NHO vil ha reallønnsnedgang

NPK-NTB: NHOs representantskap vedtok torsdag sin posisjon inn mot lønnsoppgjeret.

– Lønnsutviklinga må ta vare på konkurranseevna i industrien, er blant hovudpunkta.

NHO viser til at lønnsutviklinga hos handelspartnarar i utlandet vil liggje på rundt 2,2 prosent, eit godt stykke under forventa prisstigning på 2,8 prosent. Med andre ord tek NHO til orde for ein reallønnsnedgang.

– Tøffe forhandlingar
– I år må vi ikkje ende opp med eit oppgjer som sender fleire ut i arbeidsløyse. Dette er den verste krisa sidan andre verdskrigen. Lønnsoppgjeret må ikkje bidra til å gjere situasjonen verre. Alle forstår at dette er tida for å sikre jobbar, ikkje motsett, seier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

LO klargjorde krava sine i midten av januar. Det viktigaste for Landsorganisasjonen er å sikre kjøpekrafta.

Avstanden mellom partane er dermed stor før forhandlingane startar 13. mars, med frist 25 mars. Om partane ikkje blir samde, blir det mekling frå 9. april.

– Det kjem til å bli tøffe forhandlingar, seier Almlid.

Årets lønnsoppgjer blir truleg òg farga av LO-leiar Hans-Christian Gabrielsens plutselege bortgang denne veka.

Ramma hardt – og skeivt
Årets oppgjer må reflektere at koronapandemien har ramma norsk næringsliv hardt og ikkje minst skeivt, slår Almlid fast.

Medan enkelte næringar, som daglegvare og trelast, går så det suser, slit andre bransjar som reiseliv og transport med til dels dramatisk omsetningssvikt. Fire av ti reiselivsbedrifter fryktar konkurs.

– Forskjellen mellom bransjane er større enn nokon gong på grunn av pandemien. Det er eit enormt sprik med tanke på inntening og lønnsevne. seier Almlid.

Derfor må hovuddelen av lønnsoppgjeret skje gjennom lokale tillegg, tilpassa situasjonen i den enkelte bransjen eller bedrift, snarare enn generelle tillegg, meiner NHO.

Dilemma
LO har, tradisjonen tru, løft av lågtlønte og dessutan likelønn og seriøsitet i arbeidslivet blant dei prioriterte krava sine.

I år kan nettopp låglønnstillegget bli eit reelt dilemma og den største utfordringa, meiner NHO.

For medan dei lågtlønte har betalt den høgaste prisen for koronakrisa, står det ikkje betre til med mange av dei bedriftene dei jobbar i, ifølgje Almlid.

– Dei bransjane som tradisjonelt er trefte av kravet, er dei same som no ligg med brekt rygg og ikkje har lønnsevne. Det hjelper ikkje lågtlønte om bedriftene deira bukkar under, seier han.

Fryktar samanstøytar
NHO meiner òg at frontfagsmodellen må vernast også i krisetid og åtvarar derfor mot å påskjønne grupper som sjukepleiarar og lærarar med høgare lønn.

Frontfagsmodellen skal verne konkurranseutsett industri mot at norske lønningar blir mykje høgare enn hos konkurrentane i utlandet. Lønnsoppgjeret til alle andre sektorar skal derfor følgje oppgjeret i industrien.

Dersom modellen ikkje blir følgd, fryktar NHO at lønnsoppgjeret kan bli ein bitter samanstøyt mellom konkurranseutsett industri og grupper som har måtta stå på ekstra under pandemien, som sjukepleiarar og lærarar, og dessutan hardt ramma grupper som reiseliv og uteliv.

Frynsete frontfagsmodell
Modellen byrjar uansett å bli frynsete i kanten.

I fjor enda lønnsoppgjeret med ei ramme på 1,7 prosent. Men medan offentleg sektor heldt seg lojalt til frontfaget, greidde enkelte grupper, mellom dei finansbransjen, å forhandle seg til langt meir i lønn, noko som drog opp det totale resultatet til 2,25 prosent, ifølgje Det tekniske berekningsutvalet (TBU).

Talet inkluderer både generelle og lokale tillegg, og dessutan gliding og overheng.

Trass i det høge resultatet styrkte norsk konkurranseevne seg det siste året, noko som først og fremst kjem av låg kronekurs, ifølgje NHO.