ANALYSE

Så langt i koronakrisa manglar ein krisepakke som treff større bedrifter, som verft og andre maritime bedrifter på Nordvestlandet.
Det dei treng aller mest er påfyll av nye oppdrag, ikkje lettare tilgang til å nye lån. Det hjelper ikkje å kunne låne pengar dersom det ikkje er inntekter i vente fram i tid, som gjer det råd å betale attende lånet.
Både Vard, Kleven og Ulstein Verft lukkast med å få nye oppdrag i cruise- og ekspedisjonsskipsmarknaden då etterspørselen etter offshorefarty tørka ut etter oljeprisfallet som starta i 2014. Men i første omgang lukkast dei ikkje med å bygge dei nye skipa med overskot. Det er ei kjent erfaring i skipsbyggingsbransjen, å gå over til å bygge andre og ukjente typer skip kostar. I neste runde, med dyrekjøpt erfaring på plass, går det gjerne betre. Vonleg var det der Vard, Kleven og Ulstein no var komne, men så kom koronaepidemien.
Canada er ikkje åleine om å stoppe cruiseskipa frå å legge i land og cruiseselskapa avlyser eller utset turar.

Når koronaepidemien er over, er spørsmålet korleis den har påverka etterspørselen etter cruisereiser. Folk er pakka tett saman på eit cruiseskip. Det er ikkje sikkert lysta til å reise på cruise raskt blir like stor som den var før koronaepidemien, etter at folk over heile verda har gått rundt i vekesvis og passa på å halde avstand til alle andre.
Cruiseselskapa skal og ta seg inn etter tapa dei får i år.
Den sannsynlege konsekvensen er i beste fall, sett frå verfta si side, at planar om nybygg blir utsett.
Dermed må andre oppdrag enn cruiseskip til for å fylle ordrebøkene for dei store verfta på Nordvestlandet. Om regjeringa og Stortinget prioriterer å oppretthalde den maritime klynga omlag i den storleiken og med dei aktørane den har i dag er det sannsynleg at det kjem ein krisepakke blant anna retta mot den næringa.
Det kan skje gjennom forhandlingane i Stortinget om innhaldet i krisepakken regjeringa presenterte fredag 27. mars, men sannsynlegvis skjer det gjennom at regjeringa legg fram ein eigen krisepakke i løpet av neste veke.
Den neeste krisepakken vil vere retta mot kapitalkrevjande bedrifter og næringar, som så langt i liten grad har vore omfatta av dei krisetiltaka som hittil er presentert. Skal ei slik krisepakke monne er det mellom anna offentlege innkjøp som må til - til dømes marinefarty og forskingsskip - eller støtteordningar som stimulerer private aktørar til å bestille skip og utstyr. Utsiktene til at det kjem fleire nye og store kontraktar ut i marknaden i løpet av ein 12-månadersperiode kan gjere utsiktene for verfta atskilleg lysare enn dei er no.
og
Skal slike tiltak ha noko for seg må dei i praksis vere øyremerka å kome norske aktørar til gode. I ein normalsituasjon er det problematisk av omsyn til internasjonale handelsavtalar og regelverk som Noreg har forplikta seg til å følgje.
I denne situasjonen er det truleg at Storting og regjering vil ta lett på slike vurderingar, og prioritere norske interesser først og eventuelt ta krangelen med andre land etterpå.