Vi har en soleklar rolle i forsvaret av Norge

Forsiden av Regjeringens ambisiøse «Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036» er prydet av et forsvarsskip under seiling langs Norges kyst.

Dette er ikke tilfeldig. I «Forsvarsløftet» til Regjeringen slås det fast at Norges forsvar skal styrkes med flere hundre milliarder kroner de neste årene, og at mye av innsatsen kommer til å bli dedikert til Sjøforsvaret.

Mer konkret innebærer det blant annet at Regjeringens flåteplan vil tilføre Sjøforsvaret minimum fem nye fregatter, inntil ti store og atten mindre standardiserte fartøy, og minimum fem undervannsbåter.

Da planen ble lansert i begynnelsen av april uttalte forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp): «Dette er den største satsingen i ny langtidsplan og vil gi en betydelig styrking av Sjøforsvaret. Vi trenger et sterkt sjøforsvar som kan være til stede i våre havområder og forebygge konflikt og ivareta norsk innflytelse og handlingsrom.»

På midten av kysten
De siste årene har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg radikalt, globalt og nasjonalt. Norge er sårbar, men også strategisk viktig, med vår geografiske plassering og verdens nest lengste nasjonale kystlinje.

Så å si på midten av denne kystlinjen er vår maritime klynge plassert. Den kan defineres på forskjellig vis, men om man forholder seg til den administrerte delen av klyngen, GCE Blue Maritime, består den av rundt 170 maritime bedrifter som representerer hele den maritime verdikjeden fra verft til små og store underleverandører.

Disse bedriftene har en soleklar rolle når Forsvaret nå skal rustes opp. Det er en kjensgjerning at Norge er for små, og har for lite kompetanse, på enkelte felt. I slike tilfeller må vi støtte oss på allierte. Et eksempel er at det allerede er vedtatt å anskaffe fire nye ubåter i samarbeid med Tyskland. Også fregatter vil utvikles i samarbeid med andre land.

Dette sagt er det likevel tung kompetanse, kapasitet og muligheter innen vår maritime klynge til å kunne levere til langtidsplanen for Forsvaret. Ikke minst etter at Regjeringen slo fast at såkalt standardiserte fartøyer er en del av planen. En standardisert flåte med like systemer vil bidra til å effektivisere opplæring og understøttelse, redusere behovet for reservedeler og bidra til mer effektiv drift av fartøyene.

Innenfor standardiserte fartøyer er det sannsynligvis få som kan levere bedre enn vår maritime klynge. Dette være seg alt fra bygging av selve skipet til underleverandører av inventar og utstyr.

Cybersikkerhet
Samtidig med Regjeringens ønskede styrking av Forsvaret slår Nasjonal sikkehetsmyndighet (NSM) fast at privat næringsliv har fått større betydning for vår felles nasjonale sikkerhet. I NSMs rapport «Risiko», som kom ut tidligere i år, slås det fast at situasjonsforståelsen av dagens trusselbilde må styrkes i hele samfunnet. NSM peker på at kritisk infrastruktur må skjermes mot innsyn og påvirkning . Det understrekes videre at cybersikkerheten i virksomheter og hos myndigheter utfordres av stadig mer avanserte cyberoperasjoner. Kunstig intelligens må tas i bruk for å styrke analyse og avdekking av cyberoperasjoner.

Også her står vår region og vår maritime klynge i en særstilling. Vi har en rekke selskaper som jobber med både kunstig intelligens og cybersikkerhet. Mange kan konkurrere med Norge på arbeidskraft, men på kompetanse kan vi hevde oss, og dette området er et eksempel på det. Ikke minst innenfor det maritime.

Har alt som trengs
Her er miljøet rundt Norsk Maritimt Kompetansesenter, med flere høyteknologiske bedrifter og noen av verdens mest avanserte simulatorer, avgjørende. Miljøet her komplementeres av bedrifter fra hele regionen.

Kanskje har kompetansen som finnes i regionen og rundt Campus Ålesund, med alle lærekreftene og utdanningstilbudene, aldri vært viktigere for Norge enn akkurat nå. Her kan vi både sikre og videreutvikle kunnskap som er avgjørende for nasjonens sikkerhet. Vi har så å si alt som trengs innenfor et lite geografisk område. Bokstavelig talt et steinkast fra kysten.

En unik posisjon
Selv jobber undertegnede i ÅKP og vår maritime klynge, GCE Blue Maritime. Denne våren setter vi sikkerhet og beredskap på agendaen gjennom to seminarer. Det første ble avholdt i slutten av april, mens det andre går av stabelen i slutten av mai.

I det hele tatt jobber vi tett med bedrifter, akademia og forsvarsrepresentanter for å kartlegge og samarbeide om hvilke tiltak vi kan bistå med opp mot dette segmentet. Undertegnede klyngeleder skal også delta på Fosnavågkonferansen for å diskutere temaet.

Grunnen til at vi retter fokus på dette er nettopp at den maritime næringen spiller en sentral rolle i styrkingen av forsvaret i Norge. Den norske maritime klyngen, med sin komplette og verdensledende verdikjede, har omfattende kompetanse til å bygge, utruste, vedlikeholde og drive de forsvarsfartøyene som Norge og NATO trenger. Dette plasserer klyngen i en unik posisjon til å støtte både nasjonale og internasjonale forsvarsoperasjoner.

I Regjeringens langtidsplan understrekes det viktigheten av maritime klynger som representerer hele verdikjeden. I planen står det blant annet: «Klyngene karakteriseres av tett samvirke mellom aktører, som kan bidra til innovasjon».

Den maritime klyngen i vår region er kjent for at vi samarbeider når vi kan, og konkurrerer når vi må. Akkurat nå bør vi samarbeide, og innovere, for et mål som er litt større enn oss selv – nasjonens sikkerhet. Ingen annen region i Norge er bedre rustet til å gjøre det enn oss.

Elisabeth Solvang er leder for strategisk kommunikasjon i ÅKP og Pierre Major er klyngeleder i GCE Blue Maritime.