I begynnelsen av mars lanserte Greenpeace rapporten . Vi har sett at fiskeflåten, i takt med at havisen rundt Svalbard smelter bort, trekker inn i tidligere utilgjengelige områder. Økosystemet her huser sårbare koraller og flere truede bunnarter som sjøsnegler og sjøfjær. Til tross for det kalde vannet i Arktis er I rapporten ber vi om at disse områdene vernes, før de sårbare økosystemene blir trålt i stykker. Denne bekymringen ser ut til å deles av internasjonalt kjente sjømatprodusenter, som ikke vil bli involvert i at Arktis ødelegges, da de har kontaktetden norske fangstsektoren og norske myndigheter for å komme frem til en løsning på problemet.
Forrige uke møttes Fiskebåt, Røkke-eide Havfisk ASA, Havforskningsinstituttet, norske fiskerimyndigheter og flere store sjømatselskaper. Denne uken møter Fiskebåtden danske hvitfisk-prosessøren Espersentil et oppfølgingsmøte. Gjennomgående har tonen fra Fiskebåt og Havfisk ASA vært at norske fiskestammer er bærekraftige, og at den norske bestandsforvaltningen er i verdenstoppen. Det er Greenpeace langt på vei enige i. Det vi reiser spørsmål om, er om havisens smelting skal være en forretningsmulighet? Eller om vi burde se på det som et kall for beskyttelse av sårbare økosystemer, som er blitt identifisert å huse biologiske verdier av global relevans? Kan man kalle et fiske bærekraftig, om det innebærer å tråle i tidligere uberørte økosystemer?

Norske myndigheter må på banen

Svaret er selvfølgelig nei. Norske myndigheter må på banen for å verne disse sårbare områdene, da det i siste instans er deres ansvar. I alt for lang tid ser det ut til at norsk havområdeforvaltning har latt seg diktere av fangstsektoren, som ikke ser verdien av marint vern.
Under prosessen med å utvide trålforbudet rundt Svalbard, som forøvrig fortsatt tillater reketråling dypere enn 100 meter, fra 4 til 12 nautiske mil skrev Fiskebåt blant annet at de ikke kan akseptere en slik utvidelse og de krevde at forbud mot fiske i vernede områder skulle oppheves. De fryktet for tap av inntekter i framtiden, og hevdet å ha fisket mellom 4 og 12 nautiske mil, til tross for at fiskeridepartementet ikke meldt fra om dette i sitt høringssvar.
Til tross for at miljømyndighetene i det tilfellet beholdt integriteten ved å opprettholde vernet mot bunntråling, har Norge fortsatt mye å bevise. Norge har så langt kun vernet 0,3 prosent av norske havområdene, til tross for at man gjennom FNs konvensjon for biologisk mangfold har forpliktet oss til å verne 10 prosent innen 2020.
Nå må norske myndigheter på banen å verne områdene rundt Svalbard. Fra industriens side snakkes det om å komme med en felles uttalelse på verdens største sjømatmesse i Brussel i slutten av April. Greenpeace forventer at Norge følger opp dette initiativet, og politisk verner områdene rundt Svalbard.
Halvard Haga Raavand, Greenpeace Nordic, Arctic Ocean campaigner