Rekordmange slipper å bruke norske kapteiner

– Så lenge vilkårene er innfridd, innvilger vi dispensasjonen, sier Dag-Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.
Over 560 fartøy, de fleste av dem tank- og bulkskip, er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Dersom du skal jobbe som kaptein på et NIS-skip, må du i utgangspunktet være statsborger i et EØS-land, ifølge norsk lov (se fakta lenger ned i saken).
Sjøfartsdirektoratet har imidlertid anledning til å gi dispensasjon fra kravet, og de siste årene har antallet søknader og innvilgede dispensasjoner økt kraftig:
I fjor innvilget direktoratet rekordmange 580 søknader,

– Innvilger alle som oppfyller vilkårene

– Hva skyldes økningen i antallet dispensasjoner?
– Dette er et spørsmål som direktoratet ikke kan gi noe kvalifisert svar på – vi er satt til å forvalte regelverket. Men i 2016 har vi som et eksempel sett en økning i antall skip i NIS, noe som trolig kan forklare noe av årsaken til økningen, sier Aarhus i Sjøfartsdirektoratet, som forvalter regelverket.
Han legger til at noe av økningen i 2016 skyldes at dispensasjonen følger sertifikatet til kapteinen, og at mange kapteiner måtte fornye sertifikatene sine i fjor på grunn av regelendringer som trådte i kraft.
Avslagene på søknad om dispensasjon er få – om lag 50 i fjor – og henger som oftest sammen med at formaliteter ikke er oppfylt, opplyser Aarhus.
– Ut over det må eventuelt næringen svare for hvorfor flere har søkt om dispensasjon, sier han.

– Største ledighet blant norske på mange år

Dersom en innstramming skal skje, må det altså komme nye føringer fra politisk hold.
Det har Sjøoffisersforbundet bedt regjeringen om å gjøre, som følge av en resolusjon de fattet på landsmøtet i Sandefjord 10. september i fjor:
“Direktoratets og forbundets tall sett i sammenheng viser klart at dispensasjon er blitt hovedregelen, snarere enn hva en dispensasjon er, nemlig et unntak. Samtidig med at Sjøfartsdirektoratet dispenserer fra kravet er ledigheten blant norske sjøoffiserer større enn på mange år. Landsmøtet mener det er helt urimelig at norske myndighetene i dagens arbeidsmarked gir dispensasjoner til å ansette kapteiner til ikke EØS-borgere på NIS skip når det finnes en klar regel om bruk av norsk/EØS kaptein.”
Kravet til regjeringen er klokkeklart:
“Regjeringen har i forskriften et verktøy til å få arbeidsledige sjøoffiserer over i arbeid, nemlig ved å håndheve forskriftens hovedregel. Landsmøtet ber om at regjeringen tar i bruk dette verktøyet og umiddelbart strammer inn på dagens praksis.”

Vurderer ikke innstramming

Forbundet sendte sitt krav til Nærings- og fiskeridepartementet i brevs form 4. november i fjor.
7. desember kom svaret, signert avdelingsdirektær Gaute Sivertsen. Departementet mener praksisen bør videreføres slik den er i dag.
“Departementets syn er at adgangen og praksisen ved søknad om dispensasjon ikke bør endres”, skriver Sivertsen, og begrunner det som følger:
“En omlegging av dispensasjonspraksisen vil medføre at NIS-registeret blir mindre konkurransedyktig”.
Statssekretær Dilek Ayhan (H) utdyper:
– Det følger av gjeldende regelverk at det er anledning til å dispensere fra kravet om EØS-kaptein om bord på NIS-skip, og jeg har tillit til at Sjøfartsdirektoratet praktiserer dispensasjonsadgangen i henhold til regelverket hvor det fremgår at beredskapshensyn kan tas. Det er ikke vurdert å stramme inn på dispensasjonsadgangen, skriver hun i en e-post via sin kommunikasjonsavdeling.

Mange ledige norske kapteiner

Ayhan mener tilskuddsordningen for sjøfolk og oppmykningene i fartsområdebegrensningene skal være tilstrekkelig for å bidra til at norske rederier velger norske sjøfolk.
Hans Sande, sjef for Norsk Sjøoffisersforbund, er ikke enig i det.
– NIS-registeret ble etablert for å sikre norsk maritim kompetanse. Når departementet nå sier at det er konkurransevridende å kreve nordmenn, kan man spørre seg om de har gått vekk fra hele hensikten med å etablere registeret og sikre norsk kompetanse.
249 skip som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) – nesten halve flåten – seiles av kapteiner som ikke er EØS-borgere, ifølge Sjøoffisersforbundet, mens om lag 200 har norske kapteiner.
Siden NIS-registeret tillater at arbeidstakere jobber med lokal tariffavtale, er det billigere for norske rederier å benytte seg av utenlandsk mannskap, enn nordmenn.
Av de kapteinene som er fra EØS-land, er langt de fleste norske, viser tall fra Sjøoffisersforbundet.
Men det er også mange norske sjøoffiserer som står uten arbeid.
Ved siste opptelling representerte Sande 143 arbeidsledige, norske kapteiner.
– Det er noe færre i dag, men til tross for noe nedgang har vi fortsatt mange norske kapteiner som burde hatt disse jobbene. Mange av dem har høyst relevant kompetanse for å bekle disse stillingene.
Fra 1. juli i år ble det innført .
– Vi forventer at behovet for å innfri dispensasjoner vil gå betraktelig ned som en følge av dette, sier Sande.

Grieg Star: – Viktig å få dispensasjoner

Rederier Sysla Maritime har snakket med gir imidlertid departementet rett i at muligheten for å søke dispensasjon gir NIS-registeret en konkurransefordel.
Bergensrederiet Grieg Star har hatt skip i registeret siden det ble opprettet i 1987.
– Muligheten til dispensasjon fra kravet om først norske kapteiner, og siden kapteiner fra EØS-land, har vært en del av registeret i svært mange år og har vært en del av forutsetningen for at vi har forblitt i NIS for de eiede skip, sier Eli Vassenden i rederiet.
Fra 1991 har de kun hatt utenlandsk besetning på sine skip, inkludert kapteiner.
– Våre offiserer kommer til oss som 18 år gamle kadetter gjennom Norwegian Training Centers kadettprogram i Manila. Vi deltar aktivt i utdannelsen deres helt frem til de står på broen som leder for skipet. Den kunnskap og erfaring de sitter med etter å ha seilt for oss i årevis anser vi som verdifull, og er viktigere enn hvilket land de kommer fra, sier Vassenden.
– Hvor mye sparer dere på ikke å ha EØS-kapteiner om bord på skipene?
– Når det gjelder kostnader forholder vi oss til tariffavtaler inngått for de enkelte land, men det er nok slik at den filippinske besetning ikke er den billigste løsningen som er mulig å oppnå. Vi har ikke vurdert hvorvidt det vil være gunstigere å velge EØS-kapteiner, men det tar tid å bygge kompetanse og erfaring og det er vesentlig for oss og vår industrielle form for shipping.
– Forøvrig mener vi det er særdeles viktig at kravene med hensyn til kunnskap om norsk regelverk, språkkrav og trening og godkjenning gjennom Marad-kurs opprettholdes for NIS-skip, legger hun til.