Kom igjen, kvinne – vis at du vil!

Flere kvinner må tørre å si at de ønsker å innta lederposisjoner på arbeidsplassen. Samtidig må du ta styringen selv, og sikte deg inn mot målet ditt, for lederposisjonene kommer ikke rekende på ei fjøl,

Jeg skriver dette først og fremst til kvinner i fiskerinæringen, og håper at noen av dere tar oppfordringen min.

I hele mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet i sjømatnæringen. Jeg har gjort mye forskjellig. Ikke en dag har vært lik enten jeg har jobbet om bord i fiskebåten, i landindustrien eller i noen av mine andre jobber. Selv om jeg er som en senior å regne, føler jeg ofte at jeg ikke er god nok. Dessverre har jeg lang erfaring med denne følelsen.

Still deg til disposisjon

Jeg var 18 år første gang jeg fikk spørsmål å bli fabrikkformann. Jeg var stolt av å bli spurt, men jeg lot meg ikke overtale. Jeg var ukomfortabel med å skulle ta lederansvar og fryktet for å skuffe de som hadde troen på meg. Etter hvert angret jeg på at jeg ikke grep muligheten, og startet jakten på en formannsjobb. Da skjønte jeg at mange andre dyktige fiskere også sto i kø for å få lederjobbene, så jeg måtte skifte fartøy flere ganger før jeg endelig fikk tilbudet igjen. En drøm gikk i oppfyllelse, og det gikk bra.

At jeg vegret meg for å gripe ledersjansen jeg fikk, er noe jeg kjenner igjen hos andre kvinner. Dessverre har mange av oss en tendens til å tenke for mye og komplisere ting. Det må vi slutte med, og vi må lære oss å drite i mindreverdighetskomplekser og jantelov.

Samtidig er det en utfordring at mange kvinner ikke blir sett. Mange lederjobber i fiskerinæringen blir ikke lyst ut. Du må være på rett plass til rett tid når muligheten dukker opp. Nylig møtte jeg en kvinnelig formann, hun hadde jobbet i ti år på samme båt før ledermuligheten bød seg, selv om hun hadde gitt tydelige signaler på at hun ville bli formann. Hun var nær ved å gi opp og skifte båt, men nå hadde hennes drøm gått i oppfyllelse. Mitt budskap til kvinnene er: Jobb hardt, vær tydelig på hva du vil, og vær klar når du får muligheten. Likeledes er min oppfordring til de som gir andre sjansen: Se hva du har rundt deg, og la kvinnene slippe til.

Styrer og utvalg trenger variert representasjon

Jeg mener ikke at kvinner og menn trenger å være like, men vi må ha like muligheter. En kvinne er like skikket som en mann til å bli en dyktig fisker, eller leder. Og en kvinne har like mye å si i et styrerom som en mann. Dette burde være selvsagt.

Tidligere i år fikk jeg en spennende henvendelse. Det skulle nedsettes et «Ekspertutvalg» som skal se på tiltak for økt verdiskaping i form av økt bearbeiding av sjømat i Norge. Med skrekkblandet fryd sa jeg ja til å bli en av ekspertene. Jeg mener at alle, spesielt kvinner, som får slike muligheter må takke ja hvis de kan.

Min tidligere arbeidsgiver, Norges Fiskarlag, var imidlertid raskt ute i media og beklaget at det ikke var noen fiskere i ekspertutvalget. Jeg har solid fiskeribakgrunn, men kanskje var det at jeg er kvinne og ikke er eier av fiskefartøy som var problemet? Vi er nå inne på den største barrieren for at kvinner ikke slipper til i styrerommene. - For å være valgbar til mange posisjoner i fiskerinæringen er det vedtatt at du enten må være fartøyeier eller medlem i de respektive organisasjoner. Hva da med mannskapet og andre ansatte, er deres kompetanse og meninger mindre verdt?

Mitt poeng er at styrer, referansegrupper og andre utvalg bør bestå av ulike personligheter og ulik kompetanse. Noen av disse trenger kanskje litt drahjelp. Å organisere seg er et steg på veien. Og hva med å opprette en kontakt base for kvinner i sjømatnæringen som ønsker seg inn i styrer og utvalg slik at det finnes en liste å plukke deres kompetanse fra?

Kvinner som våger er gull! Nylig var jeg med på å arrangere Fiskarkveld for fiskere og ansatte i fiskebåtrederier. Vi ba rederiene pushe ekstra på damene for å få de med, og det lyktes vi med. Men det er ikke like enkelt for alle, hverken kvinner eller menn, å stille opp i en forsamling med mer enn 100 ukjente mennesker. Det var derfor utrolig fint å se alle finne sammen, på tvers av fartøy, kjønn og stillinger.

Min oppfordring til kvinner er: Gjør det på din måte, og stol på at du er gull verdt for dem som får deg med på laget. Fordi ulikheter er en styrke. Og fordi du kan. Du må bare tørre å vise det.