Island Offshore permitterte 160 og lot dem søke på sine egne jobber

– Det er helt hårreisende det de prøver på her, sier Alf Rune Kalland.
Han representerer de om lag 100 ansatte i sunnmørsrederiet Island Offshore som har SAFE som fagforening, og er nå i full klinsj med ledelsen i rederiet,

Permitterte og lyste ut stillingene

Konflikten oppsto i forbindelse med at de to brønnintervensjonsfartøyene Island Wellserver og Island Frontier gikk av kontrakt med Statoil i oktober.
Samtlige 160 ansatte på de to skipene ble permittert.
Men så sendte rederiet ut en stillingsutlysning: De søkte 24 sjøfolk – fra kaptein til matros og kokk – til å inngå i et klassings- og opplagsteam som skal bemanne de to båtene i perioden frem til de skal på kontrakt med Statoil igjen 1. april neste år.
I denne perioden skal Wellserver gjennomgå tiårsklassing, mens det skal utføres mindre vedlikehold på Frontier.

Ansatte på dårligere avtale

Det er normalt at et fartøy har lavere bemanning når det ligger i opplag eller klasses. Det er også noe tariffavtalen åpner for.
Konflikten i dette tilfellet oppsto fordi de nye stillingene var omfattet av en annen tariffavtale enn den de ansatte ble permittert fra – en med dårligere betingelser.
Selv om de har kjøl, er nemlig brønnintevensjonsskipene Wellserver og Frontier å anse som flyterigger i tariffmessig forstand.
Det innebærer blant annet at de ansatte går på såkalt nordsjøturnus, med to uker på jobb og fire uker fri (les mer i fakta under)
De drøyt 20 som nå jobber på båtene, ble imidlertid ansatt på den såkalte offshore service-avtalen. Den innebærer blant annet at de jobber mer – én periode på jobb, og tilsvarende én periode fri.

Store lønnsforskjeller

Nå er stillingene besatt. Etter planen skal arbeidsforholdet forbli slik frem til Statoil-kontraktene begynner igjen i april neste år, og de ansatte som er permittert får komme tilbake i jobbene sine, under den opprinnelige flyteriggavtalen.
Før det kan imidlertid konflikten ha havnet i arbeidsretten.
– Å permittere de ansatte for så å la dem søke på sine egne stillinger til dårligere betingelser, kan vi rett og slett ikke gå med på, sier Kalland.
Les også:
Stridens kjerne rent juridisk er hvorvidt opplag og klassing skal forstås som virksomhet i tariffmessig forstand, og om det er lovlig å permittere ansatte, for så å la dem søke på sine egne stillinger og ansette dem til dårligere betingelser.
På offshore service-avtalen kan månedslønnen til en kaptein være inntil 30.000 kroner lavere enn på flyteriggavtalen. For en matros kan forskjellen være opp mot 10.000 kroner, ifølge Kalland.

Steile fronter

Da stillingsutlysningen ble sendt ut, var fagforeningene allerede formelt i konflikt med rederiledelsen.
Sammen med de to andre fagforeningene, IE og DSO, signerte Kalland i september en såkalt uenighetsprotokoll.
– Tariffavtalen åpner for å redusere bemanningen mens båten ligger i opplag, og når den skal klasses. Vi har en tariffavtale som er signert, da kan ikke Island Offshore bare komme med en ny tariffavtale selv om det butter imot, sier Kalland.
Rederiledelsen på sin side, mener å gjøre dette med loven i hånd.
De mener at flyteriggavtalen ikke gjelder når båten er i opplag, og at de står fritt til å ansatte såkalt opplagsbesetning under en annen avtale enn den som gjelder mens skipet er i vanlig operasjon.

– Holder ikke vann

En måned etter uenighetsprotokollen ble signert, ble saken behandlet i et forhandlingsmøte mellom Norges Rederiforbund og fagforeningene.
Rederiforbundet støtter Island Offshore-ledelsens syn på saken, og gir dem medhold i at flyteriggavtalen kun gjelder når fartøyet er “i virksomhet” på norsk kontinentalsokkel.
Les også:
Rederiforbundet mener verkstedopphold eller opplag ikke medfører at fartøyene er “i virksomhet” etter overenskomstens forstand, og at rederiet står fritt til å ansette folk under en annen avtale.
Safe sin advokat, Bernt Hodne, mener det ikke holder vann.
Hodne mener rederiet bare kan permittere dem det ikke er jobb til, og således skulle beholdt de 24 de trenger i arbeid, under flyteriggavtalen.
– Du kan ikke permittere folk fra stillinger det fortsatt finnes oppgaver til. Det er det vi er uenige i, sier han.
– Her er det arbeid, det er bare at rederiet ønsker å få de ansatte over på en annen avtale. Vi mener dette er så grovt at vi vil ta det videre til arbeidsretten dersom vi ikke kommer til enighet, sier Hodne, som opplyser at det skal være nytt tvistemøte mellom Rederiforbundet og Safe i dag.
At klassing ikke skal vurderes som virksomhet i tariffmessig forstand, skjønner han heller ikke.
– Det er ikke noe ekstraordinært ved klassing eller verkstedopphold, sier han.

Rederisjefen forsvarer praksisen

Administrerende direktør i rederiet, Håvard Ulstein, forsvarer praksisen.
– Alternativet hadde vært å sette hele selskapet i fare. Så enkelt er det, sier han til Sysla.
Han er innforstått med at saken nå ligger an til å havne i arbeidsretten.
– Det er en risiko mange selskaper må ta. Samtidig er det vårt ansvar å gjøre det som må til for å holde selskapet flytende, og kunne tilby folkene jobb i mange år fremover, sier Ulstein. Han er sterkt uenig med fagforeningene i at praksisen strider mot loven.

– Skjønner ikke at de reagerer

– Har dere noen betenkeligheter ved å gjøre dette?
– Det handler ikke om betenkeligheter i dag. Vi jobber innenfor lovens regler og grenser, og har ikke luksusen til å tenke annerledes, sier han.
– Flyteriggavtalen åpner for særordninger ved opplag og vedlikeholdsopphold. Hvorfor benytter dere dere ikke av den muligheten?
– Det kan jeg ikke kommentere.
– Skjønner du at de ansatte reagerer?
– Jeg skjønner ikke at de reagerer i det hele tatt, sier Ulstein, og spør retorisk om det er riktig at de ansatte skal gå på en mer lukrativ avtale når innretningen ikke har inntjening.

– Nødt å ta grep

Rederisjefen forteller at bakgrunnen for tiltaket er å spare penger.
– Når vi ikke har noen inntekter, er vi nødt til å ta grep.
Selv om det er riktig at de to skipene det her gjelder står uten arbeid frem til 1. april neste år, har de vært blant de mest innbringende for rederiet mens de har vært på kontrakt i år.
Segmentet skipene tilhører har stått for brorparten av inntektene til Island Offshore i tredje kvartal: Av 510 millioner i inntekter kom 263 millioner fra brønnintervensjonsbåtene, hvorav to altså er Frontier og Wellserver.
Driftsresultatet for rederiet totalt sett er på plussiden med 41 millioner så langt i år før skatt.
Likevel trenger sunnmørsrederiet hjelp for å overleve de neste årene.
Island Offshore har ifølge en rentebærende gjeld på 5,5 milliarder, og jobber med å få på plass en kriseplan som skal holde dem flytende gjennom oljenedturen.
– Vi jobber med det, og har kontroll på situasjonen. Men det tar mye tid med mye dokumentasjon som skal på plass og mange interessenter. Det er kort og godt veldig mange banker og advokater involvert, sier Ulstein, som ikke kan si noe om når de regner med å enes med kreditorene.
– Vi ønsker å komme i mål så fort som mulig.

– Grovt angrep på tariffområdet

At Island Offshore er i en vanskelig finansiell situasjon, har klubblederen i Safe, Alf Rune Kalland, forståelse for.
– For all del, vi vet at rederiet ikke er i en optimal situasjon, sier han.
Kalland mener likevel dette ikke er riktig vei å gå for å spare penger.
– Det er et grovt angrep på tariffområdet, som vil føre til presedens dersom de vinner frem. Om dette får gjennomslag kan arbeidsgiverne på samtlige rigger på norsk side av Nordsjøen sette de ansatte over på en annen avtale ved verkstedopphold.
Island Offshore er i en særstilling blant rederiene som har ansatte på flyteriggavtalen, ved at de også har forsynings- og ankerhåndteringsskip. Dermed kjenner de godt til offshore service-avtalen.
– Men jeg tror ikke de andre riggrederiene vil bruke særlig lang tid på å finne frem den avtalen dersom Island Offshore får lov til dette, sier Kalland.