Skal vi høre på professorene eller jobbskaperne?

Professor Jarle Møen ved NHH advarer mot å redusere skatten på arbeidende kapital. Han hevder at ingen forskning har vist at en moderat skatt på arbeidende kapital hemmer økonomisk vekst.
Jeg vil anbefale han og forskerne ved Frischsenteret å ta seg en studietur rundt i bygd og by i hele Norge og snakke med bedriftseiere om den destruktive skatten på nødvendig egenkapital i lokalt eide bedrifter. Jeg har snakket med mange titalls slike bedriftseiere og alle mener at skatt på arbeidende kapital hindrer at kapital blir reinvestert i bedriften som skal skape arbeidsplasser og aktivitet lokalt.
Store og små lokale bedriftseiere og gründere bør hele Norge lytte nøye på. For det er disse som skal skape de nye produktive arbeidsplassene i privat sektor som dette landet trenger for å trygge velferd og sysselsetting i fremtiden. Og disse gründerne vokser ikke på trær, så la oss ta vare på og oppmuntre dem.
Gründeren har tre viktige egenskaper – kompetanse på sin unike forretningsidé, sin utømmelige energi og fokus for å nå målet og til sist; den kapitalen som hun har skrapt sammen for å investere i sin egen bedrift. Det som AS Norge trenger for å utvikle seg er at mange slike gründere utvikler sin bedrift med sin unike forretningside og blir ledende nasjonalt og internasjonalt. De fleste av disse lykkes ikke, men det er de som lykkes som er viktige.
Jarle Møen sier, kanskje med rette, at stor rabatt på ikke-børsnoterte bedrifter fører til at kapital trekkes vekk fra børsene og bankene skal kvalitetssikre investeringene og sørge for at de beste bedriftene får kapital til å vokse. Videre at markedet skal lede kapitalen dit den kaster mest av seg og at bedriftseierne kan spre sine investeringer uten å ta skattehensyn.
Dette forteller alt om at det er en akademiker milevis fra næringsutvikling som uttaler seg.
For det første: Det eksisterer ikke et børsmarked for lokale bedrifter som er umodne eller som ikke har et stort internasjonalt skaleringspotensial. Den lokale bedriftseieren er nødt til å hente den nødvendige egenkapitalen fra egne kilder, slekt og venner.
For det andre: Banker har liten kompetanse til å kvalitetssikre investeringer i ny teknologi og nye forretningsmodeller. De er opptatt av å sikre banken sin kreditt.
For det tredje: Gründeren skal ikke spre sine investeringer. Dersom gründeren retter oppmerksomheten sin mot risikospredning og finansporteføljeforvaltning, så reduseres fokuset på å utvikle sin unike bedrift. Det er i nasjonens interesse at hver gründer og bedriftseier satser alt på sitt kort og sin bedrift. Da får vi den beste nasjonale porteføljen av bedrifter. Det siste her vil helt sikkert mange av Møens professorkollegaer på NHH være enige i.
Til slutt et praktisk eksempel fra bedriftshverdagen på Sunnmøre. Min forrige sjef, Knut Flakk, investerer stort i reiseliv og hoteller på Sunnmøre. Jeg sa til han: – Har du ikke lest den siste rapporten fra Frischsenteret? Du bør ikke bygge på hotellet ditt på Øye, du bør heller ansette flere resepsjonister. Da sparer du skatt på arbeidende kapital.
Han svarer meg: – Det er så virkelighetsfjernt som det kan få blitt! Det er nettopp ved å investere i flere og bedre hotellrom vi kan legge grunnlaget for økt verdiskapning på hotellet. Først da kan du ansette flere medarbeidere i form av resepsjonister, rengjøringspersonale, kokker og servitører som vil bo på Øye. Et større hotell vil trygge arbeidsplassene til alle som jobber her!