Erna Solberg om forsvarssatsing: – Må ha meir av alt

Tidlegare i år blei det langt fram planar som inneberer ei storstilt satsing på forsvaret – inkludert bygging av ein rekke nye krigsskip.

Det har gitt store forventingar i den maritime industrien på Nordvestlandet til komande oppdrag for forsvaret.

Høgre-leiar Erna Solberg er naturleg nok tilhengar av at det byggast skip ved norske verft, men påpeiker at det er viktig å lære av feila frå Norge sist bygde fregattar.

– Vi må inn i ei stor produksjonslinje saman med andre land, også må vi sørge for at vi har tilgang på delar og seinare vedlikehald, seier Solberg til Nett No.

– Kan ikkje vere eit prosjekt for sysselsetting
Høgrepolitikaren meiner det viktigaste er å få skip som fungerer godt.

– Bygging av fregattane kan ikkje vere eit prosjekt for sysselsetting av verfta langs kysten. Det må vere eit prosjekt for forsvaret av Norge, seier Solberg

Ho er også skeptisk til om den norske verftsindustrien har kompetansen som trengst til å bygge dei største fartøya til sjøforsvaret.

Det vil ikkje alle i den maritime industrien seie seg samd i.

Verftsdirektør Ronny Langset ved Vard Langsten tok nyleg til orde for at fregattar til det norske forsvaret kunne byggast i Noreg, i samarbeid med eigarane i Fincantieri.

Solberg understrekar at bygging av fregattane i første rekke må dreie seg om å få fartøy som best mogleg oppfyller målet om forsvar av Norge.

Trur mindre fartøy kan byggast i Norge
Satsinga i langtidsplanen for forsvaret inkluderer også bygging av ti havgåande skip og 18 mindre kystfartøy. Dette trur høgreleiaren kan gi betydeleg med oppdrag til industrien langs kysten.

– Eg trur veldig mange av båtane under fregattstorleik, kan byggast i Norge, seier ho.

Solberg trekk også fram nye ubåtar – som skal byggast i Tyskland – som svært viktige for det norske sjøforsvaret framover.

– Dei er noko av det viktigaste vi har i det norske forsvaret, seier ho og at det berre vil bli viktigare framover.

– Med heile Norden med i Nato, vil vår kyst også vere inngangsporten for allierte styrkar til andre land, legg ho til.

– Må ha meir av alt
For å halde kontroll over ei lang kystlinje, i tillegg til farvatnet mellom Danmark og Norge, meiner partileiaren det må ei breiare satsing til.

– Eg meiner vi må ha meir av alt. Vi må både ha undervassdronar og dronar som flyr, i tillegg til fregattar og andre større fartøy for å markere vår suverenitet, utdjupar Solberg.

Nettopp dronar – saman med datatryggleik – er to områder ho meiner det er viktig at Norge blir betre på.

– Dei to tinga er kjempeviktige, og det utviklar seg heile tida, seier ho.

Også ikkje minst trengst fleire forsvarstilsette til å gjere jobben.