Rimfrost: Regjeringen må stoppe krillsalget til USA

Kontrollen over Norges antarktiske krillrettigheter er solgt av en norsk skatteflyktning til et amerikansk konglomerat. Norske myndigheter kan stoppe dette, men sitter på gjerdet og ser på, skriver Tore Hopen og Stig Remøy i  Rimfrost.

I 2025 når man for første gang det internasjonale kvotetaket for krillfiske i Antarktis, melder Fiskeribladet. Det skjer mens myndighetene ser på at norske krillrettigheter selges til USA.

I 2025 har myndighetene også akseptert at en monopolistisk aktør får forhindre bruken av bærekraftig norsk teknologi som kan mangedoble utnyttelsen av krillen som høstes.

La oss henge bjella på katten: Det er giganten Aker og Kjell Inge Røkke som igjen får særbehandling av norske myndigheter og Arbeiderpartiets politikere. Politikerne har tilsynelatende lært lite av historien.

I over et år har fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss og hennes folk meldt at de vurderer lovligheten av transaksjonen der Røkke-eide Aker Biomarine solgte kontrollen over norske krillrettigheter til amerikanske American Industrial Partners. Og ennå er hun ikke ferdigtenkt. I sitt svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Jenny Klinge om saken 30. juni svarte statsråden at «vi arbeider framleis med dette». Og de arbeider ikke fort.

Nå har de altså brukt mer enn 365 dager på å vurdere den åpenbare feilen som fiskeridirektoratet brukte tre (!) dager på å gjøre da Aker fikk selge til amerikanerne. Og av postjournalen fremgår det at departementet i juni sendte spørsmål til Akers advokater som burde vært besvart for mange måneder siden, med en svarfrist etter årets stortingsvalg.

I mellomtiden styrker selskapet som nå heter Aker Qrill sin monopolsituasjon som «norsk» aktør (og ja, ordet «norsk» fortjener å stå i anførselstegn), mens vårt selskap Rimfrost rammes. Vi lurer på hvorfor, særlig med tanke på følgende:

Stortinget har uttrykt ønske om et mangfold av teknologier for fangst og foredling av krill. Teknologien vi har utviklet gir mangedoblet utnyttelse av krillen sammenlignet med Akers gammeldagse teknologi.

Vår teknologi muliggjør et skånsomt fiske hvor krillens unike kvaliteter blir ivaretatt. Beskatningen av en viktig ressurs for hele økosystemet blir redusert, og fotavtrykket i det antarktiske havområdet blir minimert.

I et år der kvotene fiskes opp, styrker heller departementet posisjonen til de som driver på utdatert vis. Dette skjer på bekostning av aktører som kan skape fornyelse og bærekraft på et helt annet nivå.

Kjell Inge Røkke har valgt å ta med milliardene sine til Sveits, mens vi som eier Rimfrost bor, arbeider og skatter der verdiene skapes. Hadde krillsaken vært den første der Røkke triller norske myndigheter rundt lillefingeren, hadde myndighetenes håndtering kanskje vært forståelig. Man kan bli lurt én gang. Men dette har skjedd før, og dersom man går på samme finten en gang til er det uholdbart.

I forrige runde var det trålere, kvoter og store deler av fiskeindustrien i Nord-Norge som ble solgt på billigsalg til Røkke. Agnet var løfter om arbeidsplasser og verdiskaping i en region som har levd av havets ressurser i århundrer.

Resultatet ble nedbygging av og permittering i kystsamfunnene mens fisken ble fryst ned og sendt ut av landet. Milliardgevinsten ble i 2016 realisert av Røkke mens kysten satt igjen med tomme lokalsamfunn.

Nå gjentar dette seg med krillfisket. Dette er bakteppet for den vurderingen AP-statsråd Næss har brukt over et år på. Denne gangen er det Deltakerlova som er brutt, ved at kontrollen over kvotene er solgt til utlandet. Fortjenesten til Røkke ved denne manøveren er betydelig større, justert for både inflasjon og frekkhet.

Det er urovekkende at departementet ikke ser behovet for tydelighet og fremdrift i denne saken. For hver dag som går øker sjansen for at amerikanere får monopol på det som skulle være den norske delen av fisket etter antarktisk krill.

Per i dag, og inntil departementet konkluderer annerledes, er «norske» fiskeriressurser på amerikanske hender. Krillen fanges og bearbeides med gårsdagens metoder heller enn morgendagens. Og den som tjener på det, er en skatteflyktning i Sveits.

Hvis departementet åpner døra for salg av rettigheter for krill til utlandet, hva er da neste? Sild, makrell, torsk og andre kvoteregulerte fiskerier vil stå for tur. Det finnes norske rettighetshavere som er villige til å selge, og utenlandsk kapital står klar til å kjøpe til svært høye priser.

Kan Arbeiderpartiet, eller for den saks skyld Norge, virkelig leve med dette? I så fall blir det et tap for norsk fiskeri som det blir vanskelig å reparere. Hvis Arbeiderpartiet ønsker at utenlandske virksomheter skal kontrollere norske fiskerirettigheter og tjene på norsk verdiskaping, er de på rett vei.

Hvis ikke må de snu, før det er for sent.

NettNo har tilbudt Aker Qrill Company å kommentere dette innlegget, men selskapet sier det ikke ønsker å kommentere kronikker fra parter og konkurrenter med en egen agenda.