Klimaavtalen som ble landet på FNs klimakonferanse i Paris inneholder ingen eksplisitt henvisning til internasjonal skipsfart.
– Det er helt naturlig at skipsfarten er utelatt, fordi denne avtalen dreier seg om hvert lands nasjonale forpliktelser, sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund til .
– I en gjennomglobalisert bransje som skipsfarten, vil det være vanskelig å henføre utslippene til et spesielt land for å avgjøre hvem som skal ta kvotene. Skal det i så fall være skipets flagg, hvor rederiet er, lasteeier er eller hvilken havn det skal innom som skal avgjøre vilkårene.
– Det maritime utgjør en av verdens viktigste infrastrukturer når over 90 prosent av verdenshandelen går på kjøl.
Det mener Henriksen likevel ikke skal hindre bransjen fra å sette seg i førersetet for å bidra til en reduksjon av klimagassutslipp.
Uavhengig av Paris-utfallet vil rederiforbundet at den global skipsindustrien skal støtte opp under internasjonale CO2-reduserende tiltak.
– Skipsfarten er energieffektiv, og mer last på kjøl vil være bra for klimaet. Vi har redusert utslippene kraftig de siste årene. Det å frakte en container fra Asia til Europa slipper ut en tiendedel av det skipet gjorde for tretti år siden, så det har vært en veldig utvikling. Likevel kan vi forbedre oss ytterligere, og det skal vi gå i bresjen for.
– Det har skjedd mye, men det er viktig at næringen går foran og viser at vi mener det. Vi har ambisiøse reduksjonsmål for CO2, i samsvar med det som er mulig i dag, og vi skal være proaktive for strenge føringer i IMO og internasjonale utslippskrav.
Når verden snakker om klimaføringene i Paris-avtalen vil Henriksen at shipping skal nevnes som en bidragsyter:
– Vi kunne gjerne sett at det var en henvisning i Paris-avtalen til IMO. Uansett vil signalene fra den nye klimaavtalen gi føringene for hvordan vi jobber.
– Det er helt naturlig at skipsfarten er utelatt, fordi denne avtalen dreier seg om hvert lands nasjonale forpliktelser, sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund til .
– I en gjennomglobalisert bransje som skipsfarten, vil det være vanskelig å henføre utslippene til et spesielt land for å avgjøre hvem som skal ta kvotene. Skal det i så fall være skipets flagg, hvor rederiet er, lasteeier er eller hvilken havn det skal innom som skal avgjøre vilkårene.
– Det maritime utgjør en av verdens viktigste infrastrukturer når over 90 prosent av verdenshandelen går på kjøl.
Det mener Henriksen likevel ikke skal hindre bransjen fra å sette seg i førersetet for å bidra til en reduksjon av klimagassutslipp.
- En del av løsningen
– Det maritime utgjør en av verdens viktigste infrastrukturer når over 90 prosent av verdenshandelen går på kjøl. Vi mener derfor skipsfarten må være en del av løsningen for det grønne skiftet, men det må reguleres gjennom FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon IMO.Uavhengig av Paris-utfallet vil rederiforbundet at den global skipsindustrien skal støtte opp under internasjonale CO2-reduserende tiltak.
– Skipsfarten er energieffektiv, og mer last på kjøl vil være bra for klimaet. Vi har redusert utslippene kraftig de siste årene. Det å frakte en container fra Asia til Europa slipper ut en tiendedel av det skipet gjorde for tretti år siden, så det har vært en veldig utvikling. Likevel kan vi forbedre oss ytterligere, og det skal vi gå i bresjen for.
Styrer mot nullutslipp
I Norge satte rederiforbundet for flere år tilbake mål om at fremtidens skipsfart skal kutte utslippene til luft eller sjø totalt.– Det har skjedd mye, men det er viktig at næringen går foran og viser at vi mener det. Vi har ambisiøse reduksjonsmål for CO2, i samsvar med det som er mulig i dag, og vi skal være proaktive for strenge føringer i IMO og internasjonale utslippskrav.
Når verden snakker om klimaføringene i Paris-avtalen vil Henriksen at shipping skal nevnes som en bidragsyter:
– Vi kunne gjerne sett at det var en henvisning i Paris-avtalen til IMO. Uansett vil signalene fra den nye klimaavtalen gi føringene for hvordan vi jobber.
Vi kunne gjerne sett at det var en henvisning i Paris-avtalen til IMO
Publisert: 21.12.2015 15:59
Sist oppdatert: 10.02.2021 13:51