Norsk torsk for dyr for Kina

Kina har vært og er fortsatt et viktig foredlingsmarked for norsk torsk, men eksporten av fryst torsk fra Norge til Kina har falt kraftig de siste årene. Hvorfor skjer det og hva betyr det for næringen?

Globaliseringen av råvaremarkedet for fryst torsk gjorde at Kina ble et viktig foredlingsmarked for norsk torsk. I 2014 ble det eksportert 50 000 tonn fryst, sløyd og hodekappet norsk torsk til Kina.

De siste fire årene har eksporten i snitt vært på 25 000 tonn i året. Hittil i år har eksporten av fryst torsk fra Norge til Kina falt med 62 prosent, samtidig er prisutviklingen på torsken til Kina svakere enn til andre markeder.

Den fryste torsken som eksporteres til Kina blir i stor grad foredlet til fryste filetprodukter og senere reeksportert til Europa og USA. Kinesisk filetindustri har hatt en positiv effekt på førstehåndsprisen på torsk, men samtidig økt konkurransen for norsk fiskeindustri. Kunnskap om hvorfor eksporten til Kina faller, både på kort og lang sikt, er derfor viktig for både fiskeflåten og fiskeindustrien.

Våre analyser antyder at det ikke bare er en, men flere forklaringer på nedgangen i eksportvolumet av fryst torsk fra Norge til Kina siden 2014; herunder kvotenedgang, prisøkning, økt råstoffkonkurranse og mer foredling i Europa. Nedgangen hittil i år kan i tillegg forklares med økt kinesisk import av russisk torsk, prisfall på Alaska pollock og høyere renter.

Russisk torsk
Økt import av russisk torsk er den viktigste forklaringen på nedgangen i eksport av norsk torsk til Kina hittil i år.

Kinesisk importstatistikk viser at importen av fryst torsk fra Russland til Kina har økt med 7 000 tonn hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Det er flere årsaker til veksten. For det første ble det importert mindre russisk torsk til Kina enn normalt under pandemien. Etter den russiske invasjonen av Ukraina, er det mange som ikke vil kjøpe russisk torsk, verken på forbrukernivå eller på industrielt nivå.

På emballasjen til fryste filetprodukter i europeisk dagligvarehandel får forbruker informasjon om hvor torsken er fanget (ofte kun Nordøst-Atlanteren) og hvor den er emballert (typisk konsummarkedet eller i tredjeland nær konsummarkedet). For fryste filetprodukter er det fordelaktig at foredling i Kina dermed skjuler den russiske opprinnelsen.

Et tredje moment er at den russiske torsken er rimeligere enn den norske. Fordi pris er et viktig kjøpskriterium for fryste filetprodukter, velger mange kinesiske produsenter å kjøpe russisk råstoff.

Kvotenedgang
Kvotenedgangen er den nest viktigste forklaringen på nedgangen i eksporten av fryst norsk torsk til Kina hittil i år.

I år er det en nedgang i torskekvoten på 20 prosent. Sammenlignet med de rekordhøye kvotene i 2013 og 2014, er nedgangen på over 40 prosent. Per første oktober hadde eksporten av fryst torsk falt med 29 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Til sammenligning har eksporten til Kina falt med hele 62 prosent.

Pris
Pris er det viktigste kjøpskriteriet for fryste filetprodukter av torsk. Høye priser på torsk gjør at mange leter etter rimeligere alternativer i takt med økte levekostnader.

Siden februar i år har prisene på fryste fileter av Alaska pollock falt med over 20 prosent. Til sammenligning har prisen på fryst torsk fra Norge til Kina falt med 7 prosent i euro.

Fordi prisen på pollock har falt mer enn prisen på torsk, har flere valgt pollock. Betydningen av pris i kategorien fryst filet er også en av forklaringene på den rekordstore prisdifferansen mellom stor og liten torsk, hvor det primært er den minste torsken som blir foredlet til filet i Kina.

Foredling i Europa
Samtidig som eksporten til Kina faller, har eksporten av fryst torsk fra Norge til Polen økt med to prosent. Polsk industri har større produktfleksibilitet, fordi man kan produsere både fryste og tinte produkter til det europeiske markedet.

Et av produktene som «vinner kampen om råstoffet» er tinte filetprodukter, hvor forbrukers betalingsvilje er høyere enn for dobbeltfryste fileter. Dermed er det naturlig med en endring av varestrømmen av fryst torsk til Europa, fordi flere populære produkter må produseres nær markedet.

En annen faktor som favoriserer det europeiske foredlingsmarkedet er økte renter. Legger vi til grunn en effektiv rente på åtte prosent og en torskepris på 50 kroner per kilo, tilsvarer det to kroner per kilo i rentekostnader, gitt at torsken er under transport, inkludert lager og foredling, i seks måneder.

Med økt fokus på markeds- og produktutvikling og oppbygging av produksjonskapasitet i Europa er det naturlig at eksporten av fryst norsk torsk til Kina faller.

Det illustrerer at næringen har evnet å flytte mer torsk inn i produktkategorier med høyere betalingsvilje i konsummarkedet. Torsken er rett og slett blitt for dyr for produktene som produseres i Kina.

I 2014 ble 15 prosent av den norske torsken eksportert fryst, sløyd og hodekappet til Kina, i fjor var andelen 12 prosent. En nedgang i andelen torsk til Kina på «bare» tre prosentpoeng på 8 år, viser at det tar tid å endre produksjonen og konsumet av torsk. Koronaen, krigen i Ukraina og lavere priser på russisk enn norsk torsk, forklarer den kraftige veksten i importen av fryst torsk fra Russland til Kina i år, og påfølgende nedgang i importen fra Norge. Hittil i år har kun 5 prosent av den norske torsken gått fryst til Kina.

Kina vil fortsatt være et viktig foredlingsmarked for norsk torsk, men betydningen vil reduseres i takt med høye(re) priser og kvotenedgang de neste årene. Det er et sunnhetstegn.

Av Finn-Arne Egeness, sjefanalytiker sjømat, Nordea