Synspunkt
Kva skal eg velje etter 10. klasse?
Fleire bør velje yrkesfag. To år på skule og to år læretid er heilt opplagt ein god start for mange av dei elevane som i dag heller vel studieførebuande vidaregåande utdanning, skriv seniorrådgivar Elin Ous i NHO Møre og Romsdal.
19.01.2021
Kva skal eg velje etter 10. klasse? Dette lurer mange unge på akkurat no. Det er ikkje mange veker att til valet skal gjerast. Dei kan velje mellom tre utdanningsprogram. Dei fleste kjem inn på førsteønsket sitt. Den 1. februar og 1. mars trykker dei på «send», og så er det berre å vente til juli når svaret kjem.
Dei fleste trivst godt i den vidaregåande skulen. Åtte av ti elevar i Møre og Romsdal fullfører og er klare for jobb eller meir utdanning etter tre eller fire år med vidaregåande opplæring.
Vi i NHO håper vaksne vil ta seg tid til å snakke godt med årets tiandeklassingar om valet dei skal gjere i dei nærmaste vekene. Alternativa er mange. I denne samtalen kan kvardagen vere eit kompass for val av utdanning.
Alle bur i eit hus eller husvære som er bygd og skal haldast ved like. Til det trengs arkitektar, ingeniørar elektrikarar, tømrarar, snekkarar, røyrleggjarar, murarar malarar og andre fagfolk. Vi et mat som er dyrka, frakta, foredla og seld av ei rekke bransjar og profesjonar. Kvar dag er nokon i barnehage, skule, på jobb eller sjukeheim.
Innan helse og oppvekst jobbar eit mangfald av tilsette med kompetanse på alle nivå. Bilen, sykkelen, bussen eller ferja vi nytter til og frå jobb, vegane, kulturopplevingar om kvelden og TV-sendingar med nyhende og filmar. Lite av dette forsvinn med det første. Dei helt vanlege jobbane vil framleis vere der, men dei vil heile tida vere i utvikling. Det kjem nye verktøy, metodar, modellar og krav. Entreprenørskap og innovasjon gjer at arbeids- og næringsliv alltid er i utvikling, og dei tilsette gir og får livslang læring. Vidaregåande opplæring er berre starten.
NHO sin bodskap er derfor først og fremst å motivere dei unge til å jobbe seriøst med skulen og læretida. Kvar time i døgnet som blir brukt til skule og studiar, tel. Påskjønninga er eit kompetansebevis, vitnemål eller et fag- og sveinebrev, inngangsbilletten til betalt arbeid.
Medlemmane i NHO, den største arbeidsgjevarorganisasjonen i Norge, er leiarar og eigarar av bedrifter. Dei skaper arbeidsplassar for folk med riktig kunnskap, ferdigheiter og innstillinga som trengs for å vere med på å skape og produsere produkta eller tenestene som bedrifta tilbyr. Kvart år melder dei inn til NHO kva dei manglar av kompetanse. Informasjonen blir til NHOs kompetansebarometer. Det som særleg skil seg ut er realfag og teknologi, og at for få ungdommar vel yrkesfag. Det er like stort behov for dei, som dei med høgare utdanning.
Det er mange ord som nyttast om vidaregåande skule. Vaksne bruker framleis ord som «gymnas» eller «allmenn» om dei studieførebuande programma. Studiespesialiseringa skjer som før, enten innan enten realfag eller samfunnsfag, litteratur og språk. Dei fleste vel eit meir generelt, men og studiekompetansegivande tilbod, med innslag av kunst, arkitektur og design, media og kommunikasjon, idrett, musikk, dans eller drama. Det er alltid stort behov for dei som fullfører ei grad. Vi i NHO håper at fleire vil drive med forsking og utvikling, ta ei doktorgrad – helst i samarbeid med våre medlemsbedrifter. Digitaliseringa og krava om berekraft og grøn omstilling gjer at nyutdanna med rett kompetanse og god motivasjon står høgt på ønskelista til mange arbeidsgivarar.
Den andre halvdelen av tiandeklassingane vil truleg velje eit yrkesførebuande program i år. Poenget er at det bør bli fleire enn halvparten som vel slik. To år på skule og to år læretid er heilt opplagt ein god start for mange av dei elevane som i dag vel studieførebuande, men som i utgangspunktet ikkje er motivert for å ta ein teoretisk bachelor eller master etter vidaregåande. I Møre og Romsdal er det ganske lett å få læreplass i bedrift, særleg for dei som veit å orientere seg om kvar desse læreplassane er før dei søker Vg2.
Mange bedriftsleiarar her i fylket leitar no etter lærlingar som har gått bygg- og anleggsteknikk, datateknologi eller teknologi- og industrifag. Det er og mange lærlingar som kvart år får lærekontrakt innan helse- og oppvekst, og fag som frisør, sal, informasjonsteknologi, naturbruk og matfag. Akkurat no i koronatida er det vanskeleg for hotell og restaurantar, men matfaga har stort mangfald og mange ulike lærebedrifter. Reiselivet i Norge er dessutan inne i ei spennande omstilling og utvikling av opplevingsbaserte tenester, så mye vil skje innan årets tiandeklassingar skal søke jobb.
Ingen kan spå framtida, og vi veit no at ting vi ikkje trudde ville skje, skjer. Likevel har tida for å ta utdanning sjeldan vore betre egna enn no.
Vi ønsker lukke til for alle vaksne som no skal snakke utdanning med ungdomen. Nettsidene vilbli.no, utdanning.no og Utdanningsdirektoratets sider om læreplan og kompetansemål, er nyttige kjelder. Til slutt kan vi og trygt anbefale nettsidene til NHO og andre organisasjonar i arbeidslivet.
Dei fleste trivst godt i den vidaregåande skulen. Åtte av ti elevar i Møre og Romsdal fullfører og er klare for jobb eller meir utdanning etter tre eller fire år med vidaregåande opplæring.
Vi i NHO håper vaksne vil ta seg tid til å snakke godt med årets tiandeklassingar om valet dei skal gjere i dei nærmaste vekene. Alternativa er mange. I denne samtalen kan kvardagen vere eit kompass for val av utdanning.
Alle bur i eit hus eller husvære som er bygd og skal haldast ved like. Til det trengs arkitektar, ingeniørar elektrikarar, tømrarar, snekkarar, røyrleggjarar, murarar malarar og andre fagfolk. Vi et mat som er dyrka, frakta, foredla og seld av ei rekke bransjar og profesjonar. Kvar dag er nokon i barnehage, skule, på jobb eller sjukeheim.
Innan helse og oppvekst jobbar eit mangfald av tilsette med kompetanse på alle nivå. Bilen, sykkelen, bussen eller ferja vi nytter til og frå jobb, vegane, kulturopplevingar om kvelden og TV-sendingar med nyhende og filmar. Lite av dette forsvinn med det første. Dei helt vanlege jobbane vil framleis vere der, men dei vil heile tida vere i utvikling. Det kjem nye verktøy, metodar, modellar og krav. Entreprenørskap og innovasjon gjer at arbeids- og næringsliv alltid er i utvikling, og dei tilsette gir og får livslang læring. Vidaregåande opplæring er berre starten.
NHO sin bodskap er derfor først og fremst å motivere dei unge til å jobbe seriøst med skulen og læretida. Kvar time i døgnet som blir brukt til skule og studiar, tel. Påskjønninga er eit kompetansebevis, vitnemål eller et fag- og sveinebrev, inngangsbilletten til betalt arbeid.
Medlemmane i NHO, den største arbeidsgjevarorganisasjonen i Norge, er leiarar og eigarar av bedrifter. Dei skaper arbeidsplassar for folk med riktig kunnskap, ferdigheiter og innstillinga som trengs for å vere med på å skape og produsere produkta eller tenestene som bedrifta tilbyr. Kvart år melder dei inn til NHO kva dei manglar av kompetanse. Informasjonen blir til NHOs kompetansebarometer. Det som særleg skil seg ut er realfag og teknologi, og at for få ungdommar vel yrkesfag. Det er like stort behov for dei, som dei med høgare utdanning.
Det er mange ord som nyttast om vidaregåande skule. Vaksne bruker framleis ord som «gymnas» eller «allmenn» om dei studieførebuande programma. Studiespesialiseringa skjer som før, enten innan enten realfag eller samfunnsfag, litteratur og språk. Dei fleste vel eit meir generelt, men og studiekompetansegivande tilbod, med innslag av kunst, arkitektur og design, media og kommunikasjon, idrett, musikk, dans eller drama. Det er alltid stort behov for dei som fullfører ei grad. Vi i NHO håper at fleire vil drive med forsking og utvikling, ta ei doktorgrad – helst i samarbeid med våre medlemsbedrifter. Digitaliseringa og krava om berekraft og grøn omstilling gjer at nyutdanna med rett kompetanse og god motivasjon står høgt på ønskelista til mange arbeidsgivarar.
Den andre halvdelen av tiandeklassingane vil truleg velje eit yrkesførebuande program i år. Poenget er at det bør bli fleire enn halvparten som vel slik. To år på skule og to år læretid er heilt opplagt ein god start for mange av dei elevane som i dag vel studieførebuande, men som i utgangspunktet ikkje er motivert for å ta ein teoretisk bachelor eller master etter vidaregåande. I Møre og Romsdal er det ganske lett å få læreplass i bedrift, særleg for dei som veit å orientere seg om kvar desse læreplassane er før dei søker Vg2.
Mange bedriftsleiarar her i fylket leitar no etter lærlingar som har gått bygg- og anleggsteknikk, datateknologi eller teknologi- og industrifag. Det er og mange lærlingar som kvart år får lærekontrakt innan helse- og oppvekst, og fag som frisør, sal, informasjonsteknologi, naturbruk og matfag. Akkurat no i koronatida er det vanskeleg for hotell og restaurantar, men matfaga har stort mangfald og mange ulike lærebedrifter. Reiselivet i Norge er dessutan inne i ei spennande omstilling og utvikling av opplevingsbaserte tenester, så mye vil skje innan årets tiandeklassingar skal søke jobb.
Ingen kan spå framtida, og vi veit no at ting vi ikkje trudde ville skje, skjer. Likevel har tida for å ta utdanning sjeldan vore betre egna enn no.
Vi ønsker lukke til for alle vaksne som no skal snakke utdanning med ungdomen. Nettsidene vilbli.no, utdanning.no og Utdanningsdirektoratets sider om læreplan og kompetansemål, er nyttige kjelder. Til slutt kan vi og trygt anbefale nettsidene til NHO og andre organisasjonar i arbeidslivet.
Publisert: 19.01.2021 10:29
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:43