Vil lage klær på Devoldfabrikken igjen

Gjennom 150 år ble det drevet tekstilindustri på Devoldfabrikken før produksjonen ble lagt ned i 2003. Tidlig på 1950-tallet var hele 770 arbeidere i sving med å lage alt fra klær til møbelstoffer og tepper.

Slik blir det nok aldri igjen. Men Flakk-familien har et klart mål om å flytte tilbake produksjon fra utlandet.

– Vi starta med reiseliv for å erstatte arbeidsplassene vi måtte legge ned i Langevåg, forteller Knut Flakk og legger ikke skjul på at han gjerne ser pendelen svinge tilbake.

Denne artikkelen er tidlegare blitt publisert i NETT NO-magasinet, og er åpen også for ikke-abonnenter. Les hele magasinet her.

Involvert i Sykkylven-prosjekt
Nå er det en ny generasjon som står ved roret i familiekonsernet. Da det nye Devold-merket O.A.D. ble lansert, var det datteren Maria Flakk som hadde regien.

Produksjonen av de eksklusive ullklærne som i dag skjer i Italia, er på litt sikt høyaktuell for hjemflytting. Hun forteller at de «ser på ny teknologi» og er involvert i et prosjekt med en strikkemaskin i Sykkylven.

– Ting skjer litt etter litt og vi håper å kunne etablere et miljø for håndverket strikking igjen her hjemme. Det vil være kjempekult – også for genserne, forteller Maria Flakk.

– Ekstremt komplekse maskiner

Arbeidet skjer i regi av selskapet 3D Knitting & Technology, der også Ekornes og Sandella-fabrikken er blant aksjonærene.

– Det er ekstremt komplekse maskiner og vi trenger å lære den kunnskapen som trengs for å håndtere teknologien, forteller hun.

Det er jobba med Sykkylven-prosjektet i rundt 20 år og Flakk forteller at det først er de siste årene at de har klart å utnytte den på rett måte.

– Foreløpig er vi ikke kommet dit at vi kan strikke tre-nåls tykke gensere på sånne maskiner, men det er en del av det vi jobber med, forteller Maria Flakk.

Tettstrikka klær i øvre prissjikt
Navnet til det nye klesmerket O.A.D., er henta fra grunnleggeren av tekstilfabrikken, Ole Andreas Devold. Plaggene er inspirert av historia med tett strikk som kunne beskytte mot regn og vind ute til sjøs.

Samtidig som automatisering åpner for produksjon i Norge, må fortsatt noe arbeid gjøres for hånd.

– Siden det er et merke i øvre prisklasse, kan vi ta i bruk håndverk på en annen måte enn i andre segment. Her har ingenting gått på bekostning av kvalitet eller bærekraft, sier hun.

Det gjelder alt fra materiale, til hvordan dette er produsert og håndtert av leverandørene.

Kan ryke grunna økt skattetrykk
Det økte skattetrykket Støre-regjeringa legger opp til, er imidlertid en mørk sky som truer utviklinga med hjemflytting og lokal verdiskaping, påpeker Knut Flakk.

Med skjerpa formue- og utbytteskatt har allerede bedriftseiere fått økt skattebyrden betydelig. Samtidig er det foreslått økning i arbeidsgiveravgifta.

– Voldsomme skatteøkninger slår beina under norsk konkurranseevne og vil kunne bety full stopp i planene om hjemflytting av produksjon til Norge, sier han.

Denne artikkelen er tidlegare blitt publisert i NETT NO-magasinet, og er åpen også for ikke-abonnenter. Les hele magasinet her.