Advarer mot forslag i havbruksmeldingen

I stortingsmelding om havbruk foreslås det omfattende endringer. I stedet for dagens system, hvor produksjonen reguleres med et tak på maksimal tillatt biomasse i sjøen, foreslår meldingen at produksjonen skal reguleres med lusekvoter. 

– Det som foreslås er ganske dramatisk. Havbruksselskapene har investert hundrevis av millioner i tillatelser, basert på gjeldende system for tillatt biomasse. Å endre hele grunnlaget til lusekvoter – uten at noen vet hvordan disse skal måles – kan få svært alvorlige konsekvenser for de som har kjøpt tillatelser, sier Tom-Christer Nilsen, medlem av arbeidsutvalget til Næringsforeningene i Norge og næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd.  

Nilsen skal uttale seg på høringen på vegne av Næringsforeningene i Norge. Medlemmene kunne sende inn innspill frem til forrige fredag.

Høringen var opprinnelig satt til 6. mai, men ble flyttet av næringskomiteen til tirsdag 13. mai. Datoen hadde kollidert med verdens største sjømatskonferanse i Barcelona.   

For tynt grunnlag
Nilsen mener konsekvensene av regjeringens forslag må utredes nøyere for Stortinget behandler forslagene i meldingen.

– Vi mener at Stortinget ikke har grunnlag for å ta en beslutning om det. Vi oppfordrer dem til å erkjenne dette, sier Nilsen og tilføyer: 

– Hvis det skal gjøres noe i dette, så må det gjøres et nytt arbeid til å utrede konsekvensene av det.

Tidsbegrensning vil svekke verdier 
I dag regnes tillatelsene som evigvarende. I meldingen foreslås det at disse i fremtiden skal ha tidsbegrensning.  

– Å innføre en tidsavgrensning er alvorlig. Tillatelsene er solgt som evigvarende, og verdien på selskapene henger tett sammen med verdien av disse tillatelsene, sier Nilsen. 

Frykter full stopp i utvikling 
Nilsen viser til at ulike arter krever ulike tillatelser, og at det er store forskjeller i både lønnsomhet og driftskostnader mellom artene.  

Regjeringen foreslår at en oppdrettstillatelse ikke lenger skal gjelde bare en bestemt art, men at oppdretterne står fritt til å bytte fra torsk til laks for eksempel. Det vil true satsing på nye arter, etter Nilsens vurdering.

– Det er veldig lønnsomt å produsere laks, mens det foreløpig er langt mindre lønnsomt å drive med torsk eller blåskjell. De sistnevnte er under utvikling og har ikke kommet like langt i industrialiseringsprosessen, sier han. 

I dag er tillatelser for utviklingsarter gratis, men dersom staten legger seg på samme prismodell som for laks og ørret, frykter Nilsen at det vil stoppe utviklingen. 

– Da vil det ikke lenger være økonomisk grunnlag for å drive med torsk og skjell. Vi risikerer å melde oss ut av hele utviklingen av nye arter innen havbruk, sier han. 

Han peker på at arter som torsk har stort økonomisk potensial, mens tare og tang også kan spille en viktig rolle i karbonbinding.  

Ny politisk kraft i debatten 
Som paraplyorganisasjon for 109 medlemsorganisasjoner og 28.000 medlemsbedrifter, opptrer Næringsforeningene i Norge som bred næringslivsstemme. 

Organisasjonen kan uttale seg som politisk aktør på høringer i Stortinget, noe som de enkle foreningene ikke har lov til.  

– For første gang har vi samlet oss i en felles kraft, Nå kan vi opptre som en nasjonal aktør på lik linje med andre landsdekkende organisasjoner, sier Harald Minge, styreleder i Næringsforeningene i Norge.