Valutaeffekt på menyen

I restauranten Zuuma i Ålesund serverer Caballes og kollegaene 9000-10.000 kilo laks i året, stort sett i sushi- og sashimiretter.

– Det er den fisken vi bruker veldig mye, sier Caballes.

Laksen kommer fra norske oppdrettsanlegg og blir levert daglig fra oppdrettsselskapet Mowi sitt slakteri på Mjølstadneset i Herøy.

Doblet pris
Da restauranten åpnet i 2015 måtte Caballes ut med rundt 65 kroner kiloen for en hel laks.

I fjor var prisen rundt 85 kroner. I år har den vært 95-125 kroner.

Mye av forklaringen på prishoppet, spesielt sammenlignet med for ett år siden, er å finne i kronekursen.

For fem år siden fikk du en euro for 9,50 kroner. I dag (4. November 2023) er vekslingskursen 11,84 kroner for en euro.

Når du må betale flere kroner for å veksle til en Euro, en amerikansk dollar eller et britisk pund, sier vi at kronen er blitt svakere.

Endringen i vekslingskursen har gått i rykk og napp, men den langsiktige trenden er klar. Det behøves stadig flere kroner for å veksle til deg euro. Den trenden gjelder også for dollar og britiske pund, selv om de utviklingen har vær positiv sett fra Caballes side de aller siste ukene.

Det betyr at en fisker som solgte fisken til utenlandske kjøpere som betalte i Euro, fikk for fem år siden 9,50 kroner i kassa for hver euro kunden betalte. I dag får fiskerne 11,84 kroner for hver euro. Det er en økning på 24 prosent til fiskerne, uten at kunden i utlandet behøver å betale mer for fisken i sin valuta.

Gjennom julen publiserer NETT NO artikler fra NETT NO-magasinet 2023. Artiklene er oppdatere ved behov før publisering på nett og tilgjenglige også for ikke-abonnenter. Les magasinet på nett her.

Må konkurrere med utlandet
Storparten av norsk fisk blir eksportert, og når Caballes skal kjøpe fisk må han konkurrere med utenlandske kjøpere. På grunn av valutakursendringene får norske fiskere og oppdrettere bedre betalt for fisken som eksporteres. Dermed må også Caballes betale mer.

En svakere krone gjør også importerte råvarer dyrere. En sekk ris, som før kostet 350-400 kroner koster nå 700 kroner, fortelle Caballes.

Men akkurat som for en industribedrift, som importerer råvarer og komponenter, for så å eksportere sine ferdige produkter til utlandet, slår den svakere kronen både negativt og positivt ut for Zuuma.

Det så restauranten i sommer, da den var full av utlendinger på Norgesferie, og spesielt mange amerikanere. For dem gjør den svakere kronen at de får mer for pengene i Norge. Det har blitt billigere å reise hit, å bo på hotellene og spise på restaurantene. Det kommer blant andre Zuuma til gode.

– Det hjalp veldig mye, sier Caballes, og anslår at rundt 50 prosent av årets overskudd skriver seg fra turistsesongen i sommer.

Håp om bedring ikke innfridd
Fra Nordfjordeid driver Rune Taklo Frislid Konfeksjon, som selger dresser, jakker, bukser, skjorter og frakker. Alt produsert i utlandet og selges i norske butikker. Mye av stoffene lages i Italia, plaggene sys i Baltikum og importeres til Norge.

De skal betales i Euro.

Taklo har lenge ventet at kronekursen skulle bli sterkere igjen, men så langt er det et håp som ikke er innfridd.

Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor (ved utgangen av oktober), har varene kostet 3,5 millioner kroner mer i år. Valutaeffekten alene utgjør en prisøkning inn til Norge på 11 prosent.

I tillegg kommer produsentene i utlandet sine andre økte kostnader, til energi, transport og råvarer. Det har økt prisene også i euro.

Går vi ti år tilbake har Frislid bare hatt ett år med høyere overskudd enn 3,5 millioner kroner. Det var i 2022, da markedet for Frislids-klær fikk en boom etter koronapandemien.

Kan ikke heve prisen nok
Taklo har satt opp sine priser for å kompensere for at han må betale mer, men er samtidig forsiktig for å unngå at hans kunder – butikkene - sier nei takk om han øker for mye. Det er en balanse mellom behov for å øke prisene for å opprettholde lønnsomheten, og frykten for at folk lar være å kjøpe nye klær om prisene øker for kjapt og for mye.

– Du får ikke økt prisene nok, sier Taklo.

Med konsekvensen av valutaendringene som målestokk er Vincent Caballes et sted mellom Rune Taklo – som i hovedsak taper på at kronen er blitt svakere, og fiskerne og oppdretterne, som i hovedsak har vunnet på svakere krone.

I 2020 passerte eksporten av fisk og annen sjømat 100 milliarder kroner for første gang. I 2022 ble det eksportert for 151 milliarder. Ved utløpet av oktober 2023 – med to måneder igjen av året - var eksporten allerede oppe i 142 milliarder kroner. Økningen skyldes høyere pris, for målt i kilo gikk eksporten ned både i 2022 og hittil i år.

– 2023 har så langt vært preget av høy matvareinflasjon, økte kostnader og en kraftig valutaeffekt. Dette er faktorer som har vært med å presse opp verdien målt i norske kroner. Resultatet er at sjømateksporten i år vil bli rekordhøy, sa Sjømatrådets administrerende direktør Christian Chramer da han la fra sjømateksportstatistikken per utgangen av oktober 2023.