Satser IT-gevinst på vind

I Ezembra utviklet Helset blant annet systemet som driver reklameskjermene du finner på fergene. Etter at han solgte ut sin andel i Ezembra, med en gevinst på rundt 2,5 millioner kroner ved årskiftet 2009/2010, har han satset på vind.
Helset er grunnlegger, daglig leder og en av medeierne i Wind Energy Nordic i Ørsta. Hittil har han brukt 1,5 millioner kroner av gevinsten fra Ezembra-salget på vindkraftsatsingen.

Beholder troen

- Ezembra var kommet over i en ren driftsfase, da var ikke utfordringene der for meg som gründer lenger. Det vi så i 2010 var at det var et gryende marked i Europa på vind, og spesielt et marked for mikrovind. Det tror jeg på fortsatt, selv om vi ikke er der ennå. Om et halvt år komme det til å være en helt annen historie, sier Helset.
Nå er han på besøk sammen med NETT NO hos sin første kunde på Nordvestlandet, småkraftentusiasten Olav Kilsti i Nordal kommune. Han hadde et lite vannkraftverk fra før, og ville teste ut vind da han fikk se den vesle vindmøllen - eller mer korrekt vindturbinanlegg - som Helset forhandlet.

Bommet på vinden

Målt mot de ruvende tårnene i tradisjonelle vindparker er Kilstis mølle svært beskjeden (se bildet). Vingene er også formet på en utradisjonell måte, slik at møllen ruver lite i landskapet. Kilsti fleiper ofte om at det egentlig er en skulptur.
Fleipen har dessverre en litt alvorlig undertone, for Kilsti har ikke vært helt heldig med plasseringen. Det blåser rett og slett for lite der den står. Møllen burde stått på et høyere tårn, eller lenger unna våningshuset - der det blåser mer.

Bygger på taket

Så langt har Helset solgt 18 anlegg. Foreløpig er selskapet i en oppbyggingsfase, og ingen har tatt ut lønn fra selskapet, i følge Helset.
Det siste anlegget fra Wind Energy Nordic som er under bygging skal drives av fire turbiner på toppen av en videregående skole i Bryne på Jæren. På Jæren har han også solgt anlegg til landbruket.
-En bonde med et forbruk på 100.000 kWh (i året), er midt i målgruppen, sier Helset.
I år skal det bygges tre gårdsanlegg for rundt 900.000 kroner, sier han.

Selger overskudd

Poenget med Kilstis mølle er det samme som for alle møllene Helset selger. De kan forsyne utbyggeren med strøm til eget bruk, og sende overskuddsproduksjonen ut på nettet.
Teknisk er det ikke problematisk å koble seg til nettet. Det krever en avtale med nettselskapet. I dag har Mørenett ikke slik avtaler med vindkraftanlegg, men i utgangspunktet er eventuelle små vindkraftleverandører velkommen, i følge administrerende direktør Rune Kiperberg i Mørenett. Mørenett er et resultat av sammenslåingen av Tussa og Tafjords nettselskaper.

Fallende interesse

Avdelingsleder for fornybar energi i miljøstiftelsen Zero, Einar Wilhelmsen, sier mikrovindkraft-anlegg er lite utbredt i Norge, mens de er vanlig i Danmark. Der er det mange bønder som har slike anlegg på gården. Han mener forskjellen i støtteordninger er en del av årsaken, samtidig som bransjen foreløpig har slitt med å finne lønnsomme prosjekter i Norge.
Trond Ryslett i Småkraftforeningen, en bransjeorganisasjon for utbyggere av små kraftanlegg, mener utviklingen i kraftprisen har dempet interessen for vindkraft. På Småkraftdagene, som han arrangerer hvert år, kom det over 30 personer for å høre på foredrag om vindkraft i 2011. Året etter kunne tilhørerne samle seg rundt ett bord. I år er ikke vindkraft med på programmet.

En tredjepart

Kilstis vindmølle har kapasitet til å levere 8000 kWh (kilowatt-timer) i året, en tredjepart av det en gjennomsnittshusholdning bruker.
Opplegget er det samme som det vesle vannkraftverket Kilsti har hatt siden 2004. Overflødig strømproduksjon sendes ut på nettet, slik at eieren også får nytte av strømmen hun eller han ikke trenger selv i øyeblikket.