Et stusselig maritimt klimabudsjett

Som vanlig slipper regjeringen årets statsbudsjett midt i høstferien. I år er det oss folk i vest sin tur å skumme gjennom på høstfjellet for å se om valgløftene blir holdt og hvem som kan sprette champagnen. For klimaet er det ingenting å feire:

Regjeringen hopper bukk over klimasatsingen i maritim sektor.

«Min hånd er ikke stusselig»
Ikke bare går budsjettet direkte imot EU som satser hardt på grønn, maritim omstilling og bruker alle kvoteinntektene til å kutte utslipp. Den norske regjeringen setter sjøfartens konkurranseevne mot landeveien, innfører dobbeltbeskatning på CO₂-avgifter, som rammer skip som seiler med norsk flagg i norske farvann ekstra hardt. Samtidig ser vi ikke snurten av tilbakeførte kvotemidler til næringen. Dette betyr at Norge som maritim nasjon vil tape terreng, dag for dag.

Under partilederdebatten under Arendalsuka i 2023 stilte Fredrik Solvang spørsmålet om hvem som trodde at regjeringen ville bidra til å nå klimamålet for 2030. Den eneste som rakte opp hånden var statsminister Jonas Gahr Støre, ledsaget av kommentaren, «min hånd er ikke stusslig».

Spoler vi fram til i dag, er det åpenbart at klimamålene bare er å se langt etter. Og med det, er det ikke mangel på sterke reaksjoner fra alle deler av det politiske miljøet. Også næringslivsorganisasjonene er samstemte om at klimaet er årets budsjettaper.

«En tapt mulighet» sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide. Han sikter til den maritime næringens muligheter til å nå klimamålene, og mener næringen står i fare for å miste ledelsen innen utvikling av grønne maritime løsninger. Stusslige greier, altså.

Fra preik til handling
Regjeringen har i egen plattform pekt på maritim sektor som et satsingsområde for å utvikle klimavennlige løsninger. Da er vi avhengige av stabilitet, forutsigbarhet og gode rammebetingelser.

Det er fraværende i årets budsjett.

Investeringer i maritime næringer handler ikke om å skape lønnsomhet i morgen. Vi har blikket mot horisonten når vi investerer. Det må vi ha, fordi investeringene er store og de går over flere år. Da er vi avhengige av at vi kan danne oss et bilde om at investeringen er lønnsom på sikt. Det får vi ikke med det budsjettet regjeringen legger opp til.

I Norwegian Electric Systems og våre søsterbedrifter i Hav Group har vi i årrekker investert i utvikling av ny teknologi og nye løsninger. Brenselsceller til ny grønn energi, skipsdesign som er optimalisert for værforhold og rute, energiløsninger og digitale verktøy som er optimalisert for skipets ytelse.

Løsninger som har gjort Havila Capella til verdens første passasjerskip som seilte utslippsfritt inn og ut av våre verdensarvfjorder, fire år før det opprinnelige vedtaket skulle være gjeldende. Teknologi og løsninger som skulle gi et konkurransefortrinn. Nå er også dette vedtaket og løftet utsatt.

Norske maritime bedrifter og rederier er i en posisjon til å ta gull internasjonalt og ri den grønne bølgen. Forutsetningen er at rammevilkår og strategien opprettholdes.

Det må vi med tungt hjerte innse at budsjettet for 2025 ikke gjør.

Av Siv Remøy-Vangen, administrerende direktør i Norwegian Electric Systems