Roser forliket om havbruksmeldingen

Havbruksmeldingen som ble lagt frem tidligere i år ble ikke vedtatt uten videre, men endte med et forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Det forliket mener fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss gir oppdrettsnæringen en god pekepinn om hva som blir rammevilkårene fremover - og dermed også et godt grunnlag for nye investeringer.

– Nå har jo Stortinget sagt at vi skal bruke to til fire år for å utrede videre. Vi bygger selvfølgelig på de utredningene som ligger til grunn. Vi har jobbet iherdig siden havbruksutvalget leverte sin rapport og sine forslag. Det har vi jobbet videre med. Jeg presenterte jo i havbruksmeldingen et forslag om lusekvote sett i kombinasjon med en tapsavgift, og at det er den faktiske miljøpåvirkningen som skal ligge til grunn i reguleringen av næringen, og at vi får på plass individuelle insentiver. Vi har fått flertall på Stortinget for de overordnede prinsippene, sier hun til Nett No. 

Forutsigbarhet
Sivertsen Næss som tirsdag besøkte store deler av bransjen på Aqua Nor-messa, mener forliket om havbruksmeldingen har gitt oppdrettsnæringen forutsigbarhet.

– Jeg mener at det skaper god forutsigbarhet at man har lagt de overordnede prinsippene til grunn. At det skal lønne seg å drive bra, og motsatt at det har en kostnad å drive dårlig. Vi skal få dødeligheten ned, dyrevelferden opp, og miljøpåvirkningene også ned. Og så - for å sikre den bærekraften som jeg tror vi alle er opptatt av - så må alle disse tingene henge sammen. Også økonomien i det. Så vi jobber ut fra de prinsippene som vi har fått bred støtte i Stortinget rundt. Så det her vil jeg si også bidrar til teknologiutvikling, innovasjon, og at man ser at det lønner seg å drive bra, sier hun. 

Må omstille
– Allerede før det skikkelig konkretiseres så vil det bidra? 

– Prinsippene ligger jo der. Så jeg tror at enkelte aktører har tatt innover seg at nå må vi omstille, og vi må regulere på en annen måte. Selve modellen må vi komme tilbake til når vi har jobbet i det videre. 

– Men effekten får du allerede nå? 

– Jeg mener jo det. At det er klar retning på hvor vi skal hen, sier Sivertsen Næss.

Nye regler for regulering
I havbruksmeldingen som ble lagt frem i vår, foreslo regjeringen å endre reglene for hvordan mengden laks som kan stå i sjøen skal reguleres. 

I stedet for at selskapene har en maksimal biomasse, et tak på mengden laks, skal laksemengden i stedet reguleres ut fra hvor mye lakselus som er i sjøen. 

Forslaget skal utredes, ifølge forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Lakselus er en liten krepseart som snylter på fisken og er en plage både for oppdrettslaks og villlaks.

Støtter omlegging til lukkede anlegg
I meldingen foreslo også regjeringen at oppdrettstillatelsene ikke lenger skulle begrenses til art. Konsekvensen ville bli at en torskeoppdretteren kunne legge om til lakseoppdrett, men det forslaget falt i forliket. Oppdrettstillatelser skal fortsatt være knyttet til spesifikke arter.

Forliket betyr også at Stortings-flertallet støtter en ordning der oppdretterne kan legge om til lukkede anlegg i sjø. Dermed fjerner de lakselus-problemet. 

Belønningen er at de slipper å redusere produksjonen på grunn av for mye lakselus.

Les mer om innholdet i forliket i lenken under.