Fortsatt kritisk behov for flere sjøfolk

Flere av innlederne på Rederikonferansen 2025 snakket om mangel på sjøfolk og hvordan de skal rekrutteres. 

Ifølge HR-sjef Melissa Molund i brønnbåtrederiet Rostein begynner de rekrutteringen tidlig. Hun fortalte at rederiet vil ha behov for 60 nye ansatte hvert eneste år framover. 

– Vi starter rekrutteringen allerede når vi tar inn lærlinger. Vi gir stipend til lærlinger som vil gå fagskole, og gir god lønn til lærlingene våre. Kontordøren hos oss er alltid åpen og en «kaffeprat» med sjøfolk er noe vi med landjobb setter stor pris på, sa hun videre. 

Nærheten mellom sjø og land er ifølge Molund avgjørende. Daglig leder Odd Arne Sandøy tar selv turer om bord som navigatør ved behov, og de landansatte besøker hyppig rederiets fartøy. 

– Den nærheten og innsatsen fra topp til bunn er uvanlig, og det merkes godt. Det skaper tilhørighet og fellesskap. Vi vet at kvalitet henger sammen med erfarne sjøfolk, så til politikerne har jeg en oppfordring: Legg til rette for norsk eierskap, og si nei til formueskatt. 

Kritisk mangel på sjøfolk
Norge står om kort tid overfor en kritisk mangel på sjøfolk, og det er en utfordring som blir akutt dersom det oppstår krise eller krig, skrev studieprogramleder i nautikk ved NTNU, Arnt Myrheim-Holm og førsteamuensisene ved NTNU, Andreas Nygard Madsen og Dag Rutledal  i et innlegg i NettNo i januar år. 

– Vår sjøfartsnasjon er avhengig av norske skip som opererer trygt og effektivt, både i handel og forsvar. Akkurat nå ser vi en tydelig trend innen arbeidsmarkedet ute på havet der sjøfolk tilbringer kortere tid i sine stillinger om bord, før de går over til andre yrker. Allerede er tilgangen på erfarne sjøfolk begrenset i alle stillinger om bord. Om ikke lenge går veteranene på land for godt, skrev han videre. 

Innlegget bygger på erfaringer fra samarbeidsprosjektet mellom NTNU, NTNU Ocean Training AS, Norsk Maritimt kompetansesenter (NMK), Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), Maritimt Forum Nordvest, Fagskolen i Møre, Romsdal, sammen med Ålesund videregående skole og Borgund vidaregåande skule.  

Etterlyser militært-sivilt samarbeid
Innlegget viser til et enstemmig Kompetanse- og næringsutvalg i Møre og Romsdal den 5. desember 2024 vedtok en uttalelse som understreket hvor viktig dette nye samarbeidet er. 

«Regjering og Storting må sørge for å finansiere oppbygging av nødvendig kompetanse og rekruttering gjennom militært-sivilt utdanningssamarbeid for å auke beredskapen og kunne innfri forsvarsløftet og nå vedtatte mål innan 2036», het det i uttalelsen. 

– Fylkespolitikerne i Møre og Romsdal har her gjort et svært klokt vedtak, men ansvaret kan ikke et fylke ta alene. Det må til en grunnleggende oppfølging med tydelig bestilling fra vår regjering, uten står Norge omtrent totalt uforberedt, skriver Myrheim-Holm, Madsen og Rutledal videre. 

Forsvaret alene har et behov for 1300 nye sjøfolk i tidsperioden for den nye langtidsplanen for Forsvaret, ifølge instituttleder Hans Petter Hildre i NTNU i Ålesund. De nye sjøfolkene skal blant annet bemanne alle de nye skipene som skal bygges for Sjøforsvaret.

NAV som viktig aktør 
For å møte det økende behovet for ny kompetanse hos Kystrederienes medlemsrederier, er det ifølge seniorrådgiver for næringspolitikk i Kystrederiene, Kenneth Erdal, helt nødvendig å fokusere på aktiv rekruttering og benytte både eksisterende og nye opplæringstiltak: 

– Kystrederiene, og våre medlemsrederier, er involvert og arbeider aktivt på de viktigste nasjonale arenaene for maritim kompetanse og rekruttering. Her er det et tett samarbeid med de andre aktørene i den maritime næringen. I en tid med stramt arbeidsmarked og stor konkurranse om arbeidskraften, vil dette samarbeidet bare forsterke seg. 

Utviklingen av webbasert etterutdanning har åpnet for nye muligheter for sjøfolk til å oppgradere sine ferdigheter og kvalifikasjoner, uavhengig av deres geografiske plassering eller arbeidssituasjon.

– Fokuset på rekruttering av arbeidskraft gjennom NAV har bidratt til at nærmere 150 kandidater gjennom de siste to årene har fått arbeidserfaring om bord i skip hos våre medlemmer. Dette viser at medlemsrederiene er sitt samfunnsansvar bevisst, og at NAV som rekrutteringskanal er viktig. Videre spiller samarbeidet med de maritime opplæringskontorene en stor rolle ved å koordinere og effektivisere medlemsbedriftenes opplæringsvirksomhet og bidra til faglig kvalitet i opplæringen, sier Erdal. 

Har kapasiteten – men der stopper det 
Studieleder Arnt Myrheim-Holm ved nautikkstudiet på NTNU - som utdanner skipsoffiserer - har tidligere fortalt Nett No at NTNU tar inn 50 studenter hvert år. Studiet hadde samtidig over 200 kvalifiserte søkere i fjor, som hadde nautikkstudiet som førstevalg, men som ikke slapp inn. 

Poenget til Myrheim-Holm er at NTNU har kapasitet til å utdanne langt flere - og at der er kø av folk som vil ta utdanningen som trengs. 

Både viserektor Anne Lise Sagen Major og Hans Petter Hildre fra NTNU Ålesund peker på Forsvaret som den viktige faktoren for å få drevet frem en økt utdanning av sjøfolk, både over forsvarsbudsjettet og ved å få gjennomslag hos øvrige myndigheter.

– Vil ha alle med på laget
Innenfor de maritime fagene kan man ta læretid som matros, skipsmotormekaniker eller maritim elektriker. Man kan også være lærling med fagene kokk, konditor, servitør og reiselivsmedarbeider. 

Maritim personellsjef i forsyningsrederiet DOF fra Austevoll, Åge Ringdal, uttalte følgende under Rederikonferansen i Ålesund: 

– Vi trenger nok skoleplasser. Vi trenger å få med alle – både de som er skoleflinke, og de som ikke følger det tradisjonelle utdanningsløpet. Vi vil ha alle med på laget, ikke bare de med toppkarakterer. 

Antall maritime lønnsmottakere i Norge har i flere år ligger i underkant av 20.000 ansatte. Ifølge Menon Economics-rapporten «Maritime karriereveier» var det økt til 20.030 sjøfolk som var bosatt i Norge i 2024.