- Det har vært en fantastisk reise

Olav Arne Fiskerstrand kan se tilbake på en 40 år lang bankkarriere – de siste tjue årene som toppsjef i Sparebanken Møre. 1. april er det slutt.
- Hva jeg skal gjøre framover? Nei, det har jeg ikke begynt å tenke på. Jeg får håpe at jeg kan bruke en god del tid på fiske. Jeg har kjøpt meg en båt; en Merry Fisher 795 Marlin.
Nå er det torskefiske, etterpå er det laks og dorging, krabbe og hummer.
- Jeg må trene skal jeg drive helårsfiske, det er det jeg driver på med nå midt i torskesesongen. Jeg må bygge kompetanse, sier Fiskerstrand.
Laksefiske slipper han å trene på, der har han både erfaring og kompetanse.
- Men helårsfiske er helt nytt, jeg har jo aldri hatt båt før heller.
Det er nok ikke bare i båten det er sannsynlig å se Olav Arne Fiskerstrand framover. Antagelig blir han også å finne i noen styrerom.
- Jeg tar gjerne på meg styreverv. Jeg håper at noen har behov for erfaringen og kompetansen min.

Bestemte seg tidlig for å ikke sitte for lenge

Det er lenge siden han bestemte seg for å slutte i stillingen som toppsjef i Sparebanken Møre når han fylte seksti år.
- Jeg har visst det i tjue år, og det har stått i årsrapporten til banken i alle disse årene også. Jeg synes at tjue år som toppsjef er nok. Banken trenger ny energi, og man er heller ikke like god til å tenke nytt når man er seksti år som når man er førti.
- Nå kan jeg godt sende stafettpinnen videre. Samtidig er det vemodig. Jeg vil savne de ansatte i betydelig grad.
Fiskerstrand var bare førti år da han ble adm. direktør for Sparebanken Møre.
- Sannsynligvis var jeg Norges yngste banksjef den gang. Men jeg begynte bankkarrieren tidlig, jeg hadde tjue års bankerfaring før jeg tok over. Jeg synes jeg har fått være med på ei fantastisk reise i disse årene. I min verden står også banken sterkt rustet i forhold til de utfordringene som måtte komme.

Viktig oppgave å bygge opp arvtakere

Fra 1. april er det Trond Nydal som er adm. direktør i Sparebanken Møre. Han kommer fra stillingen som leder av personkundeområdet i banken.
- Han har også tjue års erfaring. Trond Nydal kjenner banken og kan videreføre den gode bedriftskulturen og utviklinga som banken har hatt. Jeg er godt fornøyd med styrets ansettelse av han. Det hadde vært et nederlag for meg om man ikke fant en god intern erstatter, da hadde jeg ikke gjort jobben min. Jeg synes det er en viktig oppgave for en toppleder å bygge opp gode arvtakere, sier Fiskerstrand.

- En bauta for banken

Styreleder i Sparebanken Møre, Leif-Arne Langøy, uttaler til NETT NO, på vegne av styret, følgende:
- Olav Arne har som adm.direktør i 20 år vært en bauta for Sparebanken Møre. Både internt og eksternt er han kjent for sin kløkt og tydelige ledelse. Systematikk, langsiktighet og medarbeiderutvikling har preget hans lederstil.
- Resultatene for banken etter tap har vært jevnt stigende, avkastningen stabil og god og tapene vesentlig lavere enn hos konkurrentene. Styret i Sparebanken Møre takker Olav Arne for 40 år med fantastisk innsats for banken.

Kjevebeinsbrudd førte til bankjobb

Olav Arne Fiskerstrand brøt kjevebeinet i en fotballkamp og måtte utsette militæret. Det var starten på den førti år lange bankkarrieren.
- Det var tilfeldig at det ble bank. Jeg begynte i Borgund Sparebank i 1977, men det var midlertidig, sier han.
Men han likte seg så godt at det ble først Bankakademiet og siden siviløkonomistudiet på BI. Deretter bar det tilbake til Borgund Sparebank som økonomisjef i januar 1983 – et halvt år før studiene var ferdig.
- Jeg både studerte, jobbet og bygde hus første halvåret i 1983. Så jeg hadde studielån, lønn og byggelån samtidig.
Borgund Sparebank skulle ha besøk av bankinspeksjonen, og Fiskerstrand hadde ansvar for å utarbeide bankens budsjett.
-Det gikk greit, sier han.

Strukturert og analytisk

Fiskerstrand innrømmer gjerne at han er strukturert og analytisk. Det kom nok godt med i perioden på 80- og 90-tallet; med bankfusjon, kostnadskutt og bankkrise.
- Da vi skulle fusjonere rundt tjue lokalbanker i 1985, til det som ble Sparebanken Møre, var inntektene og kostnadene i banken like store – og dette skulle jo dekke både tap og avkastning på egenkapitalen. Jeg var økonomisjef den gang og vi måtte effektivisere og kutte kostnader og antall ansatte.

Ikke så populær i Romsdal en stund

Å bygge opp en felles kultur av over tjue sjølstendige banker, var ikke bare lett.
- Det var både utfordrende og lærerikt, det synes jeg.
I 1990 fusjonerte de også med Romsdal Sparebank.
- I Romsdal kalte de meg Khomeini. De var hundre ansatte, det var jo altfor mange. Vi måtte halvere antallet ansatte der.

Bankkrise gav god læring

Deretter kom bankkrisa inn over landet.
- Etter bankkrisa i 1991 var en skikkelig tøff periode. Kjell Remvik, som var banksjef i Sparebanken Møre den gangen, taklet det på en imponerende måte. Å sitte med det øverste ansvaret den gang, må ha vært tyngende.
Det fleste enhetene i banken hadde utfordringer i kundeporteføljen og ble berørt av bankkrisa.

Tøffe tider

- Oppdrettsnæringa kollapset, det samme med boligpriser og andre eiendomsverdier. Det meste ble påvirket. Det var jo 15 prosent rente, det var ikke lett. Nesten alle som hadde lån over 1 million kroner, hadde problem.
Men bankkrisa gav også god læring.
- Erfaringen har vært uvurderlig senere. Før bankkrisa var det også mye dårligere styringssystem. Det har vært interessant å bygge opp gode styringssystem, det er enorme forskjeller fra den gang og nå.
Resultatutviklingen de siste tjue årene har vært svært bra - trykk på tabellen for å gjøre den mer lesbar.

Stolt over at de klarte seg på egen hånd

Sparebanken Møre klarte seg uten statlig støtte den gangen.
Romsdal Sparebank måtte imidlertid ha hjelp av Statens Sikringsfond. Uten denne støtten hadde heller ikke Sparebanken Møre klart å ta over Romsdals-banken.
- Jeg er stolt over at vi klarte å komme oss gjennom bankkrisa på egen hånd.
Det var to ting som gjorde at de kom seg gjennom den tøffe perioden.
- Det ene var at Sparebanken Møre i 1988 emitterte grunnfondsbevis, det var første gang, og vi fikk dermed styrket egenkapitalen. Det andre var at vi kuttet kostnader og effektiviserte driften.

God egenkapitalavkastning

Den gang var det nesten ikke krav om egenkapital. I 1985 var egenkapitalen i Sparebanken Møre bare 100 millioner kroner. Nå er den 5 milliarder kroner.
Egenkapitalforrentningen har ligget godt over 10 prosent i nesten alle av de siste tjue årene. Se tabell under (trykk for å gjøre den mer lesbar).
- Jeg er fornøyd med utviklinga i bankens egenkapital, det har vært en viktig grunn til at banken har klart seg. Vi ble børsnotert i 1989, det setter krav til at vi leverer stabilt gode tall. Men det er sterk konkurranse blant bankene, det vil jeg påstå. Da må vi effektivisere hele tiden – og vi må ta risiko.

Vekst og effektivisering

Banken hadde ved utgangen av 2016 378 årsverk og en forvaltningskapital på 61,6 milliarder.
Til sammenligning var forvaltningskapitalen ca. 10 milliarder kroner for tjue år siden. Antallet ansatte var også større den gang enn nå.

Krevende organisasjon å lede

Det er over hundre funksjoner i banken.
- En så stor og brei organisasjon gjør det faglig interessant å jobbe i Sparebanken Møre, men det forteller også hvor krevende det er å lede en slik organisasjon.
Fiskerstrand har vært innom de fleste funksjonene i banken, noe han er glad for. Han tror det har vært en styrke for han.
- Da forstår man hva som foregår i banken, i tillegg blir man jo kjent med alle. Jeg mener at kanskje det viktigste er å kjenne medarbeiderne, det har jeg hatt fokus på og prioritert. Det er også viktig for å bygge en sterk bedriftskultur, sier han.

Fokus på medarbeider- og lederutvikling

Han er opptatt av å bygge kultur og verdier.

- Sparebanken Møre skal være engasjert, nær og solid. Vi må skape merverdi for kundene, og da må vi være ryddige, pålitelige og effektive. Derfor har jeg også brukt mye tid mot ansatte for å bygge en rett bedriftskultur for å få til dette.
Derfor kjører banken også medarbeiderutvikling, såkalt MU, på alle nyansatte. Der har Fiskerstrand vært med på alle samlingene siden 1992.

Fikk kjeft for å ikke selge strukturerte produkter

Fiskerstrand er opptatt av stø kurs og har også arbeidet systematisk med leder- og medarbeiderutvikling i alle år.
- Vi prøver å ta kultur og verdier på alvor og å tenke langsiktig. Vi solgte for eksempel ikke de strukturerte produktene i sin tid. Vi så at når vi ikke selv ville kjøpe produktene, skal vi heller ikke selge dette. Vi analyserte situasjonen. Dette føler jeg at vi ikke har fått nok credit for i ettertid.
Mange kunder var forbanna på banken da de sa nei til å selge og lånefinansiere strukturerte produkter.
- Men noen har også kommet tilbake til oss og beklaget oppførselen sin. Hadde vi ikke vært lokale, hadde vi kanskje vært mer kyniske.

De ansatte skal vite hva fokuset er

Banken involverer også alle ansatte i arbeidet med å lage strategi og handlingsplaner.
- Jeg er opptatt av bruker modeller, slik at vi ser strukturen vi jobber med. Vi jobber bevisst og systematisk med planer og strategiarbeid. Alle ansatte er involvert i det årlige strategiarbeidet, slik at alle de ansatte vet hva vi har fokus på framover. Dette er viktig også for å få tilbakemeldinger og innspill fra de ansatte, sier han.

Et næringsliv i bølgedaler

Så til tallenes tale: I de tjue årene Fiskerstrand har vært toppsjef i banken (siden 1996) har banken tjent 9 milliarder kroner.
Banken har betalt ut 1,1 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål i regionen. Eierne av egenkapitalbevisene har fått 2 milliarder kroner i utbytte.
- Vi analyser bransjene nøye. En bransje som uten tvil har utfordringer nå, er oljeservice. Det har vært en tøff periode. Men næringslivet her er utrolig omstillingsdyktige, se bare på verftene. Verftene har i stor grad levd av supply, men har nå gått inn på helt andre områder på en fantastisk måte.

Da Fiskerstrand måtte ta til tårene

Sverre A. Farstad gikk på talerstolen under Børs & Bacalao-konferansen i februar og takket Sparebanken Møre og Sparebank 1 SMN for støtten under refinansieringen av Farstad Shipping.
Han uttrykte at det var en klar forskjell på lokale banker – distriktsbanker – og spesielt utenlandske banker, noe de hatt fått merke siste året.
- Når Sverre A. Farstad takket for dette under konferansen, kom tårene. Det satte jeg veldig pris på, sier Fiskerstrand.

Offshore, Pan Fish og fiskeri

Fiskerstrand frykter at man mister kompetanse i regionen når hovedkontorene flytter ut.
- Det er synd om hovedkontorene flytter og kompetansemiljøene forvitrer. Den maritime klynga vil være attraktiv så lenge vi klarer å bevare kompetansen. Derfor er det positivt at Aker Biomarine eksempelvis har gått til Vard for bygging av det nye krillfartøyet sitt.
For en bankmann kan risikoviljen blant deler av næringslivet av og til føles litt for stor.
- Vi har sett det innen offshorerederiene, og vi har hatt det litt innen fiskeri også. Grunnen er jo at aktører i næringslivet ønsker å drive fram en utvikling, framfor å tjene penger for å samle opp verdier. Dermed kan risikoviljen bli vel stor.
Næringslivet går i bølger, og det har vært noen søvnløse netter for Fiskerstrand opp gjennom årene.
- Det har vært noen utfordringer. Pan Fish-krisa var arbeidskrevende og vi måtte også ta tap. Denne perioden krevde at jeg tok meg noen fjellturer, sier han.

Banken skal bidra til merverdi i lokalsamfunnet

- Jeg sier til banksjefene rundt på kontorene våre at de skal være konger og dronninger på haugen for å bidra i lokalsamfunnet. Vi skal ha kompetanse. Dersom lokalsamfunnet ikke hadde merket at vi forsvant, hadde vi ikke gjort jobben vår, sier han.
- Store forretningsbanker legger ikke mye penger igjen i lokalsamfunnet, for å gjøre en sammenligning, legger han til.

Korps, broer og mye annet

Pengene til samfunnsnyttige formål går til kultur, idrett, lag og foreninger, men også til professorat ved høgskoler og prosjektering av broer og veger blant annet.
- Jeg tviler på at Tresfjordbroa hadde vært bygget uten vår støtte eksempelvis. Det hadde nok heller ikke vært så mange skolekorps. Vi har betalt ut 1,1 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål siste tjue årene, det er mye.

Mange næringer har klart seg bra

Fiskerstrand mener at utsiktene for mange næringer i regionen ser veldig bra ut.
- Samtidig med at oljeprisen og aktiviteten til oljerelaterte bransjer har falt, har vi hatt en god hedge gjennom et variert næringsliv, lave renter og kronesvekkelse. Dette har bidratt til at mange bransjer har blitt mer konkurransedyktige. Det er mange bein å stå på her i regionen, og det ser bra ut i mange næringer.
Men de lave rentene har også bidratt til å skru opp verdien på ulike aktiva.
- Det kan være aktivaklasser som nå begynner å bli overvurdert, blant annet innen eiendom, bolig, fiskefartøy, aksjer etc. Dette kan slå tilbake. Nå skal den lave renta vare lenge, men man vet aldri; selv Norges Bank kan ta feil. Vi ser også at USA begynner å sette opp rentene, så vi er nok nær rentebunnen nå.

Sårbare for oljepris og valuta

Både en stor renteøkning, høye oljepriser og en sterkere valutakurs, kan representere en fare.
- For nasjonen er det bra, men det er ikke bra for store deler av næringslivet. Norge er en liten og åpen økonomi, og regionen her er eksportrettet og sårbar for kronestyrkelse, sier han til slutt.