I Regjeringens Statsbudsjett for 2018, ønsker Regjeringen å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk, også kalt "maskinskatten". Forslaget innebærer:

Maskiner i nye industrianlegg kan ikke lenger skattlegges fra 2019. For eksisterende anlegg må kommunene trappe ned skatten på verk og bruk over fem år.
Ingen endring for vannkraftanlegg, vindkraftanlegg, oppdrettsanlegg og anlegg som er omfattet av petroleumsskatt (ilandføringsanlegg). Disse anleggene kan fortsatt ilegges skatt på maskiner.
Ingen endring for vanlig eiendomsskatt. Kommunene kan fremdeles ilegge skatt for tomt og bygg, inkludert bygningsmessige installasjoner (f.eks. vvs).

Forslaget om å fjerne skatten skaper uro i kommunene. Noen kommuner vil tape inntekter, men det er bedriftene som betaler skatten og det er forbausende få som tenker på bedriftenes ve og vel når endringer i skatter og avgifter fremmes. Kommunene bør heller bekymre seg for er hvorvidt det er mulig for bedrifter å drive næringsvirksomhet i kommuner som ilegger "maskinskatt" på arbeidsplasser. I tillegg kan en undre seg over at kommunene ikke ser at denne skatten setter en effektiv stopper for at nye bedrifter skal etablere seg i disse kommunene.
Flere kommuner uttrykker bekymring for fraflytting og utarming og at nye arbeidsplasser ikke etableres. Svaret er at med en så stor byrde som "maskinskatten" er for bedriftene, så vil ikke nye bedrifter vurdere å etablere seg her, nettopp på grunn av det høye skattetrykket. Da er det kanskje på tide at kommunene endrer kurs og isteden ser på hva en kan bidra med for å trygge arbeidsplassene og skape nye.
Flere kommuner i Møre og Romsdal pålegger bedrifter eiendomsskatt på bygninger og tomt, men noen kommuner strekker dette enda lenger og ilegger eiendomsskatt (maskinskatt) på det som er inne i bygningene, d.v.s. produksjonsutstyr, kraner og maskiner. Det er både uforutsigbart og direkte næringsfiendtlig politikk fra kommunene sin side. På sikt vil dette utarme de industribedriftene disse kommunene har, og kommunene vil heller ikke være i posisjon til å tiltrekke seg nyetableringer, med de negative ringvirkningene det vil få for samfunnet.
"Maskinskatten" er en skatt på arbeidsplasser. Skatten kan sammenlignes med at vi som privatpersoner skulle betalt eiendomsskatt på vaskemaskina, møbler og kjøleskapet hjemme, i tillegg til hus og tomt. Maskiner og utstyr i bedriftene er produksjonsmidler og helt nødvendig for å kunne produsere varer.
Flere husker kanskje I.P. Huse saken, der striden stod om nettopp "maskinskatten". Dette medførte mye støy og endte tilslutt i rettsapparatet, der bedriften måtte inngå forlik med kommunen. Flere andre tilsvarende saker ender i rettsapparatet, og ved å fjerne skatten unngår vi slike kostnads- og tidkrevende prosesser for å komme til enighet. Dette er ikke verdig verken for bedrift eller kommune.
Høye takster og uklare regler gjør at nye bedrifter kvier seg for å etablere seg i kommuner med denne skatten. Bedriftene aner ikke hvor mye av maskinparken som vil bli tatt med i eiendomsskattegrunnlaget, de aner ikke aner hvor høy taksten vil bli eller hvordan skatten vil utvikle seg i årene fremover. Eiendomsskatten er skadelig for de mange små og store bedriftene rundt omkring i regionen vår som blir tappet for midler som kunne vært brukt til å sikre arbeidsplassene eller skape nye. Regelverket praktiseres ulikt og dette medfører også at skatten ofte er ulik fra kommune til kommune.
De mest næringsvennlige kommunene i Møre og Romsdal har ikke eiendomsskatt i det hele tatt. Det er i slike kommuner det er attraktivt for nye bedrifter å etablere seg.
For å få flere i arbeid må det skapes flere arbeidsplasser i det private næringslivet. Da må vi fjerne hindringer som gjør det vanskelig å drive og etablere ny virksomhet. Eiendomsskatt på maskinene, på produksjonsutstyret i bedriftene, må fjernes. Vi forventer at regjeringen, Krf og Venstre finner en løsning basert på det som nå er foreslått i Statsbudsjettet.
Gode, solide bedrifter er viktig for kommunene, og de må heies frem og ikke skattes i hjel!