Skolekuttene fremstår som en fallitterklæring av fylkestinget på egne vegne. Når en ser de mange tilbudene som blir nedlagt som følge av kuttene på skarve på 50 millioner, er det utrolig at fylkestingsrepresentantene ikke greier å finne denne summen, som utgjør under en prosent av budsjettet på 5.77 milliarder neste år, andre steder.
For oss som jobber i organisasjonen og kjenner den best, er det uforståelig at ikke kuttene tas først i administrasjon, konsulent-, reise- og hotellbruk, før man kutter i verdiskapende virksomhet.

Manglende ledelse

I følge Kostra-tallene ligger Møre og Romsdal fylkeskommunes administrasjonsutgifter i det øvre sjiktet jamført med de ande fylkene det er naturlig å sammenligne oss med. Skoleutgiftene ligger her lavest. Allikevel velger fylkesrådmannen og fylkestinget altså å kutte i skolene.
Det virker som om fylkestingspolitikerne ikke er uavhengige og har innsikt nok i fylkeskommunens virksomhet til at de kan ta de rette valgene, men følger blindt fylkesrådmannens innstilling. Hva skal man med dyre politikere da, når de ikke greier å ta selvstendige avgjørelser?
Når man ser tilbake på spetakkelet rundt konstitueringen av den nye politiske ledelsen til fylkeskommunen, hvor politikerne kjempet med nebb og klør for makt og lukrative verv, kunne man ha håpt at de hadde litt mer å fare med enn kun et enkelt ostehøvelkutt over hele linja. Å inneha et politisk lederverv og faktisk utøve politiske ledelse, det er to vidt forskjellige ting, som vi tydelig ser nå.

Leker med ilden

Dette er et høyt spill fra fylkesrådmannen og fylkestinget, hvor man bruker skolesektoren som gissel for feilslått politikk på andre felt, i håp om å presse sentrale myndigheter til større overføringer til fergene. I og med at Møre og Romsdal fylkeskommune nå har fått de største overføringene i historien, samtidig som man nekter å effektivisere i egen administrasjon, er det i beste fall naivt å håpe på.
Det er heller ikke slik at fylkeskommunen har monopol på å drive de videregående skolene i fylket. Her er allerede flere gode og effektivt drevne privatskoler. I tillegg åpner kommunereformen for at større kommuner, sånn som Molde, Kristiansund og Ålesund, kan overta og drifte de videregående skolene innenfor bygrensene.

Ny skoleeier?

Kommunestyret i nye Ålesund har allerede samstemt protestert mot skolekuttene, som mange mener straffer byen forholdsvis mye. Det skal ikke mye fantasi til å tenke at nye Ålesund nå vil ta over byens videregående skoler, som utgjør 1/3 av elevmassen i fylket.
Andre igjen, spesielt på Nordmøre og Sunnmøre, ser for seg at fylket vårt blir splittet opp og delt mellom henholdsvis Trøndelag og Vestlandet.
Fylkesrådmannen sitter nå på overtid og skal gå av med pensjon til høsten. Hans etterkommer bør komme fra det private næringsliv og må gjennomgå fylkeskommunens organisasjon fra topp til bunn med et kritisk øye. Dette for å gjøre de påkrevde kuttene i egen stab og administrasjon og reversere de nå vedtatte nedskjæringene i videregående utdanning.
Hvis ikke er jeg redd skolekuttene blir en av de siste spikrene i kisten til Møre og Romsdal fylkeskommune.