Industribedrifta på Ellingsøya er ei av fleire som er med på ei nasjonal satsing på utvikling av 3D-printarar i produksjonen.
Det skjer gjennom Sperre sitt partnarskapet i Robotek, som er samarbeidspartnar i det nasjonale 3D-prosjektet saman med mellom andre NTNU på Gjøvik og Universitetet i Stavanger. Robotek har fått Sperre Industri med som ei av fleire bedrifter som deltek ved å stille med eit produkt som skal testast for produksjon i ein 3D-printar.
I beste fall kan det være klart for vurdering av om 3D-printing kan brukast i produksjonen om eitt til to år, seier kvalitet- og HMS-sjef Stephen Balling i Sperre Industri.
Noreg er på etterskot samanlikna med utlandet, seier Arne Tande, primus motor bak Robotek, som er eit selskap som arbeider å utvikle produksjonskompetansen i industrien på Nordvestlandet.
3D-prosjektet som Sperre og Robotek er med på har derimot som mål å bane veg for bruk at 3D-printarar i sjølve produksjonen.
Men først må det testing og prøving og feiling til, og Balling presiserer at det er snakk om å utvikle ein produksjonmetode som enno ikke er teken i bruk.
Kan hende må bedrifta også teikne om heile koplinga for å tilpasse den produksjon i ein 3D-printer.
Lukkast 3D-prosjektet er det snakk om ein stor gevinst for Sperre, i følgje Balling.
Koblinga som skal lagast er vanskeleg å maskinere og legg beslag på mykje produksjonskapasitet. Den produksjonskapasiteten blir frigjort til andre produkt og kan bidra til betre flyt i produksjonen, dersom koblinga i staden kan lagast i ein printer.
Det skjer gjennom Sperre sitt partnarskapet i Robotek, som er samarbeidspartnar i det nasjonale 3D-prosjektet saman med mellom andre NTNU på Gjøvik og Universitetet i Stavanger. Robotek har fått Sperre Industri med som ei av fleire bedrifter som deltek ved å stille med eit produkt som skal testast for produksjon i ein 3D-printar.
I beste fall kan det være klart for vurdering av om 3D-printing kan brukast i produksjonen om eitt til to år, seier kvalitet- og HMS-sjef Stephen Balling i Sperre Industri.
På etterskot
I dag er det berre fire 3D printarar for produksjon av stålprodukt i Noreg, ein på NTNU i Trondheim og ein hos NTNU på Gjøvik, i tillegg til to i private bedrifter.Noreg er på etterskot samanlikna med utlandet, seier Arne Tande, primus motor bak Robotek, som er eit selskap som arbeider å utvikle produksjonskompetansen i industrien på Nordvestlandet.
Testperiode
Så langt har 3D-printing først og fremst blitt sett på som eit verkty for produksjon av prototypar, som skal forenkle og gjere produktutviklingsarbeidet raskare.3D-prosjektet som Sperre og Robotek er med på har derimot som mål å bane veg for bruk at 3D-printarar i sjølve produksjonen.
Men først må det testing og prøving og feiling til, og Balling presiserer at det er snakk om å utvikle ein produksjonmetode som enno ikke er teken i bruk.
Kan hende må bedrifta også teikne om heile koplinga for å tilpasse den produksjon i ein 3D-printer.
Frigjer kapasitet
Medan tradisjonell maskinering går ut på å frese og bore for å fjerne metall frå ei metallblokk, legg ein ved 3D-printing lag på lag til ein har det ferdige produktet.Lukkast 3D-prosjektet er det snakk om ein stor gevinst for Sperre, i følgje Balling.
Koblinga som skal lagast er vanskeleg å maskinere og legg beslag på mykje produksjonskapasitet. Den produksjonskapasiteten blir frigjort til andre produkt og kan bidra til betre flyt i produksjonen, dersom koblinga i staden kan lagast i ein printer.
Publisert: 26.10.2016 06:00
Sist oppdatert: 16.03.2021 20:06
