Fiskebåtar foto Bernt Brandal
ADVARSEL: Styreleder i Fiskebåt Vest, Paul Harald Leinebø, advarer mot å endre fordelingen av fiskekvotene mellom ulike grupper i fiskeflåten. Foto: Bernt Brandal
Synspunkt

Den havgående flåten er viktig for Møre og Romsdal

En stabil fordeling av kvoter mellom de ulike gruppene i fiskeflåten har tjent både næringen og landet vel. Vi kan ikke endre fordelingen uten at denne finjusterte balansen og helheten blir svekket, skriver styreleder i Fiskebåt Vest, Paul Harald Leinebø.

Villfisknæringen er for viktig til at vi skal drive med politiske eksperimenter.

Dagens arbeidsdeling sikrer at alle ressursene blir tatt i bruk, og at det er tilgang på norsk høykvalitets råstoff gjennom hele året. Slik er Norge også til stede med norske produkter i alle de viktige markedene – og sikrer riktig pris på den verdifulle villfiskressursen 365 dager i året. Dette er god fiskeripolitikk, god markedspolitikk og god forvaltning, som ikke må endres.

Betyr mye for Møre og Romsdal
Den totale verdiskapingen i fiskerinæringen inkludert ringvirkninger var på nesten 23 milliarder kroner i 2019, og næringen har 15 500 sysselsatte direkte i fiskeriene og i leverandørbedriftene. I Møre og Romsdal var den direkte årlige verdiskapingen 4,3 milliarder, og ringvirkningene ble vurdert til omlag 900 millioner, det vil si 5,2 milliarder totalt. Målt i verdiskaping og ringvirkninger av fiskeri er Møre og Romsdal Norges viktigaste fiskerifylke. Den havgåande flåten over 28 meter i Møre og Romsdal besto i 2019 på 67 fartøy, og totalt landet disse fisk for ein fangstverdi på 4,66 milliarder kroner.

Den havgående flåten over 28 meter utgjør fem prosent av antall fiskefartøy, men står likevel for minst 60 prosent av all verdiskaping i fiskerinæringen.

Garantisten for en levedyktig norsk fiskeindustri
Den havgående flåten sikrer råstoff og er garantisten for at vi kan ha en levedyktig norsk fiskeindustri. Fartøyene fanger og leverer fisk av høy kvalitet året rundt. De viktigste og mest lønnsomme fiskeslagene er torsk, hyse, sei, makrell og sild. Men også arter som kolmule, lodde, tobis, snabeluer, lange, snøkrabbe og reker er viktige for verdiskapningen og aktiviteten langs kysten. Uten en havgående fiskeflåte vil mange av disse ressursene ikke bli utnyttet.

Høyteknologiske arbeidsplasser og god rekruttering

Norske havgående fiskefartøy er høyteknologiske, og rederiene er fremst innen forskning og utvikling. Samspillet mellom fiskeflåten og verfts- og utstyrsleverandører har gjort Norge verdensledende på maritim teknologi. Eksport av denne teknologien gir mange arbeidsplasser langs kysten.

Rekrutteringen til fiskeryrket er svært god, og flere kvinner søker seg også til fiskeryrket. Det vitner om at verdiskapingen på havet også kommer de ansatte til gode, og at ungdom setter pris på ordnede arbeidsforhold der de kan planlegge hverdagen sin. Den havgående flåten tilbyr attraktive, helårlige og trygge arbeidsplasser, med høy standard, gode arbeidsvilkår og god lønn. Lærlinger søker seg til den havgående flåten fordi de der får tatt i bruk den kunnskapen de har med seg fra skolebenken, og får mulighet til å fortsette utdanningen på høyteknologiske fartøy.

Verdiskapingen pløyes tilbake til lokalsamfunnene
Den norske fiskeflåten sikrer at verdiskapningen kommer hele kysten til gode. Fiskeflåten består av flere tusen lokalt eide bedrifter. De pløyer verdiskapningen tilbake til lokalsamfunnene de springer ut av og de bidrar med ringvirkninger, sysselsetting og bosetting i norske kystkommuner. Den havgående flåten sikrer mange livskraftige kystsamfunn.

Avgjørende for å håndheve norsk suverenitet
Den havgående flåten spiller en sentral rolle for Norge som sjømat- og havnasjon, og er avgjørende for at Norge kan høste fiskeressursene i hele jurisdiksjonsområdet og internasjonalt farvann i Arktis. Fiskeflåtens bidrag til felles forvaltning av fiskebestandene i Barentshavet har bygd tillit mellom Norge og Russland, og spilt en viktig rolle på andre sentrale politikkområder i nordområdene. Havfiskeflåtens tilstedeværelse og aktivitet i de norske havområdene har vært avgjørende for å håndheve norsk suverenitet, og har bidratt til å sikre råderetten over store havområder og ressurser, både over og under havbunnen.

God arbeidsdeling mellom de store og små
Det er en god og viktig arbeidsdeling mellom de ulike flåtegruppene i dag, fra små kystfartøy til de store havgående fartøyene. En framforhandlet kvotefordeling mellom fartøygruppene, som har ligget fast i 25 år, sikrer at alle tilgjengelige ressurser utnyttes over store geografiske områder, på forskjellige vanndyp og til ulike årstider. Arbeidsdelingen tar hensyn til en rekke ulike forhold som variasjon i de årlige norske totalkvotene, markedsforhold og utenrikspolitiske forhold. De særskilte forholdene i næringen, med skiftende kvotegrunnlag og markedsforhold, gjør at stabiliteten i de politiske rammevilkårene blir ekstra viktig. Usikkerhet vil ramme investeringene og aktiviteten langs kysten og ikke minst det grønne skiftet. Kvotefordelingen mellom de ulike fartøygruppene må derfor ligge fast.

Bærebjelkene i fiskerinæringen er havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven. Omstilling innenfor stabile rammer er det som sikrer at fiskeflåten fortsatt kan bidra til fellesskapet gjennom verdiskapning, attraktive arbeidsplasser og verdens beste ressursforvaltning.

Publisert: 16.09.2021 09:19

Sist oppdatert: 16.09.2021 12:22

Mer om
Annonsørinnhold