beste forutsetningene for å bli best på hav. Vi har kompetansen, teknologien, ressursene og viljen til å ta en slik global posisjon. Derfor er vi superoptimister for vekst i verdiskapingen i havnæringene.

Verden trenger energi

Havet rommer mange ganger mer energi enn det man kan skaffe til veie fra olje og gass.
Og den er bærekraftig.
Bølgekraft er i sin spede begynnelse. Utenfor Runde er nå for eksempel et fullskala testanlegg for bølgekraft koblet inn på strømnettet. Dette er bare en forsiktig begynnelse av noe som kan bli stort. Og bølgene vil vare evig.
Flytende havvind-møller kan bli et nytt norsk industrieventyr. Vi har teknologien og vi har kompetansen. Allerede i dag produserer Equinor energi fra flytende havvind til 20.000 boliger i Skottland.
Utnyttelse av tidevann, havstrøm, havtermisk energi og saltkraft ligger noe lenger frem i tid, men har et betydelig potensial. I tillegg vil olje og gass forbli en del av energibildet i flere tiår framover.

Verden trenger mat

Vi blir flere mennesker på jordkloden, - snart er vi 9 milliarder. Nesten 10 % er rammet av sult, mens over det dobbelte opplever manglende matsikkerhet. Samtidig er det økt press på land- og matjord. Klimakrise og energimangel kan redusere jordas evne til å produsere nok mat på landjorda. Innen 2030 må verden produsere 70 prosent mer mat for å unngå omfattende hungersnød, og det må vi gjøre med lavere ressursbruk og med et minst mulig miljøavtrykk.
I dag kommer bare to prosent av maten vi spiser fra havet. Dette tallet kan og må økes. «Offshore farming», oppdrettsanlegg til havs, kan være en del av løsningen. SALMAR eksempelvis, gjennomfører nå fullskala tester på biologiske og teknologiske utfordringer ved å drive fiskeoppdrett til havs. Resultatene er lovende.
Alger kan gi nok et industrielt eventyr i havet. Bellona mener Norge har unike muligheter til å utvikle storstilt algeindustri. Gjennom foredling kan de brukes til alt fra mat til bio-plastikk, gjødsel, medisiner og energi. Alger har i tillegg en klimaeffekt, den kan både ta opp CO2 og produsere oksygen. Tare omtales som havets grønnsak.

Verden trenger mineraler

Det er økende internasjonal interesse for leting og utvinning av mineraler i dyphavet. Blant annet ryggen fra Jan Mayen via Island og nedover til Azorene inneholder mineraler som kobber, sink, sølv og gull. Det kan ligge metaller for over 1000 milliarder kroner på norsk område langs denne ryggen, viser beregninger ved NTNU.
Kina har nærmest vært eneleverandør av noen type mineraler og landet har nærmest fritt bestemt både pris og tilgang på mineraler som brukes hybridbiler, TV-er og skjermen på din smarttelefon. Nylig fant japanske forskere slike stoffer på en undersjøisk vulkansk øy. Et funn som kan endre verdensøkonomien og få geopolitiske konsekvenser.

Det grønne maritime skiftet

Internasjonal skipsfart står for 2,2 prosent av de globale klimagassutslippene. Visjonen til norsk maritim næring er nullutslipp innen 2050.
Det som nå skjer med fergene i Norge er et godt eksempel på hva som er mulig, men det er bare en begynnelse. LNG og batteri er her, hydrogen kommer.
FNs maritime organisasjon, IMO, har nå nylig fått på plass en skipsfartens Parisavtale. Målet er å fase ut klimagassutslipp fra skipsfarten så raskt som mulig.
Det grønne maritime skiftet er bra for miljøet. Men også bra for norske industriarbeidsplasser.
Norge er i front med vår teknologi og kompetanse. Maritim næring er klar – det handler mye om politisk mot til å sette strenge krav – slik som Stortinget nylig gjorde med å kreve utslippsfrie cruise-fartøy i turistfjorder fra 2026.

Turisme

Reiseliv er en milliardindustri i vekst. Sjøturisme vil også vokse og vil gi muligheter for mye arbeid for underleverandørene til reiselivet – slik vi nå for eksempel ser ved bygging av mindre cruise-fartøy ved flere verft på Sunnmøre.
Økt turisme innebærer også et ansvar for å ta vare på natur og miljø. Veksten må være bærekraftig, noe som i sin tur krever grønn teknologi og ditto arbeidsplasser til utvikling og produksjon av «grønne» skip og «grønt» utstyr.

Norge kan bli best på hav

Norge kan aldri bli noen stormakt i verdensrommet. Men vi kan bli den globalt ledende kraften i havrommet. Norge har kompetansen, teknologien og midlene som skal til for å bli best på hav. Noe som igjen vil skape ti-tusenvis av nye arbeidsplasser.
Havet kan løse noen av vår tids største utfordringer som tilgang til mat, energi og mineraler. Samtidig vet vi at 90 % av havet er uutforsket.
Derfor mener vi at de maritime og marine næringene, ikke minst i vår region, kan ha uendelig mange gode år foran seg – om vi er villig til å ta rollen som klodens fremste havnasjon.