Vil bedre torskens aller siste reis

Den er èn av veldig, veldig mange, torsken som nå ligger der og spreller i et tørrkar på en fiskebåt. Snart havner den på middagsbordet til deg eller meg. Men først skal den dø, skriver .
For kort tid siden svømte den i Norskehavet. Den spiste det den fant på sin vei, og var fri som fuglen i sitt liv som fisk. Så havnet den i trål-garnet, og det ble slutt på moroa: Er den blant de heldige blir den ferdig med lidelsene og bløgges raskt. Men trolig må den snappe etter luft i timevis før det hele er over. Å avlive alle tar sin tid for fiskerne. De gjør nemlig jobben manuelt.
Men nå vil forskere at trålfiskeflåten skal lære av laksenæringa. De oppbevarer laksen i tanker med sjøvann og oksygentilførsel, og bedøver fisken før slakt.

- Mer etikk, takk

– Når en tråler får store laster med fisk er det i praksis veldig vanskelig å håndtere fisken på en skånsom måte. Fram til nå har bransjen bare akseptert at sånn må det være, forklarer forsker Hanne Digre i SINTEF, som har jobbet med fisk og fiskevelferd siden 1998.
Men Digre og kollegene står bak forsøk som viser at det er både gjennomførbart og lønnsomt å gjøre dette på en bedre måte enn i dag. Velferd for fisken er blitt velferd for lommeboka, fordi pris og kvalitet henger sammen.
– Dette handler jo i siste instans om å utnytte maten på en bedre måte, slik at minst mulig går til spille. Vi lever i en verden der befolkningstallene øker og det blir knapphet på ressursene. Da må vi håndtere dem bedre, og det betyr å behandle fisken mer skånsomt, så det blir mindre utkast, presiserer forskeren.
SINTEF-forskerne har gjennomført flere forskningstokt med trål i Barentshavet. Der de har gjort forsøk med levendelagring og elektrobedøving, med gode resultater. Arbeidet har vært en del av prosjektet DANTEQ, som ser på hvordan man kan fiske på en bedre måte – både med tanke på fiskevelferden, kvaliteten på fisken, men også fordi forbrukerne stadig stiller strengere krav til hvordan maten vår blir produsert.

Så..., hvordan har den det, torsken?

For hovedpersonen sjøl, fisken, har teknologien store fordeler. En som har forsket på hva som faktisk skjer i bevisstheten til fisken under fangstprosessen, og hvorvidt bedøvelse gir effekt eller ikke, er nederlenderen Hans Van de Vis. Han er spesialist på fiske velferd og jobber hos instituttet IMARES/Wageningen, og deltok da forskerne gjorde sine forsøk i Barentshavet. Van de Vis målte hjerne- og hjerteaktiviteten til torsk og hyse – både før og etter at den hadde blitt bedøvet med elektrobedøveren.
Resultatene fra målinger av elektrisk aktivitet i hjernen er publisert , og viser at fisken er ved bevissthet i minst to timer etter at den ble tatt om bord og oppholder seg i de tradisjonelle tørrtankene.
Men hos fisken som ble bedøvet var det ingen respons i hjerneaktiviteten. Forskernes konklusjon er derfor at man bør tilstrebe rask bedøving og deretter avliving, fordi det vil forbedre fiskevelferden i kommersielle fiskebåter.

Mindre stress gir bedre fisk

I tillegg til målingene av hjerne- og hjerteaktiviteten til fisken, kartla SINTEF-forskerne stressnivået til fisken ut fra en rekke indikatorer som kan måles i blodet. Målingene ble gjort på fisk som hadde blitt lagret i tanker med vann og oksygen, og med ulike tidsintervall.
Resultatene viste at stressnivået i fisken holdt seg på omtrent samme nivå rett etter fangst og i løpet av lagringen, men med en tendens til å øke noe de første timene.
De fant derimot en kvalitetsforskjell på fisken som var lagret i vanntanker med oksygen, og de som hadde ligget i tørrtank.
– Både studiene som er gjort i dette prosjektet og andre studier viser at fisk som er levende ved bløgging får hvitere fiskekjøtt, noe konsumentene etterspør. Holdes fisken levende i vannfylte tanker med tilgang på oksygen vil altså forutsetningene for å produsere hvitere fisk være tilstede i større grad enn ved tradisjonell lagring i tørrtank, sier Digre.

Den enes død kan bli den andres skade

Bedøving viste seg å gi fordeler for flere enn fisken: I dag bløgges fisken ofte manuelt. Det er en farlig og tung jobb for fiskeren.
– Om fisken bedøves før bløgginga med en elektrobedøver, vil det gi gevinst både for fisken, og for fiskeren. Han eller hun må i dag håndtere sprellende fisk, og det er ikke alltid trygt når man har en skarp kniv inne i bildet, sier Hanne, og legger til at det faktisk har skjedd dødsulykker i forbindelse med bløgging av fisk på båt.
Bedøvelse bidrar altså til å gjøre jobben enklere og mer effektiv. Dette gir også bedre produktkvalitet fordi fisken kan bløgges før blodet begynner å koagulere. Og det er enkel teknologi å ta i bruk:
– Vi mener at prosjektet har gitt oss gode resultater og viktig ny kunnskap. Elektrobedøveren er enkel å montere og kan plasseres over transportbåndet ombord i en tråler, er verken dyrt eller vanskelig, og gir stor effekt for både arbeidsmiljø, produktkvalitet og dyrevelferd. Vi så at dette fungerer svært godt på torsk og hyse, men at den ga oss noen utfordringer på sei, avslutter Hanne Digre.
Prosjeket er finansiert av Norges Forskningsråd og Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond.

Dette er forskernes resultater:

Kortidslevendelagring av fisk før avliving:

• Ved korte tauetider og forholdsvis små fangster oppnår man en overlevelse på 50-80 prosent for torsk (tetthet i tanken varierte fra 120 til 550 kg/m3)
• Fiskedybde har innvirkning på overlevelsesgrad. Jo grunnere vann – jo bedre overlevelse.
• Stressnivået i fisken så ut til å være lavere rett etter fangst enn etter lagring levende i tanken
• Filetene var hvitere for levendelagret fisk og fisk som ble bløgget rett etter fangst sammenlignet med fisk som var lagret i tørrtanker før sløying.

  Elektrobedøving av fisk:

• Spenning på 40 V DC er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende immobilisering og lettere håndtering i forbindelse med videre prosessering (bløgging/ sløying/ hodekapping) for hyse, torsk og sei.
• Tre elektroderekker på bedøveren (strømbelastning i 4 – 6 sek) er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende immobilisering.
• Elektrobedøving av sei førte til ryggknekk og bloduttredelser på mellom 10 og 40 prosent av fisken, men faren for ryggknekk var mindre ved bedøving av stresset/utmattet fisk (sei) enn ved bedøving av ustresset fisk. Det jobbes med å endre strømparametrene på elektrobedøveren (eks. forandre strømpulsen ved å endre frekvensen – alternere mellom lav og høy frekvens). Det er tidligere vist at det er en sammenheng mellom frekvens og tilbøyelighet for ryggknekk på laks.