Mange lærepengar etter ferjesmell

ANALYSE

Lærerpenge nummer ein: Det har vore eit feilgrep å lukke møta når fylkespolitikarane skal diskutere kva krav som skal stillast til ferjereiarlaga som vil konkurrere om å drive dei fylkeskommunale ferjestrekningane. Neste gang bør det bli ein open diskusjon, nettopp for å oppdage ein del av dei negative konsekvensane av vedtak som no råkar dei ferjereisande.
Det fortalde Kristin Sørheim, leiar for samferdselsutvalet i Møre og Romsdal fylke, på eit møte denne veka om konsekvensane av - og årsaken til - prisauken på ferjene. Prisauken har vekt raseri både hos pendlarar og i næringslivet - eit raseri som kan ha potensiale til å få stor betydning ved Stortingsvalet i 2021.
Sørheim trur ein meir open diskusjon om anbodskrava fått betre belyst konsekvensane av både autopassordninga, nye miljøkrav og omfanget av ferjetilbodet.
Møtet Sørheim deltok i var arrangert av Mafoss, Maritim Forening for søre Sunnmøre og der presenterte blant andre Vartdal Plast si ekstrarekning for ferjetransport i år, opp tre millionar kroner, frå 7,5 millionar i 2019.

For Møre og Romsdal sitt vedkomande kunne det utløyst det ferjeopprøret som no er i gang mykje tidlegare. I staden for no kunne det kome før siste Stortingsval, etter Sørheim si vurdering. Det kunne gjort ferjetakstar og ferjepolitikk til ei nasjonal sak. Då ville også ansvaret for å finansiere kostnadene som følgjer med nye krav - mellom anna om reduserte utslepp - blitt plassert der det etter Sørheim si vurdering høyrer heime, hos Stortingspolitikarane.
Lærepenge nummer to: Autopass-innføringa var ikke godt nok forbudd.
I tillegg til den generelle prisauken er det prisauken på grunn av innføring av autopassbetaling som har fått ferjebrukarane til å reagere. Det kom og fram i innlegga på møtet Mafoss arrangerte.
Autopassordninga er godt kjent for alle som passerer bomstasjonar, der ein brikke i frontruta gjer at du betaler kvar gong du passerer. Dessverre viser det seg at systemet som fungerer på veg ikkje fungerer like godt på ferjer. Systemet burde blitt betre utprøvd i liten skala, for å luke ut tekniske problem som no plagar både reisande og ferjmannskap, .
Ved å montere bomstasjonar på ferjekaia blir billettinnkrevinga forenkla, ferjene kan tømast og fyllast kjappare og frekvensen kan gå opp. Ulempen, har det vist seg, er blant anna at det ikkje er lagt opp til at passasjerane skal betale. Konsekvensen er at kostnaden då blir velta over på bilane, og spesielt lastebilane. Det er med på å auke kostnadane for næringslivet, og spesielt dei som med store transportkostnadar frå før. Dei er det mange av i eit eksport- og industriområde som Nordvestlandet er.
At takstane med autopass-systemet for 2020 først kom like før jul 2019 har gjort det ekstra ille. Grunnen er mellom anna at transportselskap ikkje har fått tid til å bu seg på dei nye prisane og må bere prisauken åleine, i alle fall i store deler av 2020.
Lærepenge nummer tre: Ikkje stol på Staten.
Klare politiske signal frå Storting og Regjering gjorde at fylkespolitikarane opplevde at dei ikke hadde noko val - utsleppa får ferjene måtte ned. Dermed blei det elferjer på ei rekkje samband, og ein ekstra kostnad med på kjøpet.

Men i etterpåklokskapen lys burde fylkespolitikarane lagt seg på ei tøffare line, og prioritert pris høgare enn miljø inntil staten tok meir av rekninga. Å basere seg på tru om at staten vil ta meir av rekninga og krangle i ettertid om kva miljøsatsinga eigentleg kostar er feilslått strategi.
Det blei dyrt å vere grei.
Lærepenge nummer fire: Godt nok kan bli for dyrt.
Ferjereisande i Møre og Romsdal har jamt over fått eit betre ferjetilbod, med hyppigare avgangar og mange nye ferjer (når alle nybygga kjem på plass). Tilbodet ligg i mange tilfelle over den statlege normen for ferjetilbodet.
Det har sjølvsagt ein verdi å vere mindre avhengig av å lese rutetabellen og vere sikker på å få bli med første ferje, både for gods og personreiser, men den oppheita debatten om billettprisane bør vise at fleksibilitet kan kjøpast for dyrt.


Dessverre for både reisande og fylkeskommune er det lenge til neste gang mange ferjestrekningar skal lysast ut på anbod.
At så mange ferjestrekningar blir lagt ut på anbod i løpet av kort tid er eit problem i seg sjølv.
Det gjer at investeringar hopar seg opp i ein kort tidsperiode og ikkje minst at ein riskerer å gjere same feil for alle anboda.