Utdanning for å bli fisker er populært.
På landsbasis er det 20,7 prosent flere søkere som har fiske og fangst (andre årstrinn på videregående skole) som sitt førstevalg til kommende skoleår enn det var til dette skoleåret. Det viser tall rekrutteringskampanjen Sett Sjøbein har hentet inn fra Utdanningsdirektoratet.
Til fiske og fangstutdanningen på tredje året i videregående skole er antall søkere opp 50 prosent fra i fjor.
Jentene er i mindretall, men står for den største økningen både til fiske og fangst-utdanningen til utdanningen i akvakultur.

Ålesund og Fræna på topp

På Nordvestlandet er det fiske- og fangstutdanningen i Ålesund og Fræna som er mest ettertraktet.
Fiske- og fangstutdanningen på andre årstrinn har 26 søkere til 14 plasser. I Fræna er det 17 søkere til sju plasser.
I Måløy er det 10 søkere til seks plasser, mens alle søkere kommer inn i fiskerikommmunen Herøy. Der er det 14 søkere til 14 plasser.
Elevene som utdanner seg innen fiske og fangst og akvakultur tar utdanning i naturbruk første året på videregående skole, før de spesialiserer seg der andre året og går ut i læretid de to siste årene.

Flinkere aktører

Flere av aktørene i bransjen har bidratt til å få fiskeryrket frem i lyset for flere. Økt synlighet er en av grunnene til økt interesse, mener Janita Arhaug, leder for Sett Sjøbein. Blant bidragene til økt synlighet er for eksempel den årlige rekrutteringsmønstringen "Fiskeflåtens ungdomsmønstring".

- Næringen er blitt flinkere, sier hun.
Arhaug trekker også frem arbeidet rekrutteringskontorene gjør med å skaffe læreplasser, den positive ringvirkningen av godt arbeid på skolene og at fiskeryrket er godt betalt.

Flater ut

Utdanningen til å jobbe i oppdrettsnæringen ha økt mye de siste årene, men til neste skoleår har veksten flatet ut på landsbasis.
Til skoleåret 2019/2020 er det 3,6 prosent flere søkere enn det var til dette skoleåret.
I Fræna er det 21 søkere til 14 plasser på andre årstrinn, i Ålesund åtte søkere til 10 plasser og i Måløy 13 søkere til 12 plasser.