Synspunkt
Kutt i formueskatten skaper og sikrer arbeidsplasser
Formuesskatten er en særnorsk skatt som skaper særnorske problemer. Regjeringens forslag om å redusere formuesskatt på arbeidende kapital er et skritt i riktig retning. Men skatten bør fjernes helt., skriver Karl-Inge Rekdal, leder i NHOs SMB-forum og Espen Remme, regiondirektør NHO Møre og Romsdal.
12.06.2020
Det er viktigere enn noen gang å beholde kapitalen som finnes i de private bedriftene. Kapitalen må brukes til å investere i bedriften og bevare arbeidsplasser. Regjeringspartiene og FrP må bruke forhandlingene i Stortinget til å fjerne formuesskatten – i hvert fall midlertidig for 2020 og 2021.
I de fleste private bedrifter må eierne ta ut utbytte for å betale formueskatt. Dette er midler bedriftene sårt trenger for å unngå oppsigelser og i verste fall konkurs. Selskapene har ofte store verdier bundet opp i bygninger, maskiner og varelager. Når inntektene blir kraftig redusert på grunn av korona, stopper tilgangen til likviditet opp. Men formuesskatten må betales selv om bedriften går med underskudd. Det er urimelig. Samtidig er det også slik at utenlandske eiere slipper formueskatt. Det gjør at utenlandske bedrifter kan etablere seg side om side ved en bedrift med norsk eierskap og konkurrere den ut. Dette gjør at skatt på arbeidende kapital er konkurransevridende og diskriminerende overfor norske eiere. I Møre og Romsdal har vi stadig eksempler på at lokale bedrifter forsvinner ut av norske hender.
I Møre og Romsdal står privateide bedrifter for 67 prosent av den totale sysselsettingen og 54 prosent av verdiskapningen (2018). Bak disse bedriftene står private eiere som bidrar med langsiktig og risikovillig kapital. De spiller en særlig viktig rolle for lokal verdiskaping og utvikling, og kjennetegnes ofte ved å være dypt engasjert i bedriften og de ansatte. Det gir trygghet, samhold og tilhørighet. De har bidratt til jobber og levende lokalsamfunn i generasjoner.
De største bedriftene er viktige lokomotiv for jobb- og verdiskaping, men de aller fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore (SMB) med under 100 ansatte. En femtedel av verdiskapingen i Norge skjer i bedrifter med færre enn 20 ansatte. De små og mellomstore bedriftene er en viktig del av grunnmuren i norsk økonomi, og er viktige underleverandører og samarbeidspartnere for større bedrifter og offentlig virksomhet. Samspillet mellom ulike bedrifter er grunnlaget for fremtidens verdiskaping.
Bedrifter med større kostnader enn inntekter vil før eller siden bukke under. Jo flere bedrifter som ryker, jo færre vil ha en jobb å vende tilbake til når pandemien er over. Permitteringer vil bli til oppsigelser, og etter hvert vil folk skyves helt ut av arbeidsstyrken. 9 av 10 permitterte jobber i privat sektor. De må tilbake i jobb i private bedrifter. Vi får ikke til gjenoppbyggingen av Norge uten private bedrifter; privat kapital og eiere som vil satse.
I krisen har det blitt tydeligere enn noen gang: Et samfunn kan ikke stå seg over tid uten private bedrifter. Dette er en krise vi kun kommer gjennom ved å bevare og skape nye private arbeidsplasser. Da må vi la eierne beholde den arbeidende kapitalen i bedriftene.
Nå trenger vi politikk som bidrar til å skape og bevare private arbeidsplasser. Det er forsøket verdt å fjerne skatt på arbeidende kapital, i hvert fall nå under krisen, for å sikre at folk har en jobb å gå til.
I de fleste private bedrifter må eierne ta ut utbytte for å betale formueskatt. Dette er midler bedriftene sårt trenger for å unngå oppsigelser og i verste fall konkurs. Selskapene har ofte store verdier bundet opp i bygninger, maskiner og varelager. Når inntektene blir kraftig redusert på grunn av korona, stopper tilgangen til likviditet opp. Men formuesskatten må betales selv om bedriften går med underskudd. Det er urimelig. Samtidig er det også slik at utenlandske eiere slipper formueskatt. Det gjør at utenlandske bedrifter kan etablere seg side om side ved en bedrift med norsk eierskap og konkurrere den ut. Dette gjør at skatt på arbeidende kapital er konkurransevridende og diskriminerende overfor norske eiere. I Møre og Romsdal har vi stadig eksempler på at lokale bedrifter forsvinner ut av norske hender.
I Møre og Romsdal står privateide bedrifter for 67 prosent av den totale sysselsettingen og 54 prosent av verdiskapningen (2018). Bak disse bedriftene står private eiere som bidrar med langsiktig og risikovillig kapital. De spiller en særlig viktig rolle for lokal verdiskaping og utvikling, og kjennetegnes ofte ved å være dypt engasjert i bedriften og de ansatte. Det gir trygghet, samhold og tilhørighet. De har bidratt til jobber og levende lokalsamfunn i generasjoner.
De største bedriftene er viktige lokomotiv for jobb- og verdiskaping, men de aller fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore (SMB) med under 100 ansatte. En femtedel av verdiskapingen i Norge skjer i bedrifter med færre enn 20 ansatte. De små og mellomstore bedriftene er en viktig del av grunnmuren i norsk økonomi, og er viktige underleverandører og samarbeidspartnere for større bedrifter og offentlig virksomhet. Samspillet mellom ulike bedrifter er grunnlaget for fremtidens verdiskaping.
Bedrifter med større kostnader enn inntekter vil før eller siden bukke under. Jo flere bedrifter som ryker, jo færre vil ha en jobb å vende tilbake til når pandemien er over. Permitteringer vil bli til oppsigelser, og etter hvert vil folk skyves helt ut av arbeidsstyrken. 9 av 10 permitterte jobber i privat sektor. De må tilbake i jobb i private bedrifter. Vi får ikke til gjenoppbyggingen av Norge uten private bedrifter; privat kapital og eiere som vil satse.
I krisen har det blitt tydeligere enn noen gang: Et samfunn kan ikke stå seg over tid uten private bedrifter. Dette er en krise vi kun kommer gjennom ved å bevare og skape nye private arbeidsplasser. Da må vi la eierne beholde den arbeidende kapitalen i bedriftene.
Nå trenger vi politikk som bidrar til å skape og bevare private arbeidsplasser. Det er forsøket verdt å fjerne skatt på arbeidende kapital, i hvert fall nå under krisen, for å sikre at folk har en jobb å gå til.
Publisert: 12.06.2020 09:43
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42