Til tross for at Kina allerede er verdens største sjømatmarked, fortsetter etterspørselen å øke. Etterspørselsveksten er drevet av befolkningsvekst og økt konsum per capita som følge av økt kjøpekraft og større fokus på helse og kosthold. Samtidig gjør urbaniseringen distribusjonen enklere. Kina er også verdens største produsent av sjømat. Tall fra FAO viser at produksjonen fra oppdrett økte med fem prosent i 2016, mens fangsten falt med 0,4 prosent. Allikevel har Kina utfordringer med å dekke etterspørselen etter sjømat fra lokal produksjon.
Konsumveksten og landets manglende evne til å dekke etterspørselsvekst fra egen produksjon har økt importbehovet. Det gir nye muligheter for norske sjømatbedrifter, både i og utenfor Kina. Økt etterspørsel gir større muligheter i det kinesiske markedet, samtidig som endringer i varestrømmer på grunn av økt etterspørsel i Kina gir nye muligheter også i andre markeder.

Endring i varestrømmer

De siste årene har det vært en økning i import av tilapia og Alaska pollock til Kina. Artene blir i større grad eksportert til Asia enn Vest-Europa og Nord-Amerika og etterlater seg et vakuum i vestlige markeder som norske eksportører kan profittere på. Det kan øke mulighetene for ferske, fryste og tinte produkter i flere europeiske og nordamerikanske markeder. Det er naturlig å anta at både torsk og hyse blir for dyr for disse markedssegmentene, men sei og andre rimeligere arter kan få innpass her. Norske aktører bør derfor analysere hvilke markedsmuligheter endringen i varestrømmene gir for norsk sjømat.

Muligheter i Kina

I det kinesiske markedet er mulighetene enda større, og et viktig poeng er at mulighetene er betydelige for en rekke arter. Kina er allerede et stort marked for norsk sjømat I fjor ble det eksportert 180 000 tonn sjømat fra Norge til Kina med en total eksportverdi på NOK 3,4 milliarder. Det er en økning på 26 prosent i mengde og 23 prosent i verdi fra 2016. Til tross for en volumnedgang hittil i år er verdiøkningen på hele 22 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
De viktigste artene er laks, torsk, hyse, blåkveite, sei, makrell og lodde. Kina skiller seg imidlertid fra mange andre markeder fordi en betydelig andel av sjømaten som blir eksportert til Kina, eksporteres videre til andre markeder etter foredling. Det er særlig pelagisk fisk (minus lodde) og hvitfisk (unntatt blåkveite) som re-eksporteres til Asia, EU eller USA.

Laks

Laks var det viktigste konsumproduktet før tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010 skapte betydelige utfordringer for den norske lakseeksporten. Norges Sjømatråd antydet under Aqua Nor i fjor at laksekonsumet i Kina kunne tredobles til hele 240 000 tonn innen 2025. Med en estimert markedsandel på 65 prosent gir det et potensial for norsk laks på over 150 000 tonn. Veksten vil være drevet av en 40 prosents økning i antall forbrukere i urbane strøk i perioden 2012-2022, samtidig som antall forbrukere i øvre middelklasse er forventet å øke med femgangen og kjøpekraften deres med syvgangen i samme tidsperiode. Skulle Norge komme opp på tidligere markedsandeler på rundt 80 prosent, er potensialet enda større.

Makrell

Til tross for at 85 prosent av makrellen som ble importert i 2016, ble re-eksportert etter foredling, er potensialet i Kina betydelig. Tall fra Sjømatrådet viser en dobling i konsumet i perioden 2012 – 2016: fra 7 500 tonn i 2012 til 14 500 tonn i 2016. Det gir en årlig økning på 18 prosent. Norge er største eksportør og har en markedsandel på 69 prosent. Forbrukerundersøkelser viser preferanse for norsk makrell. Hotell, restaurant og catering er den viktigste salgskanalen med 95 prosent av omsetningen. Smaken og det høye olje- og fettinnholdet er svært positivt for videre vekst, og potensialet er trolig størst i restaurant-segmentet som har den voksende middelklassen som viktigste målgruppe.

Hvitfisk

I dag går det betydelig mengder med fryst torsk, sei og hyse til Kina. Mesteparten av hvitfisken re-eksporteres imidlertid etter foredling, og kun en begrenset andel blir igjen i Kina. Torsken går i stor grad til EU, mens mye av hysa finner veien til USA. Fortsatt økonomisk vekst kan bidra til at Kina blir et viktigere konsummarked. Et viktig poeng i denne sammenhengen er, slik Sjømatrådet antyder, at kinesiske forbrukere har større tillitt til produkter som er produsert i Norge enn i Kina. Det gir større muligheter for norsk hvitfiskindustri og særlig torsken. Når vi samtidig vet at kineserne ofte utnytter større deler av fisken enn andre markeder, gir det grunnlag for høyere priser.

Implikasjoner

Kina er fortsatt et viktigere foredlings- enn konsummarked for norsk sjømat. Den kinesiske veksten i etterspørselen etter sjømat er imidlertid gode nyheter for sjømatnæringen, fordi det kan gi store muligheter i det kinesiske markedet, men også i andre markeder fordi varestrømmen endres som følge av økt etterspørsel i Kina.
Oppdretterne og flåten vil naturligvis være de største vinnerne fordi de produserer eller høster ressurser med en begrenset tilbudsside. Men det er også store muligheter for norske foredlingsbedrifter og eksportører som evner å identifisere nisjer som gir grunnlag for bedre lønnsomhet i Kina enn i andre eksisterende markeder.
Det kinesiske mangfoldet kan gjøre Kina til et svært viktig marked framover, ikke bare for enkeltarter, men for hele sjømatnæringen. Økt etterspørsel fra Kina vil være med på å løfte prisene på all norsk sjømat. Satsning på Kina kan derfor være svært verdifull på lang sikt.