Thorium – grønn energikilde for de neste tusen år

Thorium som energikilde har vært oppe til diskusjon med skiftende regjeringer. Etter en debatt på Stortinget i november 2006 ble thorium satt på den politiske dagsordenen. I 2007 ble Thorium-utvalget nedsatt på oppdrag fra daværende Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) i Stoltenberg II-regjeringen.

Thorium-utvalget skulle etablere et best mulig faktagrunnlag i forhold til både muligheter og risiko ved bruk av thorium til energiproduksjon på lang sikt. Men rapporten var knapt produsert, før nyslått olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) proklamerte at den verken ga grunnlag for å avvise eller omfavne thorium som brensel, og at regjeringen uansett ikke hadde planer om å tillate bygging av kjernekraftanlegg i Norge.

Høyre programfestet i 2009–2013 forskning og utvikling av kjernekraft i Norge, primært med thorium som brennstoff, og i Sundvolden-erklæringen fra 2013 ble det slått fast at regjeringen, bestående av Høyre og Frp, ville opprette et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) for thorium. Dessverre ble dette nedstemt i Stortinget, og nok en gang ble thorium som energikilde skrinlagt i Norge.

Med klima- og miljøfanen høyt hevet, innstiller Norge seg på den store elektrifiseringsbølgen. Alt skal elektrifiseres, og overføringskapasitet bygges til kontinentet slik at vi kan importere den elektrisiteten vi trenger, til tross for at mye av denne elektrisiteten ikke er fornybar, men kommer fra kullkraft eller gassen vi selv har eksportert. Strømnettet i Norge er dessuten ikke dimensjonert for storskala elektrifisering. Det vil kreve en massiv utbygging av kraftlinjer for import og fordeling. Kraftkrevende industri kan bli taperen, og miste sitt konkurransefortrinn når prisene ender opp på et europeisk nivå.

Vindmøller er tenkt å løse mye av elektrisitetsbehovet, men det er ingen stabil kraftkilde. Selv med sine 28.000 vindmøller var Tyskland i flere dager nesten uten elektrisk produksjon i 2019, mens andre dager var det stor overproduksjon. Til tross for at vindkraft er blitt rimeligere, viser forskning at kostnadene til 29 vindmølleparker i UK ble nesten dobbelt så store som beregnet. Samtidig har regjeringen nylig bestemt at den nasjonale rammeplanen for vindkraftutbygging skal skrinlegges, og konsesjonsloven gjennomgås. Det kan bety full stopp for landbasert vindkraft i Norge.

Havbasert vindkraft er enda mer kostbar, men tilslutningen er større, mest pga fravær av visuell forsøpling og mindre skade på dyrelivet. Havbasert vindkraft representerer en mulighet for norsk næringsliv som kan levere vindmøllenes fundamenter og service til vindmøllene. Havvind vil kunne gi et positivt bidrag der hvor energien ikke skal inn på samkjøringen for generelt forbruk, men hvor man har spesifikk utnyttelse, som ved Hywind Tampen.

Elektrifiseringen medfører at Norge vil trenge mye mer strøm fremover (ca 23 TWh mer i 2040). Til sammenligning utgjør all vindkraftproduksjon i Norge ca 4 TWh. Derfor må vi finne en ny, grønn energikilde som gir kraftig og stabil produksjon. Alternativet er å importere mer eller seksdoble antall vindmøller i Norge.

Tiden er inne for å revurdere kjernekraft. Kjernekraft er ifølge FNs klimapanel (IPCC) en av de få energikildene som kan bidra vesentlig til global strømproduksjon uten utslipp av CO2 og andre klimagasser. Grunnen til at ingen klimagasser slippes ut er at en kjernefysisk reaksjon oppstår ved at man bokstavelig talt fjerner partikler fra store atomer som uran, plutonium og thorium. Det er med andre ord ingen forbrenning med CO2 som sluttresultat – det er en oppsplitting av selve atomene som skjer, og det frigjør enorme mengder energi.

Norge sitter på noen av de største thoriumforekomstene i verden. Det finnes anslagsvis 130.000 tonn thorium i Norge ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Basert på tallmateriale fra thoriumreaktoren ved Oak Ridge National Laboratory på 60-tallet, vil vårt thorium kunne gi energi tilsvarende nesten 2500 år med dagens strømforbruk i Norge. Selv med et svært konservativt anslag av mengde thorium, vil det være nok strøm til alle i lang tid fremover.

Det er mange fordeler med thoriumbasert kjernekraft. Den viktigste fordelen er at det ikke vil kunne skje en nedsmelting av reaktoren slik som ved de uran-baserte kjernekraftverkene i Tsjernobyl og Fukushima. Thorium-baserte reaktorer er basert på en flytende saltløsning ved lav temperatur og trykk plassert i en beholder med en lukket krets. Ved en eventuell lekkasje/behov for tømming, vil innholdet i reaktoren renne ned i en integrert tank under reaktoren. Løsningen kan derfor aldri svikte. Uran-baserte reaktorer derimot, arbeider ved høyt trykk og høy temperatur – derfor trenger man store mengder vann for nedkjøling. Både Tsjernobyl og Fukushima var et resultat sviktende kjøling.

Fordi materialet i uran-baserte reaktorer etter hvert blir ustabilt pga stråling, tilsier sikkerhetsprotokollene at man ikke har lov til å kjøre prosessen til den stopper. Derfor utnyttes bare 5%-10% av energipotensialet. Thorium-baserte reaktorer kjøres helt til brenselet er brukt opp, og skaper derfor mye mindre avfall. Dessuten er nedbrytingstiden kort – ca 300 år mot uranets hundretusener av år.

Thorium er også uaktuelt i fremstilling av atomvåpen fordi det dannes bare 2% plutonium i en uran-basert reaktor. En virkelig bonus med thorium-baserte reaktorer er at de kan konvertere alt kjernefysisk restmateriale som finnes i verden i dag, til energi.

Med fire ganger så mye thorium som uran i de øvre lagene av jordskorpen, og omtrent 10% lavere produksjonskostnader enn både kullkraft og uran-basert kjernekraft, har thorium-basert kjernekraft et eventyrlig økonomisk potensial. Land som Kina, India, Russland, Australia, USA og Nederland satser derfor på thorium-basert kjernekraft. Det foregår heldigvis noe forskning og utvikling i Norge, men i svært beskjeden skala. Dette bør endres snarest. Det vil selvsagt kreve investeringer i forskning og infrastruktur, og det vil ta ca 10 år å utvikle en kommersiell løsning. Mens vi venter, vil en oppgradering av eksisterende vannkraftverk være det mest fornuftige.

Den største utfordringen er dog at mange er prinsipielt imot, og avviser enhver faktabasert diskusjon. Det er viktig å forstå at kjernekraft ikke er kjernekraft – og at thorium-basert kjernekraft ikke er det samme som uran-basert kjernekraft.