Mindre fiskelykke i 2024

Nedgang i torskekvoten er årsaken til at sjømatanalytiker, Finn-Arne Egeness, i Nordea venter at det kan bli en liten inntektsnedgang for norske fiskere i år.

Torsk er det viktigste fiskeslaget for norske fiskere. I 2022 var førstehåndsverdien nesten 10 milliarder kroner.

I år er kvoten for hvor mye torsk som skal fiskes redusert med 20 prosent for andre år på rad Og det er ikke ventet at prisen på torsken skal stige nok til å kompensere for at det kan fiskes mindre enn i fjor.

Høyere rente
I tillegg kommer virkningen av høyere rente, selv om banken tror rentetoppen er nådd.

- Renteutgiftene for et typisk rederi på Sunnmøre øker med knapt en million kroner per 100 millioner i lån i 2024, sammenlignet med 2023, sier Egeness.

En del rederier har bundet renten, helt eller delvis, men samlet sett får bransjen høyere rentekosntnader i år.

På toppen av dette kommer utgiftene til drivstoff. De er fortsatt høye, selv om de er lavere enn de var på topp i 2023. Også avgifter og myndighetskrav, som innblanding av biodrivstoff, øker.

Mindre arbeid på land
Redusert torskekvoten betyr blant annet at fiskeflåten bruke mer tid og drivstoff per kilo torsk som fiskes. Det innebærer også at landindustrien kommer til å få levert mindre råstoff å arbeide med, ifølge Egeness.

For sei venter Nordea-analytikeren et fiske om lag som i 2023 og 2022, mens hysefisket nå nærmer seg slutten på prisfallet som startet etter rekordåret 2022.

Rekordår i pelagisk
Fisket etter de såkalte pelagiske fiskeslagene - sild, makrell og kolmule - hadde et rekordår i 2023.

Det er uvisse knyttet til kvotene for makrell, og spesielt for norsk vårgytende sild, som er hovedbestanden av sild. Nordea venter alt i alt at inntektene fra det pelagiske fisket vil være om lag som i 2023.

Usikkerheten knyttet til norsk vårgytende sild, er blant annet knyttet til kommende internasjonale forhandlinger om størrelsen på den totale kvoten og fordelingen landene i mellom. Norge har foreslått å kutte sin andel fra 76 til 65,5 prosent, som et bidrag for å oppnå en bindende avtale og et samlet kvotekutt.

Sterkere krone
Med unntak av årene 2021/2022 - i kjølvannet av koronapandemien - har kronekursen blitt svakere hvert år siden 2012.

Svakere krone betyr at vekslingskursen utvikler seg gunstig for eksportvirksomhet, blant annet fiskeeksporten. Storparten av norsk fisk selges til utlandet, og norske fiskere har fått økte inntekter i kroner, uten at utenlandske kjøper har måttet betale tilsvarende mer.

Legger fram nye rekordtall for eksport
Når Norges Sjømatråd senere denne uken legger frem tallene for fiskeeksporten i 2023, er det ventet at de vil vise en eksport på om lag 170 milliarder kroner. Så sent som i 2018 var eksporten på 99 milliarder kroner.

I første kvartal kommer det fortsatt til å være en positiv valutaeffekt sammenlignet med første kvartal 2023, ifølge Egeness. Men i løpet av 2024 vil den effekten forsvinne, og kronen styrke seg to-tre prosent, anslår banken.