Det er en tradisjon at regjeringen slipper dårlige nyheter fredag før påske. Trolig i håp om at folk har fokus på familien, og gjør seg klar til påsketur. Regjeringen skaper en illusjon av at de nå skyver beslutningsansvaret over på kommunene, men er allerede avslørt. I et intervju med Klassekampen vil energi- og miljøminister Terje Aasland (AP) ikke gi kommunene vetorett, men satser på at den nye produksjonsavgiften skal «motivere kommunene på en best mulig måte og at de skal være positive til vindkraft.» Kanskje regjeringen håper at kommuner, i desperat kamp for å unngå kutt i tjenestetilbudet, vil konkurrere om å gjøre seg mest mulig attraktive for en kapitalsterk vindindustri. En industri som allerede har vist at de er svært kreative når de med trussell om ekspropiering skal «overtale» grunneiere og politikere til å overgi uerstattelige naturverdier, for å ofre de på storkapitalens alter. Kommuner, som uten kompetanse til å vurdere verken konsekvenser eller lovverk, men som ikke har annet valg enn å si ja til noen ekstra sølvpenger for å fylle opp i en slunken kommunekasse. Sist AP og SP sammen med SV regjerte tvang de på landet denne vandalismen gjennom statlig plan. Nå skal de gjenta bedriften med judaspenger.

Brutte løfter

I et brev fra olje- og energidepartementet til NVE står det at de nå kan ta nye meldinger om vindkraft til behandling der vertskommunene samtykker til det. Til tross for at tonen var en annen i valgkampen, bruker altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjeringsmakten til å instruere NVE til å ta opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land. Regjeringen ignorerer med dette Stortingets anmodningsvedtak om innlemming av vindkraft i plan- og bygningsloven, som først skal ut på høring til sommeren. Har regjeringen allerede glemt motvinden, eller tror de at stormen har lagt seg pga. høye strømpriser? Meningsmålingene vitner om en regjering som har stadig mindre støtte hos folket de styrer på vegne av. Tillegget til energimeldinga vil nok ikke gi regjeringen en sårt trengt opptur, for den viser et nytt knefall for den sterke vindkraftlobbyen.

Skinnet bedrar

Det høres kanskje tilforlatelig ut når regjeringen skriver på sine websider at «Regjeringen styrker kommunens rolle og vil stille strengere krav til konsesjonsbehandlingen, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.» Dessverre har vi på Haramsøya lært at bak slike fine ord og vendinger, skjuler det seg en helt annen virkelighet. I intervjuet med Klassekampen uttalte også energi- og miljøministeren at «Vi vil ikke at vindkraft skal være uønsket. Vi vil ikke overkjøre kommunene i disse sakene, og den nye produksjonsavgifta er det viktigste grepet for å få til det.»

Nei til vindkraftverk på Haramsøya tror derimot at produksjonsavgiften vil eskalere konfliktnivået. Majoriteten i en kommune vil i begrenset grad bli direkte berørt av en vindkraftutbygging, og de som blir berørt kan fort bli stemplet som egoistiske som ikke villig vekk ofrer helse og livskvalitet for flertallet. Konsekvensutredninger utføres av konsulentselskaper, og NRK har tidligere avslørt at konsesjonssøker kan mer eller mindre bestille seg de rapportene de ønsker, for er de ikke fornøyd med resultatet av en rapport så kan de bare bestille en ny. Der er ingenting i tillegget til energimeldingen som tilsier at regjeringen har tatt dette til seg.

Ikke en rettsstat verdig

På Fosen vant reinbeitedistriktene frem, og to anlegg er dømt ugyldige av Høyesterett for brudd på folkeretten og urfolksrettigheter. Ikke engang dette får norske myndigheter til å stille seg på folks side, tvert imot prøver de nå å omgå dommen. Hvorfor skal vi ha tiltro til politikere som ikke respekterer rettsstaten?

Lovendringene som skal komme og som skal stille strengere krav til utbyggerne er ikke på plass. Vi vet av erfaring at utbygger kun oppfyller minimumskrav, og hensyn er utgifter de ikke ønsker. Nei til vindkraftverk på Haramsøya mener at før adskillige strengere krav er på plass, f.eks at konsekvensutredninger skal gjennomføres av reelt uavhengige faglige miljøer, kan ingen konsesjonssøknader vurderes.

Oppstandelse

Vi tror at regjeringen har forregnet seg. Når familier kjører til påskehytta vil mange få et sjokk. Det som kan høres søtt ut når man diskuterer det ved et kafèbord på Grünerløkka, dominerer landskapet langs hele kysten og stadig flere steder i innlandet. Påskebudskapet bærer bud om frelse, men på Haramsøy slukker ikke påskemorgen sorgen. Der vet vi at det finnes ikke skånsom vindkraftutbygging. Kun grader av ødeleggelser.

Lisbeth Austnes, styreleiar i Nei til vindkraftverk på Haramsøy