Nord Fiskarlags styreleder går av

Vi fiskere høster av fellesskapets ressurser. Vi gjør det i prinsippet på vegne av fellesskapet.

Men spørsmålet er om vi er av den felles oppfatning at vi gjør det fortsatt?

Havressursloven er tydelig: Ressursene skal bidra til samfunnsøkonomisk bærekraft, skape aktivitet, sysselsetting og levende fiskerisamfunn. Dette er samfunnskontrakten som gir oss legitimitet til å høste av fellesskapets ressurser.

På årets landsmøte opplevde jeg at vi kanskje gikk bort ifra dette fundamentet. At man forlot den samfunnskontrakten som har ligget til grunn for våre beslutninger.

Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor?

Var det virkelig så galt av Nord Fiskarlag på vegne av kystflåten å stå opp for å videreføre fordelingsnøkkelen for Blåkveite som våre myndigheter har praktisert gjennom 16-17 år, med 60 % til kyst og 40 % til hav? En stabilitet og forutsigbarhet gjennom disse år ville flertallet i Landsmøte imidlertid ikke tilslutte seg å videreføre.

Var det galt av Nord Fiskarlag å foreslå at innføringen av fordeling for Longe og Brosme ble utsatt i 2 år, til man fikk bedre kunnskapsgrunnlag om de kystnære bestandene innenfor 12 nautiske mil, der hvor kystflåten stort sett fisker.

Var det galt av Nord Fiskarlag å foreslå dette av hensyn til kystflåten, landindustri og fiskerisamfunn?

Var det galt av Nord Fiskarlag å foreslå dette for å ivareta grunnlaget og muligheten for rekrutteringen til fiskeryrket og næringen, der nettopp de åpne fiskerier som nevnt her er inngangen for ungdom til å etablere seg som båteiere?

Landsmøte valgte å gå i motsatt retning. Landsmøtet vedtok en fordeling av Blåkveite på 47/53 % til fordel havfiskeflåten, en reduksjon på 13 % for kystflåten sammenlignet med myndighetenes praksis gjennom 16-17 år. Hvor våre myndigheter har valgt stabilitet og forutsigbarhet for flåten, landindustri og kystsamfunn.

For Longe og Brosme valgte Landsmøte å se bort fra manglende bestandsdata i de kystnære områder. I stede la man fordelingsgrunnlaget til 20 år historisk fiske, i motsetning de 10 årene som ellers er praktisert som fordelingsgrunnlag i andre fiskerier. Også dette gikk i disfavør kyst.

Kan man da forstå at flere spør seg om Norges Fiskarlag er i ferd med å gi fra seg forståelsen av samfunnskontrakten som gir oss denne eksklusive retten til å høste av fellesskapets ressurser på vegne av fellesskapet?

Er Norges Fiskarlag i ferd med å miste momentum og vår troverdighet, både utad og innad, i hvordan vi best ivaretar fiskeflåten i sin helhet?

Når Nord Fiskarlag på landsmøte ikke fikk tilslutning for sine forslag respekteres de demokratiske beslutningene. Men når det samtidig forelå forslag om å låse ressursfordelingene for all framtid og endre representasjonen i organisasjon til en tredeling valgte Nord Fiskarlag å bruke sin demokratiske rett til å si nei.

Nord Fiskarlag sin formening er at konsekvensene for kystflåten, landindustrien og kystsamfunn ville bli for uforutsigbar og alvorlig til å kunne bifalle en ressursfordeling for all fremtid.

Da Nord Fiskarlag benyttet seg av retten til å stoppe lov og vedtektsendringer valgte Fiskebåt å bekrefte sin utmelding av organisasjon.

Det kom kritikk mot Nord Fiskarlag og påstander om at Nord Fiskarlag, som mindretall på landsmøte satte organisasjon i en usikker situasjon og ikke tar hensyn til de ansatte i Norges Fiskarlag. Disse påstander oppfattes som meget urettferdig, og vil på det sterkeste avvises.

Nord Fiskarlag representerer idag ca 51% av medlemsmassen i Norges Fiskarlag, Sør Fiskarlag ca 43% og Fiskebåt resten.

Ja, Fiskebåt bidrar vesentlig og mest inn økonomisk til sentralorganisasjon i Trondheim da organisasjonens finansieringsmodell er basert på fartøy/rederiets andel og verdien av ressursene man henter fra felleskapets ressurser.

Spørsmålet er om det er legitimt, riktig at majoriteten av antall medlemmene må gi fra seg på alle områder hva gjelder fremtidig ressursfordeling og representasjon for at organisasjon skal fremstå ihht Fiskebåts ultimate krav.

Vil oppslutningen i og om Nord Fiskarlag fortsette under slike premisser og vilkår? Tilbakemeldinger fra medlemmer og lokallag gjennom medlemsmøter og årsmøter er rimelig tydelig.

Det har vært en krevende tid for alle i organisasjonen Norges Fiskarlag, for delegater, styrer, og administrasjoner.

For Nord Fiskarlag har presset til tider vært rimelig ensomt og intenst i organisasjon, også for meg personlig. Som tillitsvalgt er det i grunn en del av gamet, men det finnes grenser for hvor lenge det er mulig og fornuftig å stå i et slikt klima.

Det er ved flere anledninger fremkommet spørsmål og signaler om endringer blant tillitsmenn kan bidra til å lande forenelig i organisasjonssaken. Dette er høyst betimelig å spørre når saken er blitt så tilspisset som den er blitt.

Det må ikke herske noe tvil om at det alltid er organisasjon som skal gå fremfor person. For meg er det helt naturlig å ta ansvar gjennom å bidra til det man mener tjener best for, de man representerer og dens organisasjon.

Jeg har derfor etter en lang vurderingstid tatt en beslutning om at jeg i dag trekker meg som leder av Nord Fiskarlag.

Dette er hverken en protest eller uttrykk for oppgitthet. Det er heller et oppriktig personlig ønske om å bidra til at nye stemmer kan finne sammen og føre dialogen videre til det beste for Norges Fiskarlag, medlemslagene, våre medlemmer og ansatte i hele organisasjonsapparatet.

Med ønske om god jul og godt nytt år til alle i Norges Fiskarlag..

Roger Hansen

Skarsvåg, Verdens Nordligste Fiskevær.