Venter at kjernekraft utkonkurrerer olje og gass i skip

– Det vi vet, er at kjernekraft som energibærer kan være betydelig billigere enn fossil brensel, særlig de som brukes i skip, sier Per Peterson til Nett No. 

Han er professor i kjerneteknikk ved UC Berkeley, og medgründer i reaktorselskapet Kairos Power.

Tirsdag var han en av innlederne på NTNU Ålesunds konferanse om bruk av kjernekraft i sivil skipsfart.

Peterson mener det interessante med kjernekraft er at hele, eller deler av den høye kapitalkostnaden ved reaktoren dekkes inn ved en mer effektiv bruk av fartøyet. 

– Fordi det er en avveining mellom drivstoffkostnad og inntekter ved frakt av last, kjører fossildrevne skip ofte saktere for å bruke mindre drivstoff per mil. Med kjernekraft, som har lavere drivstoffkostnad, ser man at skipene går 20 til 40 prosent raskere, og kan derfor frakte mer last på samme tid. 

Professoren mener derfor at hele investeringen i skipet er bedre, også med hensyn til mannskap og drift.

Lengre levetid
Peterson tror ikke det tar lang tid før kjernekraftsskip vil lønne seg sammenlignet med skip som går på fossilt drivstoff.

– Vi ser at CO2-avgifter øker med tiden. Det gjør at eldre og mindre effektive skip vil fases ut, fordi de ikke lenger tjener nok til å dekke disse kostnadene. Et skip med kjernekraft vil derimot ikke utdateres like raskt fordi det har nullutslipp. 

Lenger levetid på skipene er noe han trekker frem som et sterkt insentiv til å gå for kjernekraft. 

– Bygger du et skip i dag kan det bli utdatert innen 10 til 20 år bare på grunn av brenselskostnadene. Et kjernekraftdrevet skip kan ha en levetid på 40, til og med 60 år. 

Avgjørende med samarbeid
Før kjernekraft kan være et reelt alternativ i markedet, er det en del teknologisk utvikling og reguleringer som må på plass. Peterson peker på bilaterale avtaler - en avtale mellom to land - som noe som kan sette fart på utviklingen. 

– På 60-tallet hadde vi kommersielle kjernekraftdrevne skip som besøkte havner, inkludert Oslo, under en bilateral avtale. Det viser viktigheten av samarbeid mellom myndighetene i involverte land, som Norge, USA og andre europeiske nasjoner. 

Professoren mener det finnes en stor mulighet for myndighet-til myndighet samarbeid. 

– Hvis regjeringene våre samarbeider for å få til bilaterale avtaler som gir tilgang til havner og terminaler som gir forsikring, og dermed muliggjør kommersiell drift, kan dette få enorm betydning. Det ville også være et inspirerende eksempel på internasjonalt samarbeid, noe vi virkelig trenger nå. 

Innenfor rekkevidde
Til tross for uroligheter i verden, som krigen i Ukraina og urolighetene i Midtøsten, mener Peterson kjernekraftssaken er en viktig sak der land faktisk kan samarbeide til felles nytte. 

– Jo mer de hører fra alle interessenter, inkludert journalister, om at dette er et område hvor mange kloke mennesker mener samarbeid vil ha stor effekt, jo større sjanse er det for at det skjer, sier han. 

Han tror bilaterale avtaler definitivt er innenfor rekkevidde. 

– Det finnes mange eksempler på myndighetssamarbeid på andre områder, med såkalte «memorandums of understanding», så å få i gang noe konkret innen dette feltet ville vært veldig verdifullt.