Næringslivets talsperson mangler ved bordet

Det er mange hensyn som skal tas når saker skal opp til vedtak i kommunen. I byggesaker, og regulerings- og arealplaner ikke minst. 

Utviklingen av byen vår, hverdagen og trivselen for alle som bor og lever her, avgjøres i disse sakene. Men også fremtiden for de som jobber her, de som skaper arbeidsplasser og skatter til velferd. 

Dette er ikke motsetninger, det er gjensidig avhengighet.

Hva har du gjort for å kunne si ja?
Det skal være harde diskusjoner. Det er gi og ta og kompromissenes kunst. Særlig når noe må vike for noe annet er det mange steiner som skal snus. 

Ofte er det faktisk mulig å finne gode løsninger som er bra for alle parter når man får brynet seg litt sammen og blander inn en anelse sunn fornuft. Men da må også verdiskaperne være representert i diskusjonen. 

Når saker forberedes og saksbehandles i Ålesund, er manges interesser på agendaen. Likevel er det i dag ingen rundt bordet som har som sin hovedoppgave å passe på verdiskapingen. 

Av og til blir det nei også til næringslivets initiativ, fordi nei er det riktige svaret. Men, da må noen stille saksbehandleren spørsmålet: Hva har du gjort for å få til et ja?

En regionhovedstad på Ålesund sin størrelse, en kommune som bør ha ambisjoner om utvikling og bærekraftig vekst, må ha en næringssjef.

Det handler om trygghet for mange arbeidsplasser
Uforutsigbarhet skaper store problemer for næringslivet vårt. Bare i Møre og Romsdal representerer bygg- og anleggsektoren ca. 3500 bedrifter. Dette gjør næringen til fylkets nest største arbeidsplass etter primærnæringene, fordelt på en lang rekke av små og mellomstore firma, med ledere som hver dag skal kunne sende folk på jobb for å tjene lønna. 

Med den uforutsigbarheten og ventetiden som er i regulerings- og byggesaker nå, er det nesten umulig for denne bransjen å ha stabilitet og trygghet for arbeidsplassene.

Kommunen for dem med seig tålmodighet og risikokapital
For utbyggere av både nærings- og boligareal, er det helt bingo hvor lang tid det vil ta, om de kommer i mål, eller om det kommer en krokfot på oppløpet som kaster de 2-5 millionene som er brukt i planleggingen på sjøen. 

Dette gjør på ingen måte Ålesund til en næringsvennlig kommune som tiltrekker seg investeringer og satsingsvilje. 

Og om noen skulle ha tålmodighet til å bruke tiden, er det kun de største og mest solide som kan ha råd til å risikere pengene. 

Det er måte på hvor patriotiske og risikovillige vi kan forvente at noen skal være. Det står kommuner med åpnere armer andre steder.

Det står ikke på gode ønsker
Vi i Næringsforeninga har god dialog med kommunen. Vi har faste møtepunkter med politisk ledelse, og samarbeider godt med kommunen om ulike tiltak for eksempel rundt omdømmeprosjekter, rekruttering og kommunikasjon. Vi kan svare på høringer og komme med innspill til arealplaner og næringsstrategi. Vi skal stille opp i prosessene og diskusjonene om byen vår, vi skal utfordre og vi skal samarbeide. 

Våre medlemmer har alt å vinne på at vi er med på å spille kommunen god. Men hvis dette forblir med møteprat og gode ønsker, så hjelper det lite. 

Verdiskaperne trenger en talsperson i den praktiske hverdagen på rådhuset. Et næringsvennlig Ålesund trenger en næringssjef.

(Næringsforeningen Ålesundregionen har skiftet navn til Næringsforeninga, red. merk.)