I en rapport til Klima- og miljøverndepartementet slår Sjøfartsdirektoratet fast at de teknologiske løsningene for nullutslipp i cruisenæringen ikke har kommet langt nok, og anbefaler at et krav om nullutslipp i verdsarvfjordene ikke blir innført i 2026, men i stedet sees på i et perspektiv frem mot 2030.
Selv om direktoratet fastslår at mindre skip kan bruke nullutslippsteknologi, mener direktoratet at det blir en uforholdsmessig stor forskjellsbehandling av skip utfra størrelse, og fraråder en slik løsning.

Les også:

Direktoratet vil i tiden frem til 2026 kartlegge modenheten av nullutslippsteknologi og tilgjengelighet av nødvendig infrastruktur for innføringen av slik teknologi ombord på skip, med en intensjon om utredning og innføring av krav om nullutslipp senest innen 2030.
Direktoratet anbefaler at en slik utredning også inneholder oversikt over infrastruktur for bruk av nullutslippsløsninger og økonomiske og administrative konsekvenser for innføringen av de gitte krav.

Politisk nedtur

Anbefalingene fra Sjøfartsdirektoratet er en nedtur for stortingspolitikerne, som har vært offensive i forhold til å gjøre verdsarvfjordene nullutslippsfrie senest i 2026.

Spørsmålet om nullutslipp kom først opp under behandlingen av «Klimastrategi for 2030» som ble vedtatt av Stortinget i mai 2018.
Saka ble forberedt av Energi og miljøkomitéen med saksordfører Stefan Heggelund (H). Under komitéarbeidet ble det sendt inn et dokument 8-forslag fra SV om at "Stortinget ber regjeringen stille krav til nullutslipp fra cruiseskip, hurtigruta og øvrige skip som brukes i turistsammenheng, i viktige turistfjorder, som f.eks. verdensarvfjordene og Trollfjorden."
I debatten ble det fremsatt et nytt forslag fra SV, AP, Sp og MDG om at "Stortinget ber regjeringen stille krav til nullutslipp fra cruiseskip, kystruta og øvrige skip som brukes i turistsammenheng i viktige turistfjorder fra 2025."
Den endelige instillingen ble justert etter et forslag fra H, FrP, V og KrF og lyder slik: "Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026."

Ser potensiale med el/batteri fra små skip

Sjøfartsdirektoratet har bedt DNVGL om å utrede konsekvensene av å innførte krav om nullutslipp i verdsarvfjordene i 2026. I rapporten fastslår DNVGL at det største potensialet for bruk av nullutslippsløsninger fra 2026 forventes å være elektrisk/batteri drift av mindre fartøy med lokal tilknytning til området, forutsatt utbygging av nødvendig landinfrastruktur.
Drift av cruiseskip med elektrisitet/batteri anses ikke som et alternativ da kapasitet på batteripakker som eksisterer i dag er for små til å kunne sørge for fremdrift og hotelldrift på et gjennomsnittlig stort cruiseskip.
Videre funn var at om biogass tas i bruk som drivstoff så vil internasjonale cruiseskip, som er tilpasset gassdrift (LNG), imøtekomme krav om minimum 95 prosent reduksjon av CO2, men ikke om kravet er nullutslipp for alle komponenter. Det er her en forutsetning at biogass er gjort tilgjengelig for cruiseflåten.

Teknologisk lite modent

Det blir vist til at begrunnelsen for at det ikke er realistisk for cruiseskip å gå med nullutslipp ved bruk av annen type teknologi og drivstoff er at modenheten av teknologien er lav og at infrastruktur for levering av drivstoff som hydrogen og ammoniakk ikke er bygget ut i tilstrekkelig grad.
Sjøfartsdirektoratet skriver i sin rapport til departementet at de tar funnene i rapport fra DNVGL til etterretning og ser et potensial for bruk av batteri/elektrisk fremdrift om bord på mindre skip i verdensarvfjordene.
Det blir vist til at denne løsningen er alt i bruk i fartøyet «Future of the Fjords» fra Brødrene Aa, som trafikkerer strekningen Gudvangen-Flåm og er verdens første helelektriske passasjerferge i karbonfiber.

- Uforholdsmessig forskjellsbehandling

Det er dermed Sjøfartsdirektoratets oppfatning at det eksisterer nullutslippsløsninger for mindre fartøy i verdensarvfjordene, mens det for større cruiseskip ikke per dags dato er praktiske løsninger som vil føre til at cruiseskip installerer nullutslippsteknologi innen 2026.
Sjøfartsdirektoratet mener at å bare innføre nullutslipp for mindre fartøy ville bidratt til uforholdsmessig stor forskjellsbehandling mellom skipstyper/størrelser. Videre ville en innføring av et krav om nullutslipp for mindre fartøy ikke gitt betydelige reduksjoner i utslippene da det er cruiseskipene som har de største utslippene, og direktoratet anbefaler derfor ikke å innføre krav om nullutslipp på mindre fartøy innen 2026.

Nytt regelverk

Direktoratet viser til at det er allerede innført et regelverk som vil sikre at alle motorer som er i bruk ombord på et fartøy som skal seile i verdensarvfjordene følger NOx-krav om Tier III innen 1. januar 2025. Sammen med krav om at drivstoff ikke skal inneholde mer enn 0,10 prosent svovel vil dette gi betydelige reduksjoner i utslipp med lokalt forurensingspotensial sammenlignet med krav i tidligere regelverk. Dette regelverket er i internasjonal sammenheng det strengeste som er innført.

Sjøfartsdirektoratet viser også til at direktoratet for 2020 også har fått en bestilling om å «Videreføre arbeidet med å utrede utvidelse av kravene for å redusere utslipp i verdensarvfjordene til andre norske farvann». Begrunnelsen for en eventuell innføring av slike krav også for andre norske farvann er å generelt redusere utslipp fra skipsfarten, samt å forhindre forflytting av cruisetrafikk som går i verdensarvfjordene til andre norsk farvann.
- Det er vår mening at disse to tiltakene/bestillingen bør sees i sammenheng og at tiltakene i verdensarvfjordene og andre norske farvann er av en slik karakter at en forhindrer forflytting av cruisetrafikk, skriver direktoratet.
Sjøfartsdirektoratet ser det som svært sannsynlig at om det innføres enda strengere miljøkrav til skip enn det som finnes i dag i verdensarvfjordene, så vil en se en forflytting av cruisetrafikk til andre norske farvann.