2017 et spennende år for verdensøkonomien

- I 2016 var det terror, politisk polarisering og framtidsfrykt som satte dagsorden, og mye tyder på at 2017 blir mer av det samme. Dette er forhold som vil kunne sette dagsorden i finansmarkedene også videre, sier senioranalytiker Eirik Larsen.
Tirsdag var han i Ålesund og presenterte de økonomiske utsiktene i en fersk rapport.
Les hele rapporten
Åtte år etter finanskrisa, er verdensøkonomien ennå ikke friskmeldt.
- Den globale gjeldsbyrden er en av flere faktorer bak fortsatt avmålte vekstutsikter, sier han.
DNB Markets oppjusterer likevel BNP-veksten i USA og opprettholder også det positive vekstbildet i Kina. Når det gjelder norsk økonomi vil den fortsatt måtte gjennomgå store omstillinger, men utsiktene er noe lysere nå.
- Vi tror på høyere oljepris, sterk dollar og stigende amerikansk rente. Dette gir rom for ny kronestyrkelse. Sistnevnte er baksiden av medaljen, det er ikke noe vi trenger nå, sier Larsen.

Politisk risiko

2017 er nye tider og nytt politisk lederskap i mange land. Det er vaklende framtidstro og et folkelig opprør mot elitenes arroganse.
- Hva betyr valget av Donald Trump? Proteksjonisme og en ny handelskrig er selve oppskriften på økonomisk tilbakegang, og vi går et spennende år i møte, sier Larsen.
I Europa står man også overfor mange spørsmål.
- Kommer vi til å se nye sprekkdannelser i EU? Står vi overfor store politiske omveltninger i vår del av verden? Vi går inn i et år med mange valg, blant annet i Nederland og Frankrike. Finansmarkedet vil ha forutsigbarhet og det representerer ikke de ytterliggående partiene. Politisk usikkerhet truer utsiktene og her blir valget i Frankrike avgjørende, sier han.
I Storbritannia lar Brexit-effektene vente på seg.
- Men jeg tror vi kan si at Brexit vil ramme vekstmulighetene for britisk økonomi i årene framover og at pundet blir en svak valuta, sier han.

Gjeldsboble i Kina og i verden

I Kina blåses bobla enda mer opp.
- Gjeldskrisa i privat sektor er foruroligende. Virkemidlene blir utvannet jo mer tid det går. Jo lenger tid det går, jo mer øker risikoen for hard landing, sier han.
Spørsmålet er hvor robuste finansmarkedene er i forhold til geopolitikk, eksogene sjokk og nye retningslinjer for kapitalstrømmene.
- Hvor mye tåler man før man får massiv dumping av dollar, renteoppgang og konsekvenser for den økonomiske veksten?
Verdensøkonomien er ikke helt friskmeldt.
- Den ekstreme gjelda bidrar til en ond sirkel som det er krevende å komme ut av. Dette griper inn i hverandre. Høy gjeld gir uro i finansmarkedene, lav økonomisk vekst, og som igjen fører til at man ikke får gjelda ned og veksten opp. Aldri har man hatt så mye gjeld i verden, den utgjør nå 152 billioner dollar (152 millioner millioner). Det er 220 prosent av verdens verdiskaping. Med så mye gjeld, er det vanskelig å stimulere til økonomisk vekst, påpeker han.

De lange rentene har snudd oppover

Når det de gjelder amerikanske 10-års statsobligasjonsrentene, har de snudd oppover.
- I de siste tretti årene har vi hatt en perfekt fallende trend for de lange rentene. Det spørsmålet mange stiller, er om dette nå er i ferd med å brytes. Det har i løpet av siste månedene, siden Donald Trump ble valgt, vært en markert renteoppgang.
- Det skyldes både at den amerikanske sentralbanken er i ferd med å heve styringsrenta og at Trump står for en ekspansiv finanspolitikk. Han vil kutte skatter, dette vil føre til høyere inflasjon og høyere renter framover.
Markedet for lange renter har en nær samvariasjon globalt, da vil også obligasjonsmarkedene ellers i verden følge sammen veien.
- Når rentene stiger, faller obligasjonskursene. Mange fondsforvaltere har obligasjoner i porteføljen, de vil dermed skifte ut obligasjoner med aksjer. For aksjemarkedet er dette en god nyhet. Men forvaltere er imidlertid forpliktet til å ha en stor andel obligasjoner i porteføljen, og her får de en utfordring.
Når det flyttes mye penger inn i det amerikanske aksjemarkedet, vil dette bidra til å styrke den amerikanske dollaren.
- Her er det mange hvis og om. Har man tiltro til at amerikanske økonomien vil leve bra med Trump? Selv om han er næringslivsvennlig, er det ikke sikkert at han gjør det beste for økonomien. Proteksjonisme og handelskrig vil kunne ramme et amerikansk næringsliv.

Må følge med på amerikanske obligasjoner

Ifølge Larsen, har Bill Gross, verdens mest berømte forvalter av obligasjoner, uttalt at nå må økonomer og forvaltere bruke teknisk analyse og være obs på yielden i amerikanske obligasjoner. (avkastning på investering/internrente, også betegnelse for markedsrente på obligasjoner, jou.mrk.)
- Han har uttalt at dersom man nå ser en yield på over 2,60 prosent på amerikanske obligasjoner, bryter vi ut av trenden. Dette må man følge med på, og vil bety en selvforsterkende renteoppgang. Veldig mange handelsprogram med algoritmer vil være programmert til å selge obligasjoner når yielden stiger over 2,60 prosent. Han mener dette er det aller viktigste å følge med på og som er skjellsettende for markedet både når det gjelder rentenivået og kanskje også aksjemarkedet i 2017.
Det er også mye psykologi i markedet. Prognosen til DNB Markets er at de lange rentene vil bevege seg sideveis, men med risiko for markant oppgang for lange renter. Dette kan altså skape skift i valutakurser og porteføljer.

Megatrender skaper et heksebrygg

Folk må også forholde seg til globalisering, turbo-kapitalisme, digitalisering, roboter og geopolitiske utfordringer, blant annet med terror og store flyktningstrømmer.
- Det gir et heksebrygg bestående av uro, angst og frykt. Vår tid er også preget av internasjonalisering uten politisk styring og hvor den reelle makten framstår usynlig; nemlig store internasjonale konsern og som heller ikke betaler noe særlig skatt, påpeker Larsen.
Han tror heller ikke at politikere og egen bransje har tatt inn over seg konsekvensene av den digitale tsunamien og de ustoppelige folkevandringene.
- Innen fem-ti år er det ikke behov for ufaglærte. Vi gjør jobben selv på mange måter, det er jo lett for maskinene å overta der man ikke trenger utdannelse. I neste runde forsvinner mange av middelklassens arbeidsplasser, algoritmer erstatter mennesker innen finans eksempelvis.

Større og tydeligere forskjeller mellom folk

I tillegg har man de ustoppelige folkevandringene, der mange i beste fall har folkeskolen.
- Hva skjer da når roboter har overtatt for mye og mye av øvrig produksjon er flyttet til Asia? Og hva skal vi drive med, hvem blir tilbake i arbeidslivet? Hva betyr dette for skatteinngangen? Skal vi innføre borgerlønn, slik Finland nå vurderer å prøve ut? Hva betyr dette for sosiale implikasjoner for fritidssamfunnet- skal alle spille golf i stedet?
De nye trendene tilsier at det blir større og tydeligere forskjeller mellom folk.
- Stephen Hawking uttaler at vi står overfor det farligste øyeblikket i menneskenes utvikling, med stadig større ulikhet. Han mener at verdens ledere må erkjenne at de har mislykkes – nå trenger vi mer enn noen gang å samarbeide, men det motsatte skjer.

Globalisering gir mange fordeler

Larsen mener likevel at man ikke skal være redde for globalisering.
- Nei, Det er fortsatt glimt av lys i framtidsmørket, og spørsmålet er om vi forstår og evner å tilpasse oss de nye tidene. Når det gjelder de teknologiske framskrittene, er dette også mulighetens tid, og med mange positive effekter på ulike områder. Blant annet stimulerer det til entreprenørskap, i tillegg til at vi også får mer effektiv og billigere produksjon gjennom bruk av maskiner.
- Norge er ett av landene som har fått alle fordelene av globalisering, med høyere velstandsnivå og der vi har sittet i VIP-losjen, sier Larsen.

Tror på stigende oljepris i år

Opec-avtalen i fjor var en god nyhet for oljeprisen.
- Oljeprisen er allerede 10 dollar høyere, spørsmålet er om dette vil vedvare. Torbjørn Kjus, vår oljeanalytiker, tror det. Men spørsmålet er også om vi kan stole på at oljemarkedet rebalanseres og derigjennom danner basis for høyere priser.
I DNB Markets er prognosene for oljeprisen stigende i år, og opp mot 70 dollar. På sikt tror man at oljeprisen vil ligge mellom 60 og 80 dollar fatet.