Synspunkt
Næringsministeren tar feil
Krise-tiltakene på 684 millioner kroner til maritim næring er langt fra en kraftig satsing, skriver Njål Sævik, styreleder Midt-Norsk Rederiforening og Svein Leon Aure, styreleder Maritimt Forum Nordvest i et åpent brev til næringsminister Iselin Nybø.
26.06.2020
«Gjennom krisetiltakene har regjeringen lagt opp til en kraftig satsing på maritim næring,» skrev næringsminister Iselin Nybø (V) i Sunnmørsposten 12.6. Denne påstanden er ikke riktig. Krise-tiltakene på 684 millioner kroner er langt fra en kraftig satsing.
Maritimt næring har en årlig omsetning på 445 milliarder kroner. Den krisepakken Nybø omtaler utgjør altså omsetningen for en halv arbeidsdag. Nå er det ingen som mener at staten skal overta driftsansvaret for de 90 000 arbeidsplassene i maritim næring, men å kalle krisepakken regjeringen har kommet opp med som en kraftig satsing er ikke korrekt. Den rimer ikke med regjerings mål om at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon.
Situasjonen for store deler av maritim næring før korona, var at den var på vei ut av en offshorekrise som rammet i 2015. Mye kapital ble brukt til omstilling til nye segment og nye markeder, og store deler av næringen så inn i 2020 med en viss optimisme. Da rammet korona og nytt oljeprisfall.
Tiltakene fra næringsministeren treffer enten ikke, eller så er beløpene i tiltakene for små. Kompensasjonsordningen og lånegarantiordningen virker ikke fordi de fleste hadde røde tall i 2018 og fordi bedriftene har nok gjeld fra før. Bygging og vedlikehold av noen mindre fartøy for staten, kondemneringsordning for grønn flåtefornyelse i nærskipsfarten, etablering av en ny låneordning og til næringsrettet forskning, og utvikling knyttet til innovasjon og grønn omstilling er gode tiltak, men tiltakene må forsterkes med mer penger for at de virkelig skal hjelpe en næring i krise.
Rett skal være rett: Generelle tiltak som blant annet forsterking av ENOVA og Innovasjon Norge er positivt for maritim næring. I Stortinget fikk Fremskrittspartiet forbedret krisetiltakene til maritim næring noe. Stortinget har også vedtatt oljeskattepakken som kanskje, men bare kanskje, bidrar til økt maritim aktivitet i Nordsjøen i 2020.
Vi vil be næringsministeren komme opp med en krisepakke 4 for maritim næring, slik både statsministeren og finansministeren har sagt vil kunne komme til høsten. Havet har noen av svarene på vår tids største utfordringer; tilgang til mat, bærekraftig energi og mineraler. Norske rederi, verft og utstyrsprodusenter er en forutsetning for at vi skal være med på den veksten i havnæringene som både OECD og SINTEF mener vil komme. Bedriftene kan ikke brekke ryggen i mellomtiden.
I en krisepakke 4 er det flere tiltak næringsministeren kan ta tak i. Blant annet må kompensasjonsordningen tilpasses maritim næring, vrakpantordningene må utvides betydelig, planlagte mineryddere må bygges, planlagte energieffektiviseringsprogram må forsterkes, kortsiktige likviditetsfremmende tiltak må vurderes, permitteringslengden må utvides til 52 uker og ekstraordinære utgifter til smittevern og karantene må dekkes.
Deretter kan næringsministeren si at «regjeringen har lagt opp til en kraftig satsing på maritim næring.»
Maritimt næring har en årlig omsetning på 445 milliarder kroner. Den krisepakken Nybø omtaler utgjør altså omsetningen for en halv arbeidsdag. Nå er det ingen som mener at staten skal overta driftsansvaret for de 90 000 arbeidsplassene i maritim næring, men å kalle krisepakken regjeringen har kommet opp med som en kraftig satsing er ikke korrekt. Den rimer ikke med regjerings mål om at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon.
Situasjonen for store deler av maritim næring før korona, var at den var på vei ut av en offshorekrise som rammet i 2015. Mye kapital ble brukt til omstilling til nye segment og nye markeder, og store deler av næringen så inn i 2020 med en viss optimisme. Da rammet korona og nytt oljeprisfall.
Tiltakene fra næringsministeren treffer enten ikke, eller så er beløpene i tiltakene for små. Kompensasjonsordningen og lånegarantiordningen virker ikke fordi de fleste hadde røde tall i 2018 og fordi bedriftene har nok gjeld fra før. Bygging og vedlikehold av noen mindre fartøy for staten, kondemneringsordning for grønn flåtefornyelse i nærskipsfarten, etablering av en ny låneordning og til næringsrettet forskning, og utvikling knyttet til innovasjon og grønn omstilling er gode tiltak, men tiltakene må forsterkes med mer penger for at de virkelig skal hjelpe en næring i krise.
Rett skal være rett: Generelle tiltak som blant annet forsterking av ENOVA og Innovasjon Norge er positivt for maritim næring. I Stortinget fikk Fremskrittspartiet forbedret krisetiltakene til maritim næring noe. Stortinget har også vedtatt oljeskattepakken som kanskje, men bare kanskje, bidrar til økt maritim aktivitet i Nordsjøen i 2020.
Vi vil be næringsministeren komme opp med en krisepakke 4 for maritim næring, slik både statsministeren og finansministeren har sagt vil kunne komme til høsten. Havet har noen av svarene på vår tids største utfordringer; tilgang til mat, bærekraftig energi og mineraler. Norske rederi, verft og utstyrsprodusenter er en forutsetning for at vi skal være med på den veksten i havnæringene som både OECD og SINTEF mener vil komme. Bedriftene kan ikke brekke ryggen i mellomtiden.
I en krisepakke 4 er det flere tiltak næringsministeren kan ta tak i. Blant annet må kompensasjonsordningen tilpasses maritim næring, vrakpantordningene må utvides betydelig, planlagte mineryddere må bygges, planlagte energieffektiviseringsprogram må forsterkes, kortsiktige likviditetsfremmende tiltak må vurderes, permitteringslengden må utvides til 52 uker og ekstraordinære utgifter til smittevern og karantene må dekkes.
Deretter kan næringsministeren si at «regjeringen har lagt opp til en kraftig satsing på maritim næring.»
Publisert: 26.06.2020 10:56
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42