- Digitalt havrom-prosjekt vil gi stort løft for Sunnmøre

Det er NTNU og Runde Miljøsenter som står bak den nasjonale infrastruktursatsinga om å bygge en testarena og et laboratorium for næringsutvikling, undervisning og forskning. Foreløpig er det nærmere 30 bedrifter og forskningsinstitusjoner som er med som partnere i prosjektet, der svært mange er lokalisert på Sunnmøre.
Ideen er å instrumentere et havrom (mht vind, bølger, strøm, salinitet, temperatur, akustikk, forurensninger m.m), utvikle et virtuelt havrom og bygge et tilhørende datasenter med målinger og visualiseringsteknologi. Dataene skal være åpne for alle.

Bedre kunnskap og testing av teknologi

Dermed kan man utføre testing av skip, skipsutsyr, fiskeriredskap, system for akvakultur, bølgekraftanlegg, utstyr som skal tåle store havdyp og arktisk klima, måleinstrumenter til overvåkning av havrommet, instrumenter til måling av liv i havet og forurensing, system for navigasjon og utvikling og trening av innovative operasjoner m.m.
- Dette er et veldig tverrfaglig prosjekt, og det er en rekke aktører som får nytte av dette, både næringsliv, forvaltning, forskning og allmenheten generelt, sier Hareide.
Med dette kan man danne grunnlag for bedre skipsskrog, skipsutstyr, mærer og andre installasjoner med mindre energiforbruk, bedre materialvalg, bedre design, mindre støy, bedre sikkerhet og mer presis dokumentasjon. Man kan få bedre kunnskapsbasert forvaltning av marine økosystemer, miljø, klima, ferdsel, fiskeri og havbruk.

Området er et havrom i miniatyr

Det er et ganske stort område som omfattes av prosjektet, der Breisundet, Sulafjorden, Vartdalsfjorden og deler av Storfjorden er med.
- Det som er cluet og som har vært utløsende for prosjektet, er at Statens Vegvesen allerede har investert for over 100 millioner kroner i vindtårn og oseanografiske målebøyer i forbindelse med planlegging av bru over Breisundet (Hafast). Bøyene sender data hele tiden og de har sørget for at disse dataene har blitt lagt ut på servere og med internasjonalt standardiserte format. Dette er data som kan brukes til mange flere formål, og når vi nå bygger videre på dette med ytterligere instrumentering, vil området bli et full-skala havlaboratorium, sier Hareide.
Området er også veldig godt kartlagt i forhold til marine grunnkart, altså høyoppløselige kart. Området ligger også midt i den maritime klynga, og man har også NTNU, Møreforsking, Sintef og Runde Miljøsenter her.

Gir et stort løft for regionen

- Totalt betyr dette at prosjektet ligger ypperlig til rette - både geografisk, samfunnsmessig og i forhold til næringslivet. Dette vil være en arena for mye næringsutvikling og forskning. Dette er vinn-vinn i tredje potens minst, det vil være svært mange positive effekter av prosjektet. Hvis regionen får dette til å fungere, vil det legge grunnlag for en ganske betydelig kompetanseheving og vil være et løft for hele regionen.
Prosjektet er veldig godt mottatt av næringslivet og forskningsinstitusjoner m.m.
- Interessen er bedre enn jeg trodde på forhånd, og mange uttrykker at de ser et stort potensial og at dette er noe de har hatt behov for lenge. Både nasjonal og internasjonal forskning planlegger også prosjekt basert på dette havlaboratoriumet.

Unikt område med djupe fjorder

Området er et unikt, helhetlig og produktivt havrom i miniatyr der storhavet møter fjordene. Området er allerede det største og et av de best instrumenterte havområdene langs norskekysten.
- Det er få plasser i verden man har så djupe fjorder som her, noe som gjør at det nesten er som å forholde seg til et innlandshav, sier Hareide.
Møre og Romsdal Fylkeskommune har bevilget 500.000 kroner i forprosjektmidler til NTNU og Runde Miljøsenter for å arbeide med å utvikle prosjektet til å bli et nasjonalt infrastrukturprosjekt.